Litt kort i historikken, men greitt nok:
MORGENBLADET 19.01.01 Av Stig Nøra
http://www.morgenbladet.no/01/0119/24650.htm
<<<<<<<
Filosof, aktivist og sauebonde
POLITIKK. Han har blitt et ikon for kampen mot globalisering
Av Stig Nøra
Det var i august 1999 det skjedde. Verdens første virkelig møte med José
Bové. Det var fellesferie i Frankrike og franskmenn flest var opptatt av
leskende underholdning og solfaktor 4. Men langt borte fra det søte
strandliv skjedde ting som skulle komme til å forandre José Bovés hverdag,
engang for alle. Det var da USA bestemte seg for å innføre straffetoll på
fransk Roquefort og andre europeiske luksusvarer. Som italienske og
franske trøfler. Som sennep fra Dijon og gåselever. Straffetollen var USAs
svar på EUs nei til amerikansk hormonbehandlet kjøtt. Det ble for mye for
Bové, som selv leverer melk til Roquefort-produsentene.
12. august ledet han sin bondehær i felttoget mot kong Ronald McDonald.
Planen var enkel: Å demontere den nye McDonald´s-restauranten i
regionen Millau i Frankrike. Strategi: Ikkevoldelig. Verktøy: Skrutrekker
og skiftenøkkel. Bit for bit plukket de restauranten fra hverandre, alt
til myndighetenes stilltiende godkjennelse. Når de var ferdige var det
hatede interiøret redusert til et byggesett - det eneste som manglet var
solid innpakning, frimerker og enveisbillett, destinasjon USA.
- Å ta McDonald´s, det var å ta Bastillen, sa Bové senere.
Derfra bar det rett på forsiden i Newsweek. Etter det fulgte
WTO-konferansen i Seattle, og Bové var blitt en internasjonal celebritet.
Han ble portrettert i CBSs Sixty Minutes og i The Independent. Havnet på
førstesiden i The New York Times mens Business Week utpekte han som en av
de 50 mest innflytelsesrike personligheter i Europa. Selv president Chirac
og statsminister Jospin gikk ut med støtte til hans sak - men uten å gå
god for hans metoder. Litt av en forandring for en sauebonde som leser
Gandhi og Henry Thoreau på sengen, og som trives best på sin lille gård i
Montredon i Sør-Frankrike - omgitt av 570 sauer, 40 griser og 10 kyr.
Født i Bordeaux av to forskere og oppvokst i California mens foreldrene
drev forskning ved Universitetet i Berkeley, var det ikke gitt at Bové
skulle bli sauebonde. At han skulle avbryte studiene, kjøpe seg sauer og
bli råvareleverandør til den franske osten, Roquefort. Men Bové har aldri
vært konvensjonell. Allerede som ung gymnasiast ble han utvist fra skolen
på grunn av en blasfemisk stil. Så da han valgte å bli bonde, måtte det
bli bråk. At det skulle bli en stinkende ost, som til slutt sendte
Monsieur Bové fra landsbyen Montredon med ekspressfart til den globale
landsby, var nok mer overraskende.
Desember 2000 var han på plass igjen. Denne gang ved strendene i Nice for
å demonstrere under EU-toppmøtet. Som en av profilene i den franske
bevegelsen ATTAC (Association for the Taxation of Financial Transactions
for the Aid of Citizens) http://attac.org/indexno.htm og i den radikale
bondeorganisasjonen Confédération Paysanne
http://www.confederationpaysanne.fr/ havnet han nok
engang i klammeri med utplasserte politistyrker.
Så, hva er det han protesterer mot?
- Vi protesterer mot alle former for industriell matvareproduksjon. Mot
hormoner i biff, mot genmanipulert mat, mot antibiotika i kylling og svin
- mot alt som er La malbouffe, dårlig og usunn mat, proklamerer José Bové.
Men det er bare et lite utdrag. Han er i mot statsorganisert dumping av
matvarer, mot en overdreven produktivitet uten mening, mot frihandel slik
vi kjenner den, mot at mat behandles som en hvilken som helst vare og mot
den økende uniformering og standardisering av matvareproduksjonen.
Og, han er i mot WTO.
- Se på WTO. Hva har skjedd? Siden Marrakesh-erklæringen i 1995, som var
begynnelsen til WTO, har 80 land blitt fattigere. De rike har blitt rikere
og de fattige fattigere. WTO har ikke gitt folk et bedre liv, men akkurat
det motsatte.
