At 13:00 25.01.01 +0100, Oddmund Garvik wrote:
>Le Mer, 24 Jan 2001 20:48:28 +0100
>Karsten Johansen <kvjohans@online.no> a écrit:
>
>> Det er soleklart at miljøproblemene krever internasjonalt samarbeide.
>> Men at EU skulle være en tilstrekkelig ramme eller overhodet et mulig
>> redskap i denne sammenheng, står ennå tilbake å føre bevis for. EU vil
>> ikke være noe bedre "redskap" for løsning av miljøproblemer enn andre
>> store kapitalistiske statsdannelser som USA, Sovjet, Kina osv. har vært
>> og er, dvs. ikke har vært og er. Alt annet er banalt illusjonsmakeri.
>
>Eg er ikkje så sikker på at det...
>
>Forum for utvikling og miljø: http://www.forumfor.no/visartikkel/670
>
><<<<<<<
>Forskere og norske myndigheter uenige om Norges innsats 2001-01-12
>
>Norge sakker akterut i kampen for en bærekraftig utvikling sammenliknet
>med EU. Det viser en omfattende internasjonal studie av hvordan de rike
>landene har fulgt opp målene man satte seg i Rio i 1992.
Uansett om Norge sakker akterut i forhold til EU eller ikke, blir ikke EUs
miljøpolitikk et hakk mindre katastrofal av det. EU er ille og olje-Norge
på USAs fang er sikkert enda litt verre. Om Norge er med i EU eller ikke
betyr idag lite for løsningen av noen miljøproblemer av betydning i
vår verden. Står Norge utenfor EU er det dog teoretisk mulig å endre
den norske miljøpolitikken gjennom et valgskred og framkalle internasjonale
ringvirkninger. Et tilsvarende skred i hele EU samtidig er langt verre å få
til. En løsrivelse av Alaska fra USA vil med all sannsynlighet bety mindre
plyndring og ødeleggelse av naturen i området, fordi de som har skoen på
vil kunne påvirke situasjonen mer direkte. All erfaring tyder på at mindre
enheter fungerer mer demokratisk enn større. En oppløsning av Kina i mindre
enheter vil fremme miljøpolitikken i området. Et FN dominert av mindre,
demokratiske eneheter vil utvilsomt kunne bli langt mer slagkraftig. FNs
svakheter i dag skyldes mye stormaktenes spill. De multinasjonales sterkeste
støttespillere er supermakta USA og de andre stormaktene, i mindre, mer demo-
kratiske stater vil deres spill lettere bli avslørt.
Forestillingen om at gigantiske byråkratier som USA eller EU står imot noe
vesentlig de multinasjonale planlegger er komisk. Se på EUs "linje", dvs.
mangel på samme i forhold til atomsøppelet. Hva er resultatet av EUs
"innsats" mot økt utledning av C02? Bare flere fete ord. Biltrafikken og
flytrafikken eksploderer uanfektet, ja til og med understøttet, videre.
EUs innsats er vesentligst å koordinere galskapen og gjøre den mer
målrettet og med større inerti.
De hellenske bystater var mer demokratiske enn imperiene Persia og Roma.
Betød samlingen av Tyskland i 1871 en styrkelse eller en svekkelse av demo-
kratiet i området? I begge de historiske situasjonene hvor Russland har
beveget
seg i retning demokrati, har dette falt sammen med en oppløsningstendens i
imperiet. Få stater har opp gjennom historien vist en mer stabil demokratisk
tendens enn småstater som Island, Sveits, Norge, Danmark, Sverige, Irland,
Tsjekkia... Hvor står miljøpolitikken i dag sterkest som bevegelse? Svar:
der hvor motstanderen er svakest. Og det er ikke i de statene hvor politiet
er mest opprustet til nedkjempelse av demonstrasjoner, hvor overvåkingen er
mest gjennomført og hvor tradisjonen for kontrære ytringer står svakest.
Sannheten er aldri entydig, men problemet fortjener en langt mere nyansert
og nøktern behandling enn de religiøst skinhellige litanier fra EUs monomane
megafoner (hvortil jeg selvfølgelig ikke regner NOEN her på forumet, jeg
mener
bare at Oddmund G. og Jon Ivar av og til er noen hakk for naive).
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 25 2001 - 23:19:56 MET