Hvordan gjøre Klassekampen bedre - en kommentar til Gerd von der Lippe
Debatten om Klassekampen i Klassekampen blir mer konstruktiv for hver
dag. Det er tydelig at lesere på begge sider i striden har kritikk av
linja som har utvikla seg i avisa. Jeg er som Gerd von der Lippe
optimister - ut av denne striden kommer ei bedre avis!
Og Gerd har så absolutt rett i at Klassekampen trengs som ei daglig dose
mot all den andre påvirkninga som er i samfunnet.
Men da må Klassekampen inneholde motgift. Vi trenger ikke ei avis som
blir kjedelig og tannløs, ei avis som blir så opptatt av å være for
"hele venstresida" at den ikke tør å fornærme noen. Jeg ønsker på ingen
måte at Klassekampen skal være AKPs talerør. Vi som har vært med på å
bygge opp Klassekampen har ikke gjort det for at vi skal ha ei avis som
snakker oss etter munnen og ikke utfordrer oss. Men problemet med
Klassekampen er at den ikke lenger utfordrer noen. Klassekampen skal
være avisa til ungdommen, kvinnene, arbeiderklassen, distrikta,
EU-motstanderne, til alle progressive.
"Alle" er enige i at Klassekampen er for dårlig, den må bli mer
spennende. Det er jo et paradoks at mange, ikke bare underskriverne av
det ene eller andre oppropet, kaster seg over Klassekampen for tida for
å følge med i denne debatten. Endelig skriver avisa noe spennende igjen!
Det viser et enormt engasjement for avisa. Og det er bra, sjøl om vi er
uenige.
Gerd foreslår at det i avisa skal være ei spalte med knallkorte referat
fra aktiviteter i distriktene. Men Gerd, jeg trur ikke det er løsninga.
For meg har det lenge vært et problem at Klassekampen mer og mer blir ei
Osloavis. Og jeg forstår at det blir sånn, etter fem år i Oslo har jeg
forstått at Oslo er et svart hull som trekker all energi til seg og ikke
slipper noe ut igjen.
Men nå er det nå engang slik at det som er mest spennende her i landet
skjer utafor de store byene. Hvorfor kan ikke Klassekampen ha artikler
om avfolkinga, samt analyser om hvorfor det er slik, hvorfor kan ikke
Klassekampen skrive om politikken som lå bak at områder i Norge blei
erklært som fraflyttingsområder, og følge opp med åssen det har gått i
disse områdene. Og om Klassekampen ikke har råd til å sende folk rundt i
landet, hvorfor ikke bestille stoff fra oss som bor rundt omkring og som
gjerne skriver gratis. Og vi forstår godt at det må legges kvalitetskrav
på det vi lager, dummere er vi ikke. Det er ikke ei spalte med korte
referater vi trenger, det er analyser og stoff som går i dybden.
Det mest framtredende argumentet mot Jon M. som redaktør er at han blei
lansert på feil tidspunkt. Det er et dårlig argument! Det var ikke Jon
eller styret i avisa eller ledelsen i AKP som valgte hvordan denne
prosessen skulle forløpe. Det var klubben i avisa som provoserte fram ei
krise uka før valget! Arbeidet med å nedsette "et utvalg for å jobbe
fram en strategi for avisa" var helt reellt. Men kunne styret låse seg
til full tillit til Bjerke før denne prosessen i det hele tatt var
kommet i gang? Etter all den kritikken av avisas linje som har vært
reist fra mange forskjellige kanter? Og med den opplagsutviklinga og
økonomien? Jeg mener det ville vært det motsatte av å ta ansvar.
Skal Klassekampen utvikle seg til ei bedre avis er det nødvendig at
diskusjonen om innholdet i avisa skal fortsett.
Derfor er innlegg av Gerds type viktige, de legger grunnlaget for
nødvendige diskusjoner.
Solveig Aamdal