Før jeg vil lære dere om Norges mest sexy mann, vil jeg lære dere om kunsten
å bli tam.
De handyr som tillater andre handyr på sitt revir, kan kunsten å bli tam.(
Bergliot Børresen, "Kunsten å bli tam.")
De husdyra vi har nå, er stort sett de dyra i vår natur som kan denne
kunsten. Rådyr og elg kan det ikke. Det er vel derfor de forblir ville.
Husdyra våre er tamme.
Det er ikke en sannhet. Men de kan kunsten å bli tamme. For hvert individ
som fødes og vokser opp i våre fjøs, må denne kunsten læres.
Det er bøndenes møysommelige arbeid som gjør husdyra tamme. De er ikke født
tamme.
Et lam som blir født ute, og ikke blir håndtert av mennesker vil være like
villt som et villt dyr. Det vil det være selvom det ser at mora går bort til
menneskene.
En bonde som har en flokk med sauer har brukt mye tid på å temme dem. Det er
en prosess. Først må de håndteres så mye som mulig som lam. En god del av
det daglige stellet i et fjøs går ut på å prege dyra på eieren. Så må de
lære å følge de andre sauene og eieren til og fra beite. De må lære å kjenne
stemmen til eieren sin slik at de kommer når hun roper på de. En nabo jeg
har bruker fløyta på bilen for å kalle på sauene, det går også.
Så må dyra bli kjent i fjellet der de tilbringer sommeren. Et lam vil alltid
trekke tilbake til det området det gikk med mora, når det selv får ansvar
for unger. Så vil de langsomt gjøre seg kjent i et større område ettersom de
blir eldre.
På hausten må de lære hvor de skal møte opp for å bli tatt heim. De må også
lære hvordan de tas heim. De fleste sauer kan kunsten å stå på en tilhenger
uten å dø av skrekk.
Sauene må kjenne bøene heime, og de må vite hvordan de kommer seg dit.
Framfor alt må de lære å stole på eieren sin.
Dyra må også lære hvordan de tar seg av lammene sine. Det er stort sett noe
de lærer av erfaring, både fra sin egen barndom og gjennom egne erfaringer
med lam. En gammel sau er en kunnskapsrik sau, og ikke minst, det ligger mye
arbeid bak en erfaren sau og en erfaren saueflokk.
Men så kommer ulven.
Og ulven dreper uten å tenke over hvem han dreper.
Når bonden sender dyr til slakt sender han ikke de beste produksjonsdyra
sine. Men ulven dreper den som er nærmest. Det kan godt være den beste
morsauen.
Etter noen år på denne måten blir bonden så full av sorg og fortvilelse at
han selger sauene og begynner som snekker i byen.
Vi kan ikke ha både sau og ulv i vår natur. Vi må velge. Og velger vi ulven
dømmer vi samtidig noen fra sin eldgamle rett til å ha en leveveg i
jordbruket. Er vi villige til å gi denne bonden en reell erstatning for det
han blir fratatt?
Argumentet om at vi har så mange sauer men så få ulver blir litt uopplyst i
sammenhengen.
Vi må velge og vi må betale for valget.
_________________________________________________________________________
Get Your Private, Free E-mail from MSN Hotmail at http://www.hotmail.com.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Mar 20 2001 - 12:45:03 MET