Redaktørplakaten

Kjell Stuland Johansen (kjellsjo@online.no)
Thu, 11 Sep 1997 13:52:20 +0200

Til diskusjonen om redaktørplakaten, demokrati og kampen mot AKP.
Følgende er sendt til Adrressa

Støtter Adresseavisens redaksjon Redaktørplakaten?

Adresseavisens redaktør går i torsdagens avis til angrep på AKP i kjent
stil. Han påstår uten grunn at AKP bryter vedtatte spilleregler og
demokratiet i arbeidslivet. Bakgrunnen er at styreleder i avisa
Klassekampen på direkte spørsmål har sagt at styret skal vurdere om
redaktøren har styrets tillit. Over lengre tid har det vært diskusjoner
blant Klassekampens venner bl.a. på Internett om den redaksjonelle linja til
avisa Klassekampen. En utløsende faktor var ansettelsen av tidligere
kulturredaktør Ø. Røssak, og en langsiktig omlegging av stoff og vinkling i
avisa, spesielt på kultur. Mange har stillt spørsmål ved om avisas
formålsparagraf blir fulgt i redigeringa av avisa. I Norge "styres" avisene
stort sett etter den såkallte "Redaktørplakaten". Den sier at redaktøren er
ansvarlig for avisas redaksjonelle linje, innafor visse gitte
retningslinjer. Disse retningslinjer kan være "uavhengig konservativ" eller
f.eks. som i Klassekampens tilfelle en konkret formålsparagraf. Styret kan
ikke gå inn å instruere redaktøren i hvordan han skal redigere avisa, hvis
de f.eks. er misfonøyd med den økonomiske utviklinga til avisa, derimot kan
de finne en ny redaktør. I flg Redaktørplakaten er det avisas eiere som
ansetter og avsetter redaktøren. I norsk presses historie er det ikke noe
uvanlig i at en redaktør blir bedt om å gå eller regelrett blir sparket.
Hvis Adresseavisen hadde oppvist et økonomisk resultat i nærheten av det
Klassekampen har, ville redaktøren utvilsomt måttet ta sin hatt og frakk og
gått. Tilsvarende hvis redaksjonen hadde ført en massiv kampanje for å få
flere SV'ere inn på Stortinget. Tidligere Kultur-redaktør Røssak sa at han
ikke støttet Klassekampens formålsparagraf, og brøt således redaktørplakaten.

Det er altså ingenting demokratisk i "Redaktørplakaten". Den sier noe om
redaktørens frihet, innafor eierenes styringsrett. Hvis Adresseavisen går
imot at styret har rett til å ansette redaktør vil det være et
oppsiktsvekkende brudd med redaktørplakaten. Som eiere har AKP vært svært
tilbakeholdende mhp kritikk av utviklinga i Klassekampen både økonomisk og
politisk. Så lenge avisa har eksistert har den vært avhengig av en enorm
innsats fra frivillige, gratisarbeidende støttespillere. AKP har vært den
viktigste organisatoren av dette støttearbeidet for avisa, uansett om vi har
vært uenige i deler av den redaksjonelle linja i avisa. I de senere tiders
diskusjoner om den redaksjonelle linja har vi vært tilbakeholdende med våre
meninger, men oppfordra redaksjonen til å gå i dialog med avisas
støttespillere. Avisa Klassekampen er bygd opp av i hovedsak folk som ikke
jobber i avisa. En demokratisk holdning til avisas utvikling vil altså være
å konsultere de mange som har vært og er med på å holde avisa oppe, heller
en de få som jobber i avisa for øyeblikket. Det er dette AKP har gått inn
for, mens redaktøren i stor grad har unngått debatt, ved bl.a. ikke å delta
på Internett-diskusjonene. I stedet for diskusjoner om veien videre i en tid
der avisa har synkende opplag går han uten den minste meningsutveksling til
ansettelse av 5 nye journalister, noe som blei sterkt kritisert i sommer.
For AKP er det å holde seg til avisas formålsparagraf et viktig mål, er
Adresseavisen uenig i det, så bryter Adresseavisen med Redaktørplakaten,
ikke AKP.

For AKP - Sør-Trøndelag

Kjell Johansen

Stuff