Trond A.,
liste-adm. (avtroppende)
*****************************
I DE siste dagene har pressa slått
opp nyheter om at AKP ønsker å
sparke Klassekampens redaktør,
Paul Bjerke. Jeg takker for at jeg
har fått plass til en kommentar.
Klassekampen ble stifta i 1969
med det formålet å jobbe for et nytt
kommunistisk parti i Norge, og var
AKPs partiavis fra 1969. Derfor
eier AKPere fortsatt en 70% av aksjene
i A/S Klassekampen. Seinere
har Klassekampen slutta å vaere
partiorgan og fått en formålsparagraf
som ei uavhengig revolusjonaer
avis. Redaktøren, som i mange år
var valgt av AKPs partiledelse,
ble i stedet ansatt
av styret i aksjeselskapet
Klassekampen og underlagt
redaktørplakaten.
Det store flertallet i
AKP støtter at dette har
skjedd, og jeg støtter det.
Nei, jeg vil ikke at Klassekampen
på ny skal bli
partiavis, for AKP eller
for andre, åpent eller fordekt.
Forslag om at AKP
skal bruke aksjeinnflytelsen
sin til å gjøre Klassekampen
til partiorgan
blir avvist av de aller fleste
i partiet. Ja, jeg er for
at avisa skal styres etter
redaktørplakaten. Nei,
jeg er mot at AKP skal
prøve å diktere innholdet.
Diskusjoner, ja. Diktat,
nei. Dette betyr også
at AKP verken kan eller
bør ta stilling til hvem
som er redaktør. Det er
Klassekampens styre
som innsetter eller avsetter
redaktør. Jeg mener
også, at det nå er en historisk
merkverdighet og
et problem at AKP sitter
med den absolutte aksjemajoriteten.
Det kan hemme arbeidet
med å skaffe breiere støtte til
avisa. Redaktøren og redaksjonen
kan føle at det er uklart og vanskelig
hvem som styrer avisa.
Men det er også et problem for
AKP og for meg som partileder.
AKP står som hovedeier for ei avis
som samtidig skal vaere uavhengig
av partiet. Som parti bør AKP holde
fingrene fra fatet for å ikke true
avisas redaksjonelle frihet. Samtidig
vil folk mene at AKP har et slags
ansvar for den redaksjonelle linja.
Altså ansvar uten innflytelse? Jeg
tror ikke det er bra, verken for
Klassekampen eller AKP. En aktiv
eier har dessuten ansvar for å blande
seg inn i avisdrifta =96 ikke for å
fotfølge redaktøren fra dag til dag,
men for å ta stilling til hele utviklinga
av bedriften, vurdere om det
går bra økonomisk og eventuelt gripe
inn hvis det er nødvendig, jobbe
med å skaffe ny kapital osv. En eier
som ikke gjør det, er en dårlig eier.
Men hvis styremedlemmer som representerer
AKPs aksjer gjør det,
kan noen få mistanke om at her er
det fordekte forsøk på politisk styring.
Som styremedlem i Klassekampen
og leder i AKP har jeg lenge følt
dette problemet på kroppen. Å vaere
aktiv og passiv samtidig, er en vanskelig
ting.
Jeg tror det er greiere for alle
parter om AKP ikke har aksjeflertallet.
Derfor, og fordi avisa trenger
mer kapital for å styrke seg i årene
som kommer, støtta jeg personlig
det initiativet Thorvald Steen tok
sist vår. Det må undersøkes om det
går an å samle inn nok innskytere
av kapital, og vurdere om det kan
gjennomføres en aksjeutvidelse
som reduserer AKPs aksjeandel til
under 50%. Hvis det går, vil det
også kunne skape større politisk
bredde og et videre, sterkere miljø
rundt avisa på venstresida.
Kanskje er AKPmedlemmene
enig med meg, kanskje ikke. På
AKPlandsmøtet i vår blei det fatta
et langt vedtak om holdninga til
Klassekampen. Dette vedtaket understreka
avisas politiske sjølstendighet
og avviste å gjøre den til partiavis.
Det avviste også å vedta å selge
ned AKPs aksjemajoritet straks,
der og da. Men landsmøtet vedtok å
diskutere initiativet til Thorvald
Steen, med åpning å slutte seg til
det på et ekstraordinaert landsmøte
høsten 1997. Dessverre er dette
vedtaket aldri offentliggjort i
Klassekampen. Jeg ber derfor om at
det blir trykt i sin helhet, så Klassekampens
mange venner kan vurdere
sjøl hva AKP vedtok om Klassekampen
ut fra partiets eget vedtak,
og ikke ut fra påstander og rykter.
