Kritisk journalistikk av godt merke er i norske større aviser et særsyn. Her
er dog et godt eksempel ved Per E. Kokkvold i Dagsavisen. Han slår en solid
strek over det massehypnotiske vrøvlet i de fleste norske medier om "Norges
manglende innflytelse i EU".
Karsten Johansen
http://www.dagsavisen.no/kommentar/weekend/2001/01/541060.shtml
Uten innflytelse. Sverige har overtatt formannskapet i EU, og skal de neste
seks månedene «sette sitt preg på det europeiske samarbeidet», «føre ordet
for Europa», mens vi - ifølge en fiffig formulering i ja-pressen - «må sitte
ved Svinesund og se etter røyksignaler sydfra».
Er dette en riktig observasjon? Er det virkelig slik at svenskene nå spiller
hovedrollen i Europaunionen, og at vi bare er tilskuere? Det kan vanskelig
benektes at Norge har en tilskuerrolle i forhold til EU. (Men som tilskuere
betaler vi sannelig godt for oss. NTB meldte torsdag fra Brussel at Norge
vil bidra med 800 millioner kroner til EUs interregionale samarbeid). Hva så
med vårt neste spørsmål: Er det Sverige som nå «styrer» Europa? - Nei,
svarer Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt i en artikkel i Svenska
Dagbladet. Sverige har ikke overtatt ordførerposten etter Frankrike, i hvert
fall ikke helt og fullt. Det svenske formannskapet blir et devaluert
formannskap, fordi Sverige ikke deltar i valuta-unionen og det
økonomisk-politiske samarbeidet som bygges opp rundt euroen. På grunn av det
Bildt kaller det svenske «utenforskapet», er det ikke Sverige, men Belgia
som nå får spille hovedrollen i tolv måneder framover, først når det gjelder
euro-samarbeidet, og fra 1. juli hele unionssamarbeidet. Bildt (som også har
skrevet boken «Hallänning, Svensk, Europé» - med hallänning» i liten skrift,
«svensk» i middels og «europé» i stor) er overbevist om at EUs
valutasamarbeid vil tvinge fram en felles økonomisk politikk der det nesten
ikke blir rom for nasjonale avvik), er bekymret for konsekvensene av det
svenske utenforskapet», og mener det kommer til å bli «stadig mer merkbart».
- Sveriges finansminister Bosse Ringholm får ikke engang være til stede på
møtene, skriver Bildt: Han må - om ikke sitte ved Svinesund og se etter
røyksignaler sydfra - «stå utenfor døren og vente på den informasjon han kan
få». Ifølge EU-kommissær og NHO-gjest Chris Patten er det bare fullt
medlemskap som gir innflytelse i EU. Det er i og for seg et rasjonelt
synspunkt - selv om det er fristende å minne Patten om at hans partifeller i
Storbritannia for lengst har kommet til at medlemskap i seg selv ikke gir
nevneverdig innflytelse - selv ikke når medlemslandet er såpass stort som
Storbritannia - dersom Tyskland og Frankrike er enige om noe annet. Og man
behøver ikke å dele de britiske konservatives ofte irrasjonelle EU-motstand
for å betvile at EU-medlemskap gir den «innflytelse» EU-kommissærer og
EU-frelste nordmenn vil ha det til. Dersom norske ja-aviser kunne begynne å
behandle Europaunionen like kritisk som de i dag med selvfølge behandler
maktinstitusjoner i det norske samfunn - og ikke like ukritisk som de i
partipressens dager behandlet sine respektive partier - ville vi kanskje
kunne få oppleve det det Europa-vennlige uketidsskriftet New Statesmans
abonnenter opplevde i desember: Nemlig å kunne lese, på lederplass, at det
er de store landene - Tyskland, Frankrike og Storbritannia - som bestemmer
EUs framtid, at de små landene, enten det er Sverige eller Belgia, må gjøre
som de blir bedt om, mens de østeuropeiske nasjoner som nå er på vei inn i
unionen, «ikke vil ha større innflytelse over viktige avgjørelser enn
Tsjekkoslovakia hadde i 1938». Skriver altså det sosialdemokratiske
tidsskriftet. Som heller ikke unnlater å nevne at mens De forente staters
arkitekter sa «we, the people», så sier Europaunionens arkitekter «we, the
rulers».
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:48 MET