Re: Socialisme og demokrati

Arne Eriksen (arne@trollnet.no)
Tue, 15 Jun 1999 23:40:38

At 21:25 15.06.99 +0200, Mathias Bismo skrev:
>Ett av to må gjelde for Eriksen
>
>1) Han har ikke skjønt hva jeg mener
>2) Han har ikke noe ønske om å forstå meg (og Paul Brosche)
>
>Om det er 2) som stemmer, ber jeg ham si det rett ut, så kan jeg slippe
>mer av dette. Om det derimot er 1) som stemmer, så sender jeg et
>"arbeidsdokument" eller hva du skal kalle det til noe jeg håper kan bli
>noe mer etter hvert. Og vær så snill - ikke forsøk å "nagle meg" ved å
>vise til spredte sitater, tatt ut av sin sammenheng, jeg har ytret før
>på forumet.

Kommentar:
Om Mathias Bismo er i tvil om hva jeg har skjønt eller vil skjønne, er
derimot jeg overbevist om at han har skjønt hva jeg siktet til og har ment.
Jeg skal la være å rippe opp i diskusjonen om hvorvidt konsentrasjonsleire
kan godtas under sosialismen. Men så vidt jeg skjønner av det vedlagte
notatet, mener Mathias Bismo nå at demokrati, i form av muligheten for
arbeiderklassen å velge og kalle tilbake sine representanter, kan være en
bestanddel av sosialismen, men ikke er en nødvendig betingelse.

Det problematiske med Bismos oppfatning kan sammenfattes i hans formulering
om forskjellige typer sosialisme:
"" Sosialismen inntrer i det arbeiderklassen tar makten
fra borgerskapet og innfører sitt herredømme over borgerskapet. Som et
klasseherredømme, tar det ikke nødvendigvis en demokratisk form. Om vi
holder oss til et strengt begrepsapparat, betyr det at det sentrale ikke
er hvilken personlig makt hver enkelt arbeider besitter. Det sentrale er
i hvilken grad det er arbeidernes økonomiske interesser som settes i
forgrunnen. Det kan skje både på despotisk og demokratisk vis.""

Kommentar:
Vil ikke en "despotisk sosialisme" innebære en undertrykking også av
arbeiderklassen, som i Sovjet? Kan det tenkes en form for sosialisme der
arbeiderklassen er undertrykt? I så fall blir sosialismen en rein økonomisk
kategori, hevet over politikken, en gjenstand for sosiale ingeniører som
definerer hva som til en hver tid i praksis er arbeiderklassens økonomiske
interesser - uten plagsom innblanding fra arbeiderklassen. Klassekampen
er opphevet og avsluttet, despoten definerer og ivaretar arbeiderklassens
interesser.
Bismo rettferdiggjør sin forståelse ved at han angivelig holder seg til et
"strengt begrepsapparat". Hvilket begrepsapparat er det som godtar
kombinasjonen av despoti og sosialisme?

Når Mathias Bismo godtar en despotisk styreform som sosialistisk, kan i
verste fall overgrep også mot arbeiderklassen aksepteres, i sosialismens
navn, siden arbeiderklassen er fratatt politisk makt og innflytelse. Av
hvem? Av en despot som Mathias Bismo aksepterer kan ivareta
arbeiderklassens økonomiske interesser.

Dette ble vanskelig. Kanskje har jeg misforstått Mathias Bismo også denne
gang?

vh

Arne Eriksen