SV: DEN TREDJE AKTOEREN

Pål_Steigan (Pal.Steigan@cappelen.no)
Mon, 6 Oct 1997 21:29:32 +-100

Kjartan mener at jeg er spydig eller polemisk når jeg trekker inn hva
slags motiver den øvrige pressa kan ha for å legge seg så tungt på
redaksjonsklubbens side i kampen om Klassekampen.

Nei. Jeg er verken spydig eller ironisk.
Jeg veit at kampen om avismarkedet er nådeløs og handler om store
penger. Hvis markedsfolka i Dagsavisen ikke ser sin historiske mulighet
til å utkonkurrere Klassekampen, så ville de ikke gjøre jobben sin.

Jeg mener ikke dermed at det ikke også er andre motiver. Det er helt
sikkert folk som trur at de er med i en kamp mot undertrykking av
kolleger. Men du ser sjelden at folks spontane solidaritet får så
velvillige talerør i de borgerlige nyhetsmediene som det vi har
sett i denne saka. Og da må det være lov å spørre om motivet.

Kjartan skriver:
"Likevel: Klassekampen har tradisjonelt hatt en hoy status langt inn i
Akersgata, hvor man har forsynt seg av journalister fra KK i mer enn ti
år. KK er dessuten for liten til å representere noen markedsmessig
trussel mot resten av pressa. Jeg tror at mange journalister utifra et
håndverksmessig kjennskap til avisbransjen, ser at dersom KK skal
overleve, så må man nå fler enn de som bare ønsker seg "ei revolusjonær
sosialistisk avis", men som ønsker seg en avis som faktisk kan fylle
andre hull hvor det du kaller "borgerpressa" forsømmer seg."

Jeg tror du undervurderer hvor stor betydning noen få tusen
abonnenter ville ha for f.eks. Dagsavisen. Hvis man først skal
begynne å diskutere marked, kan man undre seg over hvorfor
det plutselig er blitt mye vanskeligere å utgi ei revolusjonær
sosialistisk avis nå som stemmetallet til RV er dobbelt så høyt
det var i f.eks. 1979. At også andre enn revolusjonære sosialister
bør finne mye av interesse i Klassekampen, er opplagt. Mitt
inntrykk er at svært mange av de folka du snakker om ønsker
klar tale på en måte som dessverre er blitt sjeldnere i KKs
spalter. Jeg ser ingenting ved situasjonen i Norge eller verden
som tilsier at Klassekampen legger seg til høyre i det politiske
landskapet.

Bjerke har de siste par åra bevist at en mer og mer tannløs Klassekampen
snautt nok klarer å overleve med støtte fra grunnplanet. En tannløs
Klassekampen som helt vender ryggen til grunnplanets "søl og møl",
som en redaktørkandidat så klart uttrykte det, ville dø i løpet av meget kort tid.
Det veit man i Dagsavisen. Det veit man i Dagbladet. Jeg trur ikke
flertallet i KK-redaksjonen skjønner dette, fordi de ikke vil se hvor
avhengig de er av den bevegelsen som de nå opplever som en trusel.
Noen av dem har sikkert også trodd på Allerns helt illusoriske planer
om ny og risikovillig kapital fra SV, Nei til EU og småbrukarlaget.

Kampen om Klassekampen er spennende som en thriller. I all god,
gammal krim har det vært vanlig å spørre "qui bono?", dvs. hvem
tjener på det? Jeg tillater meg å ha klare oppfatninger av hvem som
tjener på de skarpe angrepene på AKP og på en journalistikk med
klasseinnretning. Et langt liv har lært meg at illusjoner er en dårlig
veiviser i et samfunn som vårt.

Pål S