AKP ønsker med dette å gi sin saksframstilling av konflikten i
Klassekampen. Av grunner som er redegjort for nedenfor, ville ikke AKP
"brette ut" hele konflikten i valgkampinnspurten. Vi valgte ikke å
tilspisse konflikten da. Redaksjonen brukte KK som kampanjeavis da slaget
sto som hardest. Samtidig tok media redaksjonens versjon av hva striden sto
om.
Når vi kommenterer det som har skjedd i det siste, mener vi det er viktig å
ha i bakhodet at dette dreier seg om en drakamp om hva slags avis
Klassekampen skal utvikle seg til. Dette har pågått over flere år .
Tidligere toppunkter har vært diskusjonene i 1994-95 da Sigurd Allern la
fram sitt forslag om en breiere avis bygd på Nei til EU-fronten, feidene
rundt tidligere kulturredaktør Eivind Røssaak sist høst og vinter, og
forspillet til dagens strid; diskusjonsnotatet til Aksel Nærstad/Paul
Bjerke. Ved alle disse korsveiene har dette vært en debatt som langt ifra
har gått etter skillelinjene AKP mot resten, sjøl om "AKP-spøkelset" har
blitt mana fram ved hver anledning.Vi går nærmere inn på det politiske
innholdet i denne drakampen i slutten av dette innlegget.
Konflikten i høst bunner i at det ikke lenger var tillit mellom redaktør og
et flertall av styret. Det har flere årsaker. Under behandlingen av
Nærstad/Bjerkes diskusjonsnotat i sommer, vant deres syn ikke fram i AKPs
sentralstyre eller på landsmøtet. Det førte til at AKPs styre ønsket en
annen styreleder. Paul Bjerke stilte da AKP overfor et ultimatum: Går
Nærstad, så går jeg. Dette var på våren/forsommeren. Dermed måtte AKP
begynne å tenke på om det var mulig å finne en annen redaktør. Da Nærstad
ble skiftet ut med Rynning Hanssen på generalforsamlingen 11.juni, valgte
Bjerke likevel å fortsette som redaktør.
Ved flere anledninger, på møter der Klassekampen ble diskutert, og det kom
fram kritikk av ulike sider av avisa, ble dette møtt med relativt ampre
oppfordringer om at folk fikk finne seg en annen redaktør.
Diskusjonsklimaet var ikke godt.
Etter en voldsom oppkjøring i Klassekampen foran denne generalforsamlingen,
med diskusjoner og intervjuer, ble det fra 12.juni plutselig øredøvende
taust. Klassekampen valgte ikke å offentliggjøre hvem som hadde blitt ny
styreformann, heller ikke ble det refereret hva generalforsamlingen hadde
vedtatt. Styremøtet 26.juni påpekte dette overfor redaktøren. Likevel kom
det fortsatt ingen offentliggjøring. Bjerke kaller dette nå en
feilprioritering. Vi er enig i dette, men mener at Bjerke aldri har
akseptert at Nærstad måtte gå av. Og at Bjerke fra begynnelsen av ikke
hadde tillit til Rynning Hanssen. Generalforsamlingen er fortsatt ikke
referert i Klassekampen.
Slike samarbeidsforhold ville være umulig i lengden. Styreformannen
fortsatte derfor sonderingene etter en ny redaktør. Dette ble gjort uten å
varsle Bjerke. Å ikke varsle var en feil. Denne feilen har styreformann
beklaget overfor redaktøren og et allmøte i Klassekampen (10.9).
Den 28.august krevde Bjerke og leder av redaksjonsklubben, Torstein Tranøy,
et møte med Rynning Hanssen. De krevde en avklaring på om redaktøren hadde
tillit eller ikke, med en ukes svarfrist. De understreket overfor Rynning
Hanssen at det var veldig uheldig å skape konflikt rett før valget. Rynning
Hanssen oppfattet dette som en trussel.
Den 4. september hadde Rynning Hanssen et møte med Bjerke. I stedet for å
svare på spørmålet "tillit eller ikke tillit", stilte Rynning Hanssen
spørsmålet: Må ikke tilliten gå begge veier? Har du som redaktør tillit til
meg som styreleder?
Den 5 . september var det nytt møte mellom Bjerke og Rynning Hanssen.
Sistnevnte syntes han fikk ulne svar på spørsmåla sine. Bjerke krevde
ekstraordinært styremøte for å få avklart spørsmålet om tillit. Dette var
vanskelig å få til, dessuten hadde styret ordinært møte 15.september.
Redaksjonsklubben fattet 9.9. et vedtak om en avklaring av forholdet mellom
styreformann og redaktør. Dette svaret ble lovet på styremøtet
15.september. Etter redaksjonsmøtet skrev avisene i Akersgata at AKP ikke
ville respektere redaktørplakaten, at AKP ville bestemme alt, helt ned til
layouten i avisa. At AKP helt siden 1979 har markert, både i tale og
handling, at avisa skal drives etter redaktørplakaten, blir glatt oversett.
Er det tegn på ønske om mer kontroll at vi nå går inn for en redaktør som
ikke er medlem av AKP (til nå har alle redaktører vært AKP-medlemmer,
inkludert Paul Bjerke), og at vi sier vi ønsker å skape en situasjon hvor
vi kan redusere vår eierandel til under 50%?
