>- Her kommer Andresen inn på noe av kjerna. - Jeg mener at en etter en
>revolusjon (i den fasen som kalles
> sosialisme) må undertrykke borgerskapet som vil gjøre forsøk på en
>kontrarevolusjon, og som vil utnytte
> demokratiske rettigheter til dette formålet dersom vi gir dem muligheten.
>- Når samfunnet er blitt klasseløst,
> vil naturlig nok også demokratiet være for alle. - Jeg er altså i
>motsetning til Andresen leninist og enig i Lenins
> analyser på dette punktet.
Altså - du tror at borgerskapet vi bruke demokratiske metoder vi vinne
etter en revolusjon?
Hvis ikke sosialismen klarer testen med borgelige demokrater, vil jeg ikke
ha den - vi skal da ha flerparten av folket med oss i en revolusjon?
En revolusjon utført av et mindretall er vel ikke da en revolusjon lenger,
men et kupp?
_Dette_ tror jeg er kjernen i problemet - det har vært en tendens i AKP(og
liknende) kretser til å tro at revolusjonen:
a. Foretaes av noen andre (folket), og at da Partiet skal stå fram fra sitt
indre eksil med Revolusjonsplanene sine klare og vinne støtte blandt folket
eller
b. Foretaes av Partiet _på vegne av_ folket.
Begge deler er scenarier der et lite parti som tror at de vet hva som er
best for andre, og gjør dette på vegne av andre.
Dette høres mer ut som Kristelig Folkeparti enn et revolusjonært parti... :)
Vi må huske at Lenin drev med revolusjon i en annen tidsalder på et helt
annet sted. Kan Lenin's revolusjons-strategi fra et samfunn som stort sett
var et føydalsamfunn der få kunne lese og følge med på det som skjedde
overføres så å si direkte til dagens interansjonale, kommunikasjonssamfunn?
Det tror ikke jeg.
-- Morten Dreier NTNU - Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap avd. Lade http://www.ifi.ntnu.no/~mdreier