Det BØR de være.
Den såkalte år 2000-problematikken ("Y2K") viser med full tydelighet
at det sosiologiske begrepet "risikosamfunnet" bør tas på alvor i dag.
Men i hvilken grad vurderes og kalkuleres det med slike og andre
utilsiktede virkninger når dagens (demokratiske?) samfunn utvikler,
innfører og tar i bruk ny teknologi?
(Parantesen gjelder vanlige folks muligheter til å påvirke slike prosesser.
I Norge har vi nylig/endelig fått et Teknologiråd som skal fremme en slik
utvikling (jf. et innlegg jeg skrev her om dette i vår), men hvor mange har
hørt om det? Jeg sendte i vår et brev til lederen for rådet med spørsmål
om valg av problemstillinger, metoder osv, men har ennå ikke fått noe svar.
Kanskje KK kan følge opp dette?)
Er det i det hele tatt NOEN som har oversikt over hvor mye bare
denne (idiotiske!) år 2000-problematikken har kostet i krone og øre,
bare i Norge? Telenor har alene brukt over en milliard kroner...
Det viktigste spørsmålet er kanskje likevel hvor mye penger russerne
og andre "fattige atommakter" har brukt for å hindre de helt store
katastrofene. Amerikanerne har brukt ufattelige summer, og jeg har lest
at det nå bygges en stor bunkers i nærheten av det hvite hus, hvorfra ulike
sentrale funksjoner skal styres og koordineres over i det neste året.
Den norske sosiologen Stein Bråten lanserte allerede omkring 1980
begrepet "nettsamfunnet", som en overskridende syntese mellom
"nærsamfunnet" (Gemeinschaft) og "organisasjonssamfunnet" (Gesellschaft)
-- tildels tuftet på ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I
avslutningen av sin bok "Modeller av menneske og samfunn" fra 1981,
skriver han frimodig og profetisk:
”Jeg spår uansett en overgang til et nettsamfunn (...) Om tyve år
– år 2001 – foreligger det erfaringsgrunnlag nok til å kunne forkaste
disse enkle spekulasjoner, hvis vi da ikke i mellomtiden er blitt rammet
av en ytre katastrofe som kaster om kull alle slike gjetninger”.
Vel, den som lever får se!
Mvh. Bjarne Nærum