-- Skal KK overleve som dagsavis må opplaget opp; la oss si til 10.000 abonnenter. Ti tusen folk som anser KK for å være så viktig at de er villige til å bruke et par tusen kroner i året på avisa. For de som vil "gi KK tilbake til aktivistene" bør derfor det springende punktet være hvor de henter disse folka. Om vi kombinerer RVs og RUs medlemsstokk kommer vi ikke engang opp i 2.000. Om vi plusser på aktivister fra den anti-rasistiske bevegelsen, kvinnebevegelsen osv. er vi enda ikke halvveis. Å drømme seg tilbake til gamle dager betyr å likvidere KK. Den vendinga som Allern i sin tid gjennomførte var og er nødvendig.Samtidig viser KKs utvikling siden EU-kampen at den rådende linja ikke er god nok. Opplaget faller. Avisa er i ferd med å undergrave den politiske kapitalen som er bygd opp. Kjernelesere raser og faller fra. Venstresidas politiske aktivister finner avisa mindre og mindre spennende. Journalismen florerer. For KK oppnår heller ikke 10.000 abonnenter om journalistene begrenser seg til å skrive om det de sjøl synes er interessant, og om avisa fortsetter å fristille seg fra reelle samfunnsmessige bevegelser.
Hvilken politisk linje skal KK legge seg på for å sikre 10.000 abonnenter? Dette er det springende punktet. Det har ikke x-redaktøren eller redaksjonen gitt oss noe godt svar på. Det har heller ikke majoritetseier AKP. Å si at KK må bli "skarpere" er ikke mye å bli klok av.
--- Om folk skal være villige til å bruke nesten to tusen av sine surt ervervede kroner på å abonnere på KK, må avisa fylle et behov. Et behov som ikke dekkes av "Nummer 1"- avisene. Test for Oslo-folk: Legg et nummer av KK og et nummer av Dagsavisen Arbeiderbladet ved siden av hverandre, og svar på hva du får i KK som du ikke får i Arbeiderbladet. Reportasjene? Kommentarene? Kulturstoffet? Utenriksstoffet? Featurestoffet? Portrettintervjuene?Mon tro om ikke KKs styrke ligger i nisjene. I det å kunne spesialisere seg. I det å kunne drive kampanjejournalistikk for Gholam-familien. I det å kunne kjøre hardt på Schengen-saka. I det å være en nødvendig informasjonskilde for radikale tillitsvalgte i fagbevegelsen. I det å kunne gi utenrikssakene en anti-imperialistisk vinkel, og grave i norske storselskapers rolle. I det å kunne gi en dyptpløyende men redelig framstilling av de politiske diskusjonene innad i SV og RV for de to partienes 180.000 velgere. Gjør KK dette i dag? På noen av punktene. Men langt fra på alle.
-- Skal man treffe nisjene, må man være god på de sakene nisjene er opptatt av. Man må gjøre avisa til et MUST for målgruppa. Et forum som setter dagsorden. Noen eksempler:Kvinneforbunda i fagbevegelsen har hundrevis av tillitsvalgte på ulike nivåer som er spesielt opptatt av spørsmål som angår likelønn, 6-timersdag og privatisering av offentlige tjenester. Må disse idag abonnere på KK for å holde seg oppdatert på disse spørsmålene? Er KK i forkant når det gjelder å presentere forskningsresultater, strategitenkning, erfaringer fra andre land? Det er uomtvistelig at KK dekker området - men er KK et MUST? Njet.
Miljøbevegelsen: Må medlemmene av Natur og Ungdom lese KK for å føle at de følger med på det som skjer innenfor bevegelsen, innenfor den internasjonale miljødebatten, innenfor radikal tenking på dette området. Neppe. Igjen: Problemet er ikke at KK ikke dekker sakene, men at avisa ikke er noe MUST.
"Venstresida": Hedersbetegnelsen 'Venstresidas dagsavis' er bra den. Men får venstresidas 180.000 velgere noe godt bilde av hva som rører seg innenfor SV og RV gjennom å lese KK? Hva partiene gjør/gjorde på Stortinget? Hva de egentlig mener? Hvor forskjellene partiene imellom egentlig ligger? Jeg vil anta at det var flere enn meg som ble overraska over at Erlings Folkvords bok fra Stortinget innehold såpass mye nytt politisk stoff. Og faktisk litt sjokkerte over at "venstresidas dagsavis" ikke har klart å formidle dette stoffet ....
-- Tillitsvalgte i kvinneforbunda, miljøbevegelsen, den politiske venstresida: Tre mulige målgrupper hvor potensialet for en nisjeavis skulle være til stede. Det er mulig det ikke er de riktige målgruppene. Det er mulig det ikke er her de 10.000 abonnentene vil sikres. Men da bør noen presentere andre målgrupper. I alle fall burde mine tre kunne gi adskillig større uttelling enn salig Røssaaks forsøk på å bli et MUST for den litteraturvitenskapelige eliten i Oslo.-- Så - kjære Bjerke, Tranøy, Allern, Rynning Hansen, Michelet, TØgrim eller andre som har tiltenkt seg selv en rolle i KK i framtida, det være seg som redaktør, journalist, eier eller grå eminense: Hvilket program har dere for KK? Hvordan skal dere skaffe de 10.000?
Kameratsligst, Rune Soma