Demokrati = democrazy.
Dette er den enkle formelen som kan oppsummere det amerikanske
"president""valget". Hvem skulle tro, at "verdens mest avanserte demokrati"
i år 2000 bruker et maskinelt system oppfunnet i 1890 til å telle opp
stemmene ved valg? Et gudsjammerligt primitivt "hullkortsystem"? I
elektronikkens, internettets og den digitale overføringens tidsalder?
Hele det amerikanske valgsystemet er selvfølgelig nå grundig avslørt som en
latterlig anakronisme. Men akkurat dette er selvfølgelig det absoutt siste
alle hærskarerene av kommentatorer kan innse. De er opptatt primært av de to
pengeoppblåste nullmeldernes "psykologi" og taktiske overveielser, i og med
at det jo ikke finnes nevneverdige politiske uoverensstemmelser mellom dem.
At den egentlige politiske krisen ligger i at en idiot kan kjøpe
presidentembetet ligger det fjernt for f.eks. Per Egil Hegge å innse.
Det amerikanske systemets krise er en soleklar politisk og kulturell krise
som henger sammen med et urokkelig reaksjonært, dorsk og fantasiløst
politisk etablissements byråkratiske skleroser og latterlige selvberikelse
ut over alle former for anstendighets grenser. Det samme gjør seg gjeldende
på en litt annen måte i EU eller hvor man ellers ser hen. Alle "debattene"
om "stemmevekte" osv. i EU viser at her er vi mentalt tilbake i
stenderforsamlingenes tidsalder lenge før den franske revolusjon. Vår tids
politikeres karaktertrekk er de samme som skildres i Daumiers uforlignelige
karikatur av det franske borgerparlament med tittelen "buken". Slik blir
det når man vil konstruere et ideologisk fatamorgana som utenpåklistret
kulisse og ren reklame for det gamle lort som skjuler seg bak. De fleste
politiske institusjoner er i dag tåpelige anakronismer som bare
opprettholdes i deres nåværende form for å beskytte privilegier, inngrodd
sneversynthet og søvngjengervane samt fordommer, ta for eksempel den norske
grunnloven hvis tekst fra 1814 betraktes som en urørlig helligdom på linje
med katolske relikvier. I et levende demokrati sier det seg selv at den
slags ikke ville finne sted. Allerede den årtusengamle greske reformator
Solon bestemte at hans egne lover automatisk skulle opphøre å gjelde etter
femti år, fordi han fornuftig nok innså, at til den tid hadde forhold nok
endret seg. Solon er her flere tusen år foran dagens norske og amerikanske
"politikere" i evne til selverkjennelse. Ekte demokrati kan ikke
opprettholdes ved vane og tradisjon samtidig med at samfunnet sovner hen og
forsvinner i maktkannibalisme hos et minkende mindretall av stadig mer
ufattelig rike som holder befolkningen hen med brød og skuespill.
Karsten Johansen
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/d179937.htm
En komplisert høyesterettskjennelse
Kommentar av PER EGIL HEGGE
Visepresident Al Gore har i realiteten tapt det amerikanske presidentvalget
etter den ytterst kompliserte høyesterettskjennelsen i natt. Men domstolen
er like splittet som velgerskaren, og i en bitende kritikk sier den eldste
av dommerne, John Paul Stevens, at det "er fullkomment klart hvem som er
taperen. Det er nasjonens tillit til dommeren som en upartisk vokter av det
prinsipp at loven styrer".
De ni dommerne er enige om en ting: Det er nå for sent, innenfor de
tidsfrister som loven setter, å få gjennomført en ensartet fintelling av
alle de vel seks millioner avgitte stemmer i Floridas 67 fylker. Dermed blir
kjennelsen fra lørdag, som gikk ut på at fintellingen skulle stanses
midlertidig, stående. Det betyr at Gore "taper på tid", og sannsynligvis at
Bush får et flertall på mellom 500 og 930 stemmer i Florida.
Tirsdag gikk dessuten Floridas delstatsforsamling til det skritt å utpeke
statens 25 valgmenn ved en egen avstemning. Her har republikanerne et klart
flertall, og dette virker som en slags republikansk forsikring. Det blir da
25 republikanere som møter for Florida mandag 18. desember for å være med på
å utpeke den nye presidenten. Slik valgmannskollegiet dermed blir
sammensatt, får George W. Bush jr. 271 stemmer, Al Gore får 267.
Det eksisterer en teoretisk mulighet for at en valgmann eller to vil ha
betenkeligheter med å stemme på Bush, siden Gore fikk 337.000 flere stemmer
på landsbasis. Men for det første har Bush vunnet i hele 30 av USAs 50
delstater. For det andre er valgmennene tillitsmenn i partiet, og de vil
sette et effektivt punktum for sin videre politiske løpebane hvis de skriver
seg inn i USAs historie ved å stemme på Gore i denne situasjonen.
I vurderingen av delstaten Floridas høyesteretts kompetanse til å beordre
fintelling, deler USAs høyesterett seg på en måte som ikke virker forankret
i de prinsipper de to hovedfraksjoner ellers forfekter. Den konservative
kjerne, høyesterettsjustitiarius William Rehnquist og dommerne Antonin
Scalia og Clarence Thomas, mener vanligvis at de føderale myndigheter ikke
skal blande seg inn i hva delstatsmyndigheter foretar seg. Men her gjør de
akkurat det ved å sette Floridas høyesterettskjennelse til side.
De liberale medlemmer, Ruth Bader Ginsburg, John Paul Stevens og Stephen
Breyer, kjemper i sin argumentasjon denne gang for delstatenes myndighet til
å avgjøre sine egne saker - inkludert sørge for fintelling av de omstridte
stemmer, ca. 45 000 i alt. Foruten de kompliserte juridiske resonnementer er
det også påfallende at tonen er uvanlig bitter: Mens 80-åringen Stevens
bruker det vanlige uttrykket "Jeg dissenterer med all respekt", nøyer Bader
Ginsburg seg med det iskalde "jeg dissenterer".
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:33 MET