Et generelt problem med analyser som tar et gitt utgangspunkt
(anti-imperialistisk, feministisk, antikommunistisk), er at man ender opp med
forenklinger som fører til tilsynelatende paradokser: EU, som uten tvil er
satt sammen for å styrke Europas globale posisjon økonomisk, militært,
"politisk", i kampen med USA etc, er også progressiv på enkelte punkter!
("progressiv" er selvsagt brukt upresist her.
Dette er kun et paradoks hvis man antar at EU opptrer utelukkende stupid,
utifra selv-interesse, etc. Virkeligheten er selvsagt mer sammensatt.
USAs utenrikspolitikk er sikkert 99% motivert av ønsket om økonomisk og
militært og politisk hegemoni, men menneskene i systemet er også idealister,
og derfor vil de noen ganger fanges av egen retorikk og begå genuint
idealistiske handlinger.
Tilsvarende sitter det intelligente mennesker i EUs byråkrati som brenner for
OK saker, og i blant får gjennomslag, tross kortsiktige prioriteringer fra
næringslivets lobbyister eller hva det måtte være. Sånn sett er jeg mer
optimistisk når det gjelder EU - det er tross alt mer fragmentert, mindre
monomant i sitt "outlook" enn Uncle Sam.
Glem ikke the Human Factor.
Jon
Jon
-------------------------------------------------
This is my mail-address for political discussions
-------------------------------------------------
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 25 2001 - 14:21:19 MET