Profetisk scenario om et postmoderne monster (etterfulgt av en nyhet).
"And all the newspapers were just fooling" (Tom Waits)
Hvem (eller rettere: hva) er den store "norske" journalist? Det eller den
er, med Tom Waits' ord: "a mental midget with the IQ of a fencepost".
Uansett hvilket av alle de politisk korrekte kjønnene vedkommende måtte
tilhøre, med hvilket enormt usmakeligt slips eller hvilken latterlig frisyre
det/den måtte vise seg på en glorete skjerm for å tjene sitt livsopphold ved
ideologisk begrunnet selvlobotomering.
Det er lenge siden "idretten", "kunsten", "urbaniteten", "nyhetene",
"moderniteten", "økonomien" osv. avgikk ved døden og ble gravlagt i den
grasserende kapitalistiske sosialpatologis hemningsløse banalisering og
kjedsommeliggjøring av alt. Men vår store "norske" journalist er en
uhelbredelig nekrofil som som besatt morer seg med de vakkert innpakkede
likrestene og elsker banaliseringen. Som teknofascismens siste overlevende
Frankensteins monster vil dette vesen en dag være alene på den ødelagte
kloden, ivrig snokende og rapporterende inn i døden og for ingen om alle
perversiteter som tenkes kan. Den store "norske" journalisten er beskrevet
av en nederlandsk svenske i visen om "Personliga Persson".
I den globale pavlovske hundekennel som vil dressere menneskehetens siste
generasjoner inn i den økologiske undergangen "under ledelse" av de største
og mest velbeslåtte politiske nullene i historien er den store "norske"
journalist den siste troende, den siste som vil tvile. Trofast til hinsides
døden overfor "his masters voice" - lenge etter at plata har sprukket.
Som en sløv senhøstlig flue prøver journalisten å klamre seg til sine
novembermodne jordbær og andre perversiteter for for åpen skjerm å få lov å
dyrke sin vanemessigt løgnaktige kjeftomani, sin selvglede og sin tyrkertro
på penger, "norskhet" (dvs. en ubevisst parodi av alt som er og har vært
norsk) og bensin til det siste. Like inntil en nådig orkan lar verden få
slippe for dritten. (Slutt på scenario).
Omkved: "Syng med: Bensin, bensin, bensin bensin..." (Are Kalvø)
Nedenfor: en nyhet som garantert ikke vil bli nevnt i de medier som
beherskes av den store "norske" journalist (som forresten finnes i alle
land, men få steder så talløs som i "Norge"). Virkelighetens scenario er
like uinteressant som usynlig fra dette monsterets flueøye-"perspektiv".
Karsten Johansen
45.274 dødsfald i 1999
WMO’s globale opgørelse for 1999 viser at 45.247 mennesker døde på grund af
ekstreme vejrsituationer i 1999.
WMO har udsendt sin årlige opgørelse over effekterne af ekstremt vejr over
hele kloden. I rapporten konstaterer WMO, at antallet af dødsfald forårsaget
af ekstreme vejrsituationer er en smule højere end i 1998, hvor 41.780
mennesker omkom. Især to hændelser bidrog til de høje tabstal:
Voldsomme regnskyl i Venezuela førte til oversvømmelser og mudderskred med
30.000 dødsfald til følge. Det var den værste naturkatastrofe i landet i det
20. århundrede. I løbet af december måned faldt 80% af regntidens samlede
nedbør. Resultatet var flod- og mudderbølger på op til fire meters højde.
Skaderne anslås at koste 1 milliard dollars. Myndighederne evakuerede 69.000
mennesker med helikopter.
I det vestlige Indien hærgede to voldsomme cykloner med 9.885 dødsfald til
følge. Mere end 16.000 kvadratmkilometer landbrugsjord blev ødelagt og
370.000 stykker kvæg omkom.
I de 37 lande hvor skaderne er gjort op kostede ekstreme vejrsituationer
37.520.000.000 $ i 1999. Det svarer i gennemsnit til 0.18% af landenes
bruttonationalprodukt. (Danmark er ikke med i undersøgelsen)
WMO’s statistiske beregninger viser, at ekstremt vejr hvert år sænker den
globale befolkningstilvækst med 10 millioner mennesker. Chancen for at
omkomme ved et trafikuheld er globalt set 10 gange større end chancen for at
omkomme som følge af en vejrrelateret begivenhed.
Kilde: WMO Bulletin 49-4
DMI 14. november 2000
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:23 MET