Styremøte 15.9 resulterte i en tre dagers utsettelse for å avklare
tillitsspørsmålet. Møtet vedtok samtidig å gjenta at avisa skal styres
etter redaktørplakaten, at det ikke bør være ei partiavis og en oppfordring
om at AKP redusererer eierandelen under 50%.
Fram til styremøtet 18.9 hadde det ikke lykkes å komme til et kompromiss.
AKP-ledelsen hadde imidlertid uttrykt mistillit mot redaktøren. Rynning
Hanssen foreslo da at Bjerke skulle omplasseres. Bjerke fikk 1 døgns
betenkningstid. Dersom han ikke aksepterte en omplassering til en passende
stilling i avisa, ble han oppsagt. Dette ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer.
Neste styremøte var dagen etter, 19.9. Her ble det meddelt at Bjerke ikke
aksepterte omplassering og var blitt oppsagt. Tilsetting av redaktør ble
drøftet. Rynning Hanssens kandidat var Jon Michelet. Etter mange avbrekk
med møter, blant annet i klubben, kom det til et kompromiss hvor stillingen
utlyses og Carsten Thomassen ble konstituert som redaktør fram til ny
redaktør kan tiltre. Søknadsfrist 29.sept.
Vi erkjenner at vi har arbeidet for å få fram andre redaktørkandidater. Vi
mener det har vært en ansvarlig handling, slik det utvikla seg. Noen
beslutning om å gå inn for redaktørskifte ble imidlertid ikke tatt. Vi
ville avvente drøftingene i strategigruppa, som ble nedsatt i august.
Arbeidet mellom redaktør og styreformann kunne fortsatt. I stedet ble
styret stilt overfor kravet om å vise ensidig tillit i en situasjon hvor
alle visste at tilliten var betinga. Dette framtvang en avgjørelse. Det var
i denne fasen, hvor Bjerke hadde stilt ultimatum at Jon Michelet kom inn på
banen og stilte seg til disposisjon som en som kunne få konflikten ut av
dødvannet. At Bjerke og ett styremedlem ble kjent med at Jon Michelet var
kandidat gjennom media, skyldes praktiske problemer med å få tak i dem når
styreformann gikk runden, ikke bevisste bakholdsangrep som det er blitt
påstått.
Avisa Klassekampen skal i følge vedtektene "drive en seriøs, kritisk
journalistikk med allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle
former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser, samt inspirere og
bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike
forhold ut fra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn". AKP mener at
avisas redaksjonelle linje har bevega seg bort fra dette grunnsynet, særlig
det siste året. Redaktør Bjerke burde derfor ha tatt stilling til om han på
eget initiativ skulle ha gått av i overenstemmelse med redaktørplakatens
bestemmelser fordi han var i uløselig konflikt med avisas grunnsyn og
formål. Det har han ikke gjort, og det er derfor ikke kritikkverdig at AKP
som majoritetseier har engasjert seg i dette.
AKPs ledelse har av mange blitt kritisert for ikke å diskutere, skrive
innlegg, nettopp bry seg. Den har utvikla en tilbakeholdenhet i forhold til
å kommentere hvordan redaktøren og redaksjonen forvalter formålsparagrafen
til avisa - for ikke å bli beskyldt for å styre innholdet, blande seg i
redaktørens arbeid osv. Antakelig hadde det vært mye lettere å bruke
ytringsfriheten på dette området om AKP ikke var majoritetseier. Landsmøtet
i mai vedtok at et ekstraordinært landsmøte skal behandle spørsmålet om
hvorvidt AKP skal utvide aksjegrunnlaget slik at partiets eierandel blir
under 50%. Men det knytter seg betingelser til. Vi ber nok en gang om at
Klassekampen trykker vedtaket.
Vi tror at oppstyret faktisk ikke handler om redselen for kommunistenes
kontroll, men om to ulike strategier for den avispolitiske linja til
Klassekampen. Vi tror at Bjerke og de som støtter han, skjønte at AKP
endelig var villig til å ta på alvor to ting. At det ikke blir noen
aksjeutvidelse uten at avisa ble bedre. Og at dette "bedre" i stor grad
handler om å ta på alvor de sterke oppfordringene og ønskene fra
arbeidsfolk, fattigfolk, ungdom, kulturarbeidere, folk i distriktene, og de
uutdanna og allminnelige, om at avisa skal prioritere deres liv og deres
kamp. Det handler om å være en nyhetsavis som spesielt legger seg i selen
for å bringe fram politiske saker som er viktige i denne sammenhengen. Om å
forfølge og avsløre kapitalismen og alt dens vesen. Om klassekampen i
kulturen og i ideologiene. Kort sagt handler diskusjonen om Klassekampen
egentlig om klasseinnretting.
Dette er ingen ny diskusjon! Folk har sagt det samme i flere år, men de har
snakket for døve ører. Allern/Bjerke har stått for en annen avispolitisk
linje og andre mål. Dermed har også viktige bånd til venner i
arbeiderklassen, blant kvinnene og i distriktene blitt tynnslitne, og det
er ikke laget nye bånd til radikal ungdom. Det er dette vi vil gjøre noe
med! Klassekampen trenger penger og et entusiastisk støtteapparat. Det er
helt nødvendig for at avisa skal fortsette og for å øke opplaget. Den
lunkne misnøyen og likegyldigheten er avisas verste fiende. Avisas
svakheter er avisas problem.
Oslo 24.09.97
Jorun Gulbrandsen
leder