Trond, liste-adm.
******************
TRON ØGRIM:
AKPledelsen har driti seg ut
-----------------------------------------
Sigurd Allern har sammenlikna styresjef Rolf
med en elefant. Elefanten er stor,
klok, forsiktig og meget sterk, skriver
Tron Øgrim i dette debattinnlegget som
blant anna handler om aksjeloven og
AKP som proff kapitalistisk styrer.
To parter i borgerkrigen om
Klassekampen har stelt seg
nesten ufattelig dumt: AKPledelsen
og journalistklubben.
JOURNALISTklubben trenger
noen skikkelige karameller nå,
hvis den skal skjønne at den
må slutte å drepe avisa. Men først må
jeg filleriste "min" side.
Hva er et A/S?
Hvis en kapitalistisk bedrift går dukken,
har ledelsen alltid skylda. Ledelsens
jobb er å gripe inn for å rette
opp skuta hvis den ser at noe går gaerent.
En ledelse som lar alt drive til
det
ender med katastrofe, er en jaevlig
dårlig ledelse.
Klassekampen blei grunnlagt av
bl.a. meg, Pål Steigan og Sigurd Allern
i 1969, ikke som en kapitalistisk
bedrift, men som partiorgan for en
kommunistisk bevegelse. Etterhvert
blei den noe anna.
Redaktør Sigurd Allern fikk gjennom
at Klassekampen blei et AS,
styrt etter aksjeloven. Partiledelsen
støtta ham i det. Jeg å.
Men dermed var avisa blitt et vanlig
kapitalistisk firma. Og dette er
ikke noe reint formelt spørsmål. Aksjelova
er nemlig svaert streng. Driver
du et A/S i strid med den, kan kreditorene
kan ete deg levende.
Hvorfor fikk alt drive?
AKPs grove, langvarige feil i forhold
til dette er minst to:
1) Å tillate at avisa blei skakkkjørt
økonomisk og administrativt, uten å
gripe inn som en skikkelig ledelse
må,
2) Å ikke innse at når en bedrift med
mange titalls millioner i omsetning og
flere titalls ansatte drives etter den
kapitalistiske aksjelova, må eieren
opptrå som en proff kapitalist.
AKPledelsen behandla isteden
krisa i Klassekampen som spørsmål
om ideologi, politikk og motsetninger
som måtte løses mellom gamle kamerater.
Kort sagt, som politiske problemer
som kunne løses med venstresidas
tradisjonelle demokratiske metoder.
Oppi dette kom en betydelig dose
feighet. Folk var redde for å sette sakene
på spissen. Redde for å ta opp
spørsmål som kunne skape uro og
koste avisa penger, redde for å
krangle med gamle venner, redde for
bråk i partiet og avisa.
Dermed fikk ting drive i årevis,
isteden for å bli løst. Og dette er forbanna
uproff, dårlig kapitalistisk lederskap.
Bør AKP eie A/S Klassekampen?
Snille, kloke Torstein Dahle vaser det
helt til når han i et innlegg (der han
ellers sier mye bra) vil at AKP ikke
skal sette inn et profft, kapitalistisk
lederskap i a/s Klassekampen nå.
Han blander nemlig to forskjellige
spørsmål:
1) Bør AKP eie større bedrifter, som
er styrt etter aksjelova?
2) Hva må AKP gjøre, så lenge partiet
eier en mellomstor bedrift som er
styrt etter aksjelova?
Svaret på spørsmål 1 er nei. Derfor
må AKP selge seg ned! Det er
fortsatt kamerater i AKP som ikke
skjønner at det er prinsipielt nødvendig.
De bør nå ha laert hvorfor de tar
feil!
"Ikkekapitalistisk ledelseBB
Svaret på 2 er at til AKP har solgt seg
ut , må AKP oppføre seg som en profesjonell
kapitalist!
Aksjelova er nemlig ikke demokratisk.
Bankene er ikke sosialistiske.
Skifteretten er ikke et folkelig allmøte.
Å ville løse problemer med dem
ved å snakke om demokratisk massemobilisering
er bare tull, hvis ikke bedriften
klarer å betale for seg!
Å snakke om "ikkekapitalistisk ledelse"
for et kapitalistisk firma, i et
kapitalistisk marked og juridisk ansvarlig
etter den beinhardt kapitalistiske
aksjelova, blir derfor som å insistere
på å spille håndball på et
profffotballag: Rødt kort! du blir vist
rett av banen =96 ut og slutt! At økonom
Torstein Dale ikke forstår det,
det forstår ikke jeg .
