Sosialisme og demokrati
Arne Eriksen (arne@trollnet.no)
Sat, 12 Jun 1999 11:05:20
At 01:23 12.06.99 +0200, Mathias Bismo skrev:
>
>Men fremdeles er spørsmålet: Hva er sosialisme? Jeg står sånn cirka på
>Paul Brosches fem punkter i dette henseende:
>
>1. man måste se om det finns en arbetarklass, som måste sälja sin
>arbetskraft för att få sitt uppehälle
>2. man måste se efter som det finns en kapitalistklass, som köper denna
>arbetskraft.
>3. om det inte finns en kapitalistklass, så måste man se efter om det
>finns en nomenklatura, eller en byråkratklass, eller "socialistiska"
>tjänstemän, som i praktiken köper denna arbetskraft
>4. man måste se efter om inte trots allt finns en reservarmé av
>arbetslösa, och om denna arbetslöshet döljs under diverse "lull-lull"
>5. man måste se efter om samhället på sikt utvecklas, till ett klasslöst
>samhälle. även om det naturligtvis kan ske steg bakåt.
>
>Hvis man er enig i at kapitalismen er en samfunnsformasjon, så må man se
>hva denne samfunnsformasjonen kan si i forhold til disse kravene.
>Poenget er at disse kravene ikke lar seg forene med kapitalisme.
>Kapitalismen er eliminert - det må dreie seg om en annen
>samfunnsformasjon, dvs. en annen (skjematisk sagt) økonomisk basis.
>Dette er i seg selv en kvalitativ endring.
>
>Derfor mener jeg man ikke kan snakke om "mest sosialistisk". Enten er
>kravene oppfylt, eller så er de ikke det.
Kommentar:
Paul Brosches fem punkter sier ingenting om arbeiderklassens muligheter til
å velge og tilbakekalle sine representanter i styrende organer, det
demokratiske aspektet ved sosialismen. Det har jo mange ganger vist seg i
teori og praksis at kommunister og sosialister har syntes dette var
fullstendig overflødig, nærmest bare kosmetikk på overbygningen, i
samfunnsformasjoner på antatt rettlinjet vei mot sosialismen.
Punkt tre hos Paul Brosche kan kanskje indirekte tolkes slik at det ikke
skal eksistere et nomenklatur som hersker over arbeiderklassen, og at
arbeiderklassen dermed må ha innflytelse ved valg over hvem som besetter
overordnede stillinger. Men siden dette ikke er eksplisitt nevnt verken av
Paul eller Mathias, våger jeg spørsmålet om hvordan sosialismen forholder
seg til demokrati, eller er det tilstrekkelig at et parti av sosialistiske
teknokrater gjeter arbeiderklassen framover mot sosialismen, - enten de
ulærde proletarene (massene) vil eller ikke? (Når de ikke vil, konkret ved
at de mener noe annet enn det styrende partiet, er det som kjent
"borgerlige elementer" som påvirker dem). Sosialismens forhold til
demokrati bør nevnes eksplisitt, med de erfaringene vi hittil har fått
oppleve.
vh
Arne Eriksen