>
>At alskens forfattere og intelektuelle går surr i redaktørplakater og
>presseskikk kan jeg forstå. Men når sentrale folk i presseverdenen ikke kan
>sin ABC, er det nokså ubegripelig.
>
>Poenget er pinlig enkelt. Så lenge AKP eier 70% av avisa plikter de å sørge
>for 'sin egen redaktør'. Det er nettopp basis for redaktørplakten, at eierne
>velger styre som ansetter redaktør.(Siden den muligens påtroppende redaktør
>er gammel sjømann skal jeg trekke en parallell: Å gå mot at AKP innsetter
>'sin redaktør' er omtrent like meningsløst som å protestere på at et rederi
>ansetter 'sin kaptein' på skip).
Arlid, poenget er nettopp at mange nettopp ikke ser på forholdet mellom
redaksjonen i KK og KKs abonnenter som et forhold mellom en tradisjonell
kapitalist underordnede arbeidere. Vi ser dem som kamerater, som en del av
vår bevegelse. AKP er ikke representative for KKs reelle basis. De har ikke
konsultert den før de begynte iverksatte sin administrative tiltak.
Jeg mener at KK-redaksjonen sjøl i altfor lang tid har dekket sin politiske
linje bak borgerlige formaliteter (ikke partiavis, redakjonell frihet,
journalistisk frihet, redaktørplakat) - men svaret på det er ikke å omfavne
aksjeloven.
Jeg ønsker meg en revolusjonær partiavis, dvs. en avis som kritiserer RV
fordi det elsker RV, som roser RV når partiet fortjener det. Partiavis er
blitt et fy-ord i debatten, men det er det ikke for meg. Det finnes
eksempler på gode partiaviser. Ikke minst Pravda i åra rett etter
revolusjonen. Debattene raste, folk i sentralkomiteen kranglet om alt mellom
himmel og jord. Linja ble til i avisa. Det var under Stalin at Pravda (og
den øvrige Komintern presse) ble partiavis i ordets negative forstand. En
dypt reaksjonær utvikling.
>
>Om man ikke liker AKPs redaktørvalg har man to muligheter:
>1) Jobbe for at AKP skal selge seg ut. Skjønt det er kanskje et litt dumt
>krav å lage opprop for,siden det i prinsippet alt er imøtekommet.
Ingen vil kjøpe aksjer hvis ikke AKP selger seg skikkelig ned, dvs. mister
kontrollen, dvs. partiet + venner ikke har kontrollen. Det er svært
vanskelig å kontrollere og fører lett til at en må love patente ikke-AKPere
en svært høy aksjeandel hvis en skal få fart på salget.
Historiens dom over AKP i denne saka blir ikke nådig.
Vh
Anders E