Klassekampens arbeidsmiljø
På 80tallet var folk slitne og aktivistmiljøene
gikk tilbake. Klassekampen
overlevde =96 mener jeg =96 bl.a. takket
vaere en av etterkrigstidas viktigste
norske redaktører, Sigurd Allern.
Han var talentfull, og hard i klypa.
Begge deler måtte til.
Han behandla folk hardt. (Og det
er ganske ironisk når han støtter
klubben i konflikten nå =96 for hadde
han vaert sjef, da skulle de fått føle
jernneven!) Dette er lettere å forklare
etter at folk har sett ham uten dressur
på fjernsyn, i et voldsomt angrep på
Jon Michelet.
Jon har gjort mye for Sigurd, og
de har aldri vaert uvenner. Likevel
skjeller Sigurd Jon ut som en oppblåst
idiot, med ei råhet som har rysta
mange som så det. Sånt var heller
ikke uvanlig i reaksjonen. Ingen som
kjente ham, ville kalle Sigurd direkte
snill, for å si det sånn! Han skapte
frykt rundt seg, og et miljø der ting
ulma i krokene og sinne ikke blei lufta
ut.
Gift i veggene
Etterhvert blei det mindre og mindre
kommunisme i redaksjonen, men den
barske stilen fra bolsjeviktida overlevde.
Jeg har i de siste 13 åra vaert innom
svaert mange redaksjoner. Og jeg
vil påstå at Klassekampen har hatt et
uvanlig rått og brutalt indre miljø. Jeg
veit kanskje om andre plasser som er
like ille, men ikke mange. På den andre
sida veit jeg om redaksjoner der
det er direkte hyggelig. folk er venner
og oppmuntrer hverandre, og det går
an å snakke åpent om problemer.
Virkninga av en svak og uklar ledelse
fra AKP på det på et indre, redaksjonelt
miljø som alt var skadd av
en brutal lederstil og prega av frykt
og mistenksomhet, var katastrofal.
Nå må AKP ta ansvar
Jeg gikk ut av alle tillitsverv i 1984.
Men jeg har åsså et stort ansvar seinere.
For jeg backa Sigurd fullt ut, i
alt han gjorde, helt fram til våren
1994! Jeg støtta ham, sjøl om jeg visste
at han gjorde feil =96 fordi, som en
av hans andre beundrere sa det: Ja,
han er en jaevel, men en jaevla god redaktør
å!
Min støtte var viktig, for jeg var en
stor, tung mann i miljøet. Derfor må
jeg si rett ut nå, at jeg støtta ham for
langt, og jeg skylder en del folk ei
unnskyldning.
Vi som var med, har behandla sånt
som privatsaker. Men det blir ikke
det når avisas ansatte og lesere er
redde og forbanna fordi avisa er i ei
livstruende krise. Det eneste vi kan
møte det med, er åpenhet og aerlighet.
Samtidig må partiledelsen slutte å
vaere opportunistisk og vike unna
konflikter. Problemet til nå har ikke
vaert at den er dominert av stalinistiske
barnespisere. Men alt for mange
demokratiske, eldre folk, som er så
snille at du kan mjaelke'rem.
Styresjef Rolf
Rolf Rynning Hanssen fikk nettopp
attest fra min gamle venn og fiende
Bjørn Nilsen som en kjernekar. Gammal
streikeleder, samorgsjef i Trondheim
i mange år, og nå ansatt forbundssekretaer
i et stort forbund,
enda han er kjent AKPer!
Leserne av Klassekampen har aldri
fått bli kjent med disse sidene til
RRH, fordi Paul Bjerke holdt ham
ute.
Hanssen er en proff! Vi får se hva
juristene sier, jeg tipper at han har
behandla alt svaert formelt riktig.
Som faglig tillitsvalgt og forhandler
veit han, at hvis han redegjør på allmøter
eller i pressa for interne personalsaker
eller detaljer i økonomien,
så blir han tatt på det.
Har han gjort taktiske feil? Han
har ihvertfall ikke skriki til andre på
møter, ikke trua noen, alltid vaert høflig
og vennlig og aldri latt seg provosere.
Allern har sammenlikna ham
med en elefant. Elefanten er stor,
klok, forsiktig og meget sterk!
Ikke mer sykling på vannet
Hvis AKP i den kommende måneden
ikke griper inn og styrer Klassekampen
butikken kapitalistisk profft, etter
aksjelova, som en forberedelse på
å selge seg ned =96 da er det slutt.
Da går jeg ut, og har aldri noe mer
med det partiet å gjøre. Ikke fordi
folka i partiet er slemme. Men fordi
de da vil ha bevist at de er en suppegjeng,
og det er ingen vits i å vaere
ned i en suppegjeng, og både avisas
ansatte og titusen lesere fortjener noe
bedre.