Som du påpeker var det kanskje litt forskjellige linjer i KK-redaksjonen.
Hvis vi leser det litt "kremlinologisk" var vel Astor Larsen mer
pro-storalbansk enn Peter M. Johansen:
> Jeg leste avisbunken om igjen og fant en del stoff så jeg går med på at
> kritikken kanskje er urettferdig. Men jeg ble egentlig mest provosert av
> Astor Larsens artikkel den 12. august side 3 ("Kosovo etter bombinga") der
> han f.eks. sier at ideen om en multietnisk regjering i Kosovo er dødfødt,
> og at situasjonen "er dobbelt meningsløs også fordi den internasjonale
> styrken hindrer kosovoalbanerne å opprette en egen stat, eventuelt å slå
> seg sammen med Albania. Ikke merkelig at kosovoalbanerne har begynt å rette
> sinnet sitt også mot Kfor-soldatene."
I fortsettelsen:
> Dette tolker jeg dithen at KKs utenriksredaksjon støtter et etnisk rent
> Kosovo og et Stor-Albania, i likhet med KLA (ellers ville vel ikke AL bruke
> ordet 'meningsløs'). USA/NATO synes også i praksis å å støtte et etnisk
> rent Kosovo, tross retorikk om det motsatte. Og da er det jo i bunn og
> grunn ikke så langt politisk mellom NATO og KKs utenriksredaksjon i denne
> saken. Hvis jeg har forstått Jan Hårstad rett, har dette også vært hans
> poenger i en del innlegg til KK.
>
> Etnisk rene nasjoner er vel ikke noe for sosialister å applaudere?
kommer vi inn på det mest interessante i diskusjonen; sosialisters holdning
til nasjonalisme. Sånn som jeg vil definere nasjonalisme kort som en
politisk retning setter den nasjonen frem som den grunnleggende sosiale
enheten, og går inn for en klar sammenheng mellom nasjon og stat. Dette
mener jeg at sosialister aldri kan støtte. Vi går imot enhver form for
nasjonal undertrykking og støtter opprør mot det, men den etnisk rene
nasjonalstaten er en forkastelig idé. Den medfører i sin konsekvens alltid
undertrykking av minoriteter og etnisk rensing der folk bor blandet, og det
er jo de fleste steder på jordkloden (unntatt Island kanskje). Forsøkene på
å lage nasjonalstater utav Jugoslavia ble den største katastrofen Europas
folk har opplevd siden andre verdenskrig.
Min kritikk av KLA går først og fremst på dette forholdet. De tendensene
innad i KLA som støttet en multietnisk statsdannelse ble fort skjøvet ut
over sidelinjen og erstattet av en uhellig allianse av gamle
nazi-kollaboratører og hoxha-itter, forent av stor-albansk nasjonalisme.
Jeg mener denne kritikken er viktigere enn den mange KLA-kritikere på
venstresiden - bl.a. KK, IS, Jan Hårstad og Friheten - fremførte; at de
allierte seg med NATO-imperialismen. Selvfølgelig må vi advare mot at
"frigjøringsbevegelser" allierer seg med imperialistene og blir brikker i
deres spill, kurderne har fått oppleve hvordan det kan gå. Men hvis vi
opphever dette til et overordnet prinsipp kan det bli vanskelig å orientere
seg. Under krigen fikk den norske motstandsbevegelsen tung hjelp både fra
engelsk og russisk imperialisme. Var Asbjørn Sunde bare en reaksjonær
banditt som gikk stor-russernes ærend? Når man er i krig og er truet på
livet tar man de våpnene man får. Både Tito og Ho Chi Minh mottok praktisk
og moralsk støtte fra vesten i perioder. (Nå var nok f.eks. sistnevnte en
god banditt, som bl.a. regelrett slaktet vietnamesiske marxister som ikke
støttet ham - så det gjelder å holde tungen rett i munnen.)
Dette er vanskelige spørsmål, men så lenge KLA fremsto som rene
nasjonalister og i praksis har vist at de også er tilhengere av brutal
etnisk rensing kan vi ikke gi dem politisk støtte. De bøe bare nok en
omdreining på brodermords-spiralen.
bård s.
-- Bård Sandstad baarsan@online.no 55 31 95 99 920 36 073