Etter landsmøtet har det vaert
sommerferie og valgkamp. Den
medlemsdiskusjonen AKP skal ha,
kommer derfor først i gang nå rett
etter valget. Vi veit at det finnes ulike
syn. For folk som i nesten 30 år
har jobba gratis for avisa, solgt den
og gitt svaere pengesummer for å
holde den i live, er det ei vanskelig
sak. Noen er redde for at det skal
føre til at Klassekampen skifter
navn slik som Arbeiderbladet har
gjort, gir opp den røde fargen og
blir ei vanlig, borgerlig avis. Jeg tror
vi kan bli enige om at det ikke skal
skje, og at Klassekampen fortsetter
som ei uavhengig, partiløs, rød avis.
Men vedtaket fra partilandsmøtet
krevde garantier. Det må jeg som
partileder bare forholde meg til =96
uten det vil ikke medlemmene gå videre
med en stor aksjeutvidelse.
Mange i AKP har også kritikk,
som kommer fra kjaerlighet og engasjement,
og et sterkt ønske om å
gjøre avisa bedre. Noe av kritikken
er sikkert feil, men mye mener jeg
er riktig og verdifullt. Mitt syn er at
avisa bør bli breiere politisk =96 altså
få breiere politisk støtte. Avisa må
bli skarpere journalistisk. Med
skarpere mener jeg ikke, som noen
vil ha det til, at den skal bli ei fordekt
partiavis, men at Klassekampen
skal styrke den kritiske profilen,
få til mer avsløringer og samfunnskritikk
i tråd med de stolteste
tradisjonene i avisas historie. Det
som ble Klassekampens varemerke.
Altså at Klassekampen skal bli mer
lik seg sjøl!
AKPmedlemmene må ha lov til
å mene noe om avisa de er glade i.
Og det er viktig for prosessen at de
blir hørt på, at det er åpne kanaler,
at kritikk og forslag blir tatt på alvor
og svart på. Akkurat det samme må
gjelde det store flertallet av lesere
utafor AKP.
Hvis disse ønskene blir fulgt opp,
tror jeg AKPmedlemmene vil støtte
at partiet selger seg ned. Men jeg
tror ikke det er realistisk å få AKPs
medlemmer med på et slikt vedtak,
hvis det kommer noe de vil oppfatte
som en hetskampanje mot partiet
samtidig som den konstruktive,
kritiske debatten
de ønsker stopper
opp. Dette har ikke noe
med partileder Jorun Gulbrandsens
ønsker å gjøre.
Det vil bare føre til at de
som er skeptiske får alle
pigga ut, og sier at vi ikke
kan samarbeide om dette.
Derfor var det
uheldig at den kritiske
debatten om Klassekampens
framtid og redaksjonelle
linje, som bl.a.
Paul Bjerke sjøl tok initiativet
til før AKPs landsmøte
og før A/S Klassekampens
generalforsamling
i vår, fikk en plutselig
bråstopp etter generalforsamlinga.
Og at resultatene
av generalforsamlinga
aldri er blitt referert
for avisas lesere.
Til påstandene i
noen aviser om at "AKP"
vil kaste redaktør Paul
Bjerke, kan jeg bare si
dette:
Ikke noe AKPorgan
har vedtatt å gå inn
for å kaste Paul Bjerke.
Ikke noe AKPorgan vil
gjøre det heller. Å ansette eller avsette
redaktører er ikke AKPs sak!
Jeg, som styremedlem, er forplikta
til å ta stilling til spørsmål om redaktør,
hvis det kommer opp. Men
jeg har ikke foreslått og vil ikke foreslå
at redaktøren skal gå. Redaksjonsklubbens
krav om avklaring
fra styret når det gjelder redaktørens
stilling er rimelig. Mitt ønske
er at redaksjonsklubben blir hørt,
og at styret på mandag fatter vedtak
som kan bilegge konflikten og få
fart på samarbeidet om ting jeg mener
vi faktisk er enige om.
Jeg vil til slutt understreke at jeg
er bekymra for Klassekampens
framtid, og jeg er redd for at konflikter
og uro i verste fall kan føre til
at Norges viktigste avis går inn.
Derfor har absolutt ikke villet gå ut
offentlig med noen slags kritikk og
uenighet som kunne skade avisa.
Jeg går ut offentlig med denne klargjøringa
bare fordi jeg er havna i en
liten mediastorm, der svaert mange
krever at AKP skal si noe. Jeg ønsker
ikke å drive noen offentlig diskusjon
som kan skade avisa, og håper
at jeg slipper å komme med flere
innlegg om denne saka. Jeg vil
gjerne vaere med på en konstruktiv
offentlig diskusjon om hvordan vi
kan gjøre avisa breiere og bedre,
og legge grunnlag for at AKP selger
seg ned som majoritetseier.
Det er et gammalt ordtak om at
det er farlig å slåss i en liten båt i høy
sjø. Jeg tror ikke vi er så veldig uenige.
Men tar jeg feil, så la oss sørge
for at krangelen ikke hindrer oss i å
stå sammen om å øse båten og holde
den flytende mellom stormkastene.
JORUN GULBRANDSEN
leder i AKP
styremedlem Klassekampen på
vegne av 2/3 av Klassekampens
aksjer