>En del folk på forumet ønsker at serberne skal betraktes som individer med
>individuelt ansvar.
>Mitt spørsmål blir da. Er det sånn at overgrepene i Kosovo ble gjennomført
>av frittstående uavhengige individer eller var det grupper av mennesker som
>gjennomførte samordna planlagte operasjoner?
>Var det sånn at Norge ikke deltok i krigen, men at det var individuelle
>norske flygere som deltok som individer?
>Var det sånn at USA ikke deltok i krigen, men at det var individulle flygere
>som deltok som individer?
>For meg blir dette tullete. Når ei folkevalgt regjering setter igang et
>felttog, blir det sjølsagt tullete å snakke om individuelle overgrep når den
>samme regjeringa ikke straffer overgrepene.
>Hadde regjeringa i Beograd stoppa overgrepene og straffa utøverne, ville det
>vært mulig å snakke om forbryterske enkeltindivider. Men det skjedde ikke.
>Regjeringa og den serbiske befolkninga greip ikke inn, men applauderte
>hendelsene. Det er dette som vil bli huska. Dersom det kosovoalbanske folket
>eller deler av det vil kreve en form for hevn, er det helt naturlig.
>Hvorvidt man vil kalle dette rasisme mot det serbiske folket, må man
>virkelig tenke over hvilke forbryterske handlinger den statlige hæren og
>andre halvstatlige grupperinger har utført mot det kosovoalbanske folket.
>Omfavnelsen mellom det høyreekstreme miljøet som sender leiesoldater til
>serbernes krig, NKPere og Sigurd Lydersen burde virkelig få noen klokker til
>å ringe.
Kai reiser her en uhyre viktig diskusjon, som allerede er blitt ført mange
ganger, ikke minst i forbindelse med Nürnbergprosessene. La meg bare kort
stille noe motspørsmål:
1) Var det altså rett av Eichmann og andre, når de frala seg sitt personlige
ansvar for sine handlinger ved å henvise til ordre fra Hitler og den
kollektive tyske skjebnen? Domstolen dengang mente nei. Bråthen mener
åpenbart at de var uskyldige, hvis Tyskland hadde vunnet krigen, og at det
var rimeligt å henrette enhver tilfeldig tysker som stedfortreder for
Eichmann. Her er faktisk Bråthen enig med Eichmann, når denne vil
forflyktige sitt ansvar.
2) Hadde den individuelle flygeren som fløy bombeflyet over Hiroshima intet
personlig ansvar? Historisk sett mente piloten på Enola Gay selv at han
hadde et slikt ansvar, og påtok seg det. Den amerikanske staten belønnet ham
ved å erklære ham sinnsyk. Bråthen klapper åpenbart for det. En liknende
skjebne er overgått den israelske atomtekniker Mordechai Vanunu. Det er en
skam at ingen norske eller andre flygere, eller at så få serbere har vist et
tilsvarende moralsk mot som disse to. Men det betyr ikke at alle dermed er
like skyldige.
3) Vil likevel Bråten fortsatt frata alle MENNESKER som han mener å kunne
utnevne til serbere (ut fra hvilke kriterier?) sitt personlige ansvar for
sine handlinger ved å overføre ansvaret på den serbiske nasjonen/staten?
Hvis så: er da ikke alle mennesker som lever under USAs atomparaply
kollektivt ansvarlige for Hiroshima, napalm i Vietnam osv.? Er da ikke alle
russere kollektivt ansvarlige for tvangskollektiviseringen og
Moskvaprosessene, inklusive ofrene, de henrettede selv? De tyske jødene blir
ansvarlige for mordet på seg selv qua tyskere (de protesterte jo ikke, da
Hitler ble valgt) osv. Ser ikke Bråthen hva for noe selvmotsigende og
livsfarligt sludder han roter seg ut i?
Bråthen bryter ganske enkelt med et sentralt prinsipp i enhver
rettstatstenkning: enhver er uskyldig, inntil det motsatte er bevist, og
erstatter det med nazi- eller Milosevitj-prinsippet: enhver, som har en viss
nasjonalitet er skyldig i kraft av det, hvis flertallet av hans nasjon
støtter et visst regime. Men dermed blir hele det humanistiske skyldbegrepet
opphevet og barbariet innført. Blodhevnen og vilkårligheten erstatter
retten. Jødepasset gjeninnføres og rettsløsheten blir legio. Milosevitj har
vunnet.
Karsten Johansen