(min merknad, les:
http://www.confederationpaysanne.fr/anapro/omcanglais.html )
På hjemmebane, i Frankrike, nyter han stor popularitet. I en tid hvor
entrecôte med bearnaise er forbundet med livsfare, kommer José Bové som
rene frelseren for matbevisste franskmenn, hvis hjerte alltid har stått i
nærkontakt med magen. Turen til markedet som før var forbundet med
nytelse, har for mange fått et anstrøk av frykt og redsel. Er dette
sikkert? Kan jeg spise kylling? Alle matskandalene, som den gale kua,
dioksinskandalen i belgisk kyllingoppdrett og den iltre
listeria-bakterien, har skapt et land av nervøse og usikre kunder.
Resepten til Bové er like enkel som den er komplisert:
- Vi må komme oss ut av det industrielle jordbruket, hvor det har dannet
seg en infernalsk spiral av forurensing mellom bonde og konsument. Først
må vi gjøre det attraktivt for unge bønder å drive med ikke-industrielt
jordbruk i miljøvennlige former. På et globalt nivå må vi organisere oss,
skape et nettverk for å radikalisere WTO.
Store og tunge ord for den vanlige forbruker. Men selv om det er
jordbruket som er utgangspunktet for Bovés aktivisme, når hans budskap
langt utover beitet til sauene som produserer melken til den vidgjetne
franske osten, Roquefort. Der franske landsbyfolk og småbrukere verden
over støtter Bové, er ikke urbane parisere - uten annen tilknytning til
jordbruket enn maten de kjøper i butikken - mer edruelige i sitt forhold
til sauebonden fra Montredon. Motebladet Elle utropte likegodt José Bové
til sexsymbol!
- Bové kjemper for Frankrikes kulturelle identitet. Han er ikke bare en
bondeleder, han er en intellektuell som kjemper på enhver front - uansett
om den er kulturell, økonomisk eller gastronomisk, uttalte Le Mondes
London-korrespondent, Patrice Claude, til The Independent 20. februar i
fjor.
Bovés kunststykke er nettopp det. Han forener ulike interesser, det seg
være pasjonerte gastronomer som ser franske kulinariske tradisjoner måtte
gi tapt for det hurtig ekspanderende fast-foodregimet eller frustrerte
franske regissører som må erkjenne at Titanic trekker flere folk enn
Jeanne d´Arc, i en felles kamp for å bevare det «franske» mot det han
kaller en fullstendig «McDominasjon».
Selv om Bové insisterer på at kampen er ikke et korstog mot USA, vet han å
benytte seg av Frankrikes nedarvede ambivalens til The American
Way. Symbolikken var klar og tydelig når han ledet demonteringen av
McDonald´s-restauranten i Millau: gourmet-osten Roquefort versus
industriell Big Mac. Eller den dagen det dukket opp en enorm søppelbøtte
utenfor børsen omkranset av demonstranter som kastet «verdens mest
unyttige ting», søppelet var selvsagt intet annet enn en flaske Coca-Cola,
en Bic Mac og en Nike-sko.
Sammen med sine meningsfeller har Bové definitivt innført show-faktoren i
en lang fransk tradisjon av bondeopptøyer. Foruten demonteringen av
McDonald´s og søppelbøtte-stuntet har han blant annet leid en ku inn i
Louvre. Han har sluppet kuer på beite under Eiffeltårnet, latt høner,
gjess og kalkuner klukke rundt i McDonald´s og han har sendt sauer inn på
den elegante strandpromenaden i Nice.
- Våre aksjoner er fundert på en aktiv ikkevolds-ideologi, inspirert av
Gandhi, Thoreau og Martin Luther King, sier Bové og omtaler Henry Thoreaus
Civil Disobedience som sin bibel. Thoreaus credo: «Mennesket må leve
enkelt, i harmoni med naturen, for å oppnå fred», var faktisk den
filosofiske ammunisjonen som bidro til at den unge Bové avbrøt sine
filosofistudier i Bordeaux og ble sauebonde på heltid.
I dag har han ikke lenger tid til å være på gården, selv om det er det han
gjerne vil. Et stedbundet gårdsliv er byttet ut med en nomadisk
tilværelse, konstant i hælene på tidens sentrale akronymer: WTO, EU, USA
og IMF.
>>>>>>>
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Jan 23 2001 - 14:24:57 MET