Einar Braathen har her på KK-forum skrevet et åpent brev til styret i
Klassekampen om innkallingen av kommandittkapitalen. Siden det er noen
uker til styret samles, vil jeg som styrets leder, svare nå. Styret vil
eventuelt komme med sine samlede kommentarer i midten av februar.
AS og KS
I forbindelse med aksjeutvidelsen i Klassekampen i 1995/96 ble det i et
bilag til Klassekampen gitt en grundig redegjørelse for organiseringen
og økonomien til Klassekampen AS og Kommandittselskapet Klassekampen, og
om forholdet mellom selskapene. Jeg skal ikke gjenta alt her, men finner
det nødvendig å si noe om det.
Klassekampen AS innehar utgiverrettighetene til avisa Klassekampen, og
er komplementar i Kommandittselskapet (KS) Klassekampen. Styret i AS
Klassekampen er også styre i kommandittselskapet. At AS'et er
komplemantar i KS'et, innebærer at AS'et står juridisk forpliktet for
KS'et, og at AS'et har en del rettighter i forhold til KS'et, bl.a. rett
til å kreve selskapet oppløst.
KS klassekampen ble opprettet i 1991 for å skaffe kapital til en
omfattende satsing i avisa. Samtidig med opprettelsen av KS'et sluttet
Klassekampen å være partiorgan for AKP, og den gjeldene
formålsparagrafen ble innført som plattform for avisa. Nær 200 personer
skøyt inn 10 000 kroner hver i KS Klassekampen, og stilte seg ansvarlig
for 10 000 kroner til. Det ble gjort klart ved opprettelsen av KS'et at
ansvarskapitalen kunne bli kalt inn i framtida, men at styret i avisa
ville forsøke å forhindre at det ble nødvendig. Fra 1991 har
KS-Klassekampen vært driftsselskapet for avisa Klassekampen. AS'et
utfører noen tjenester for KS'et og leier ut noe utstyr til KS'et.
Bakgrunnen for innkallingen av ansvarskapitalen.
I brev av 19/1-1996 påla Statens Medieforvaltning, på vegne av
Kulturdepartementet, alle aviser som mottar pressestøtte, å drive som
aksjeselskap fra og med 3. april 1996. Bakgrunnen for pålegget var å
forhindre at aviser som mottar pressestøtte skal kunne tappe selskapene
gjennom ulike selskapsformer. Hensikten med pålegget er å verne om
pressestøtta, og dens legitimitet i befolkningen.
Klassekampen omfattes pga de to selskapene (AS og KS) av statens pålegg
selv om pålegget ikke hadde som hensikt å ramme Klassekampen.
Kommandittselskapet Klassekampen søkte Statens Medieforvaltning om
tillatelse til å kunne fortsette driften som nå. Klassekampen fikk ikke
noe varig unntak fra pålegget, men i brev av 13/5-96 fra Statens
Medieforvaltning ble Klassekampen innvilget midlertidig dispensasjon
til å drive videre under nåværende selskapsform. Statens
Medieforvaltning "forutsetter imidlertid at avisen på sikt blir
organisert som aksjeselskap".
Styret i Klassekampen hadde ingen planer om å innkalle ansvarskapitalen
før staten kom med sitt pålegg om endring av selskapsform. Styret har
inngående drøftet situasjonen til selskapene i forhold til statens
pålegg og midlertidige dispensasjon. Situasjonen er også drøftet med
selskapenes forretningsadvokat. Styret mener det ville vært uansvarlig
av å skyve problemene foran seg ved ikke å ta tiltak for å legge om
selskapsformen i tråd med statens pålegg. Driften av avisa Klassekampen
er helt avhengig av pressestøtten som utgjør ca 23% av de totale
inntektene. Styret mener derfor det eneste ansvarlige er å foreta en
planmessig avvikling av Kommandittselskapet Klassekampen.
Politisk kamp mot pålegget?
Braathen stiller spørsmål (hans punkt B) om hvorfor styret ikke har
reist kamp mot pålegget. Styret drøftet mulighetene for å reise et
press for å få et varig unntak. Styrets vurdering bl.a. etter samtalene
med Statens Medieforvaltning, var at det ville være vanskelig å vinne
gjennom med en kamp mot vedtaket - bl.a. fordi hensikten med vedtaket
nettopp var å verne om pressestøtta. Det ville vært vanskelig for å få
til et omfattende press om at Klassekampen skulle få unntak fordi vi
ønsket å unngå at kommandittistene skulle betale inn det beløpet de har
garantert for. Styrets vurdering var derfor at det ikke ville være
riktig å prøve å reise en slik kamp.
Styret har lagt en plan for avvikling av KS'et over to år. Vi har laget
en så lang periode som vi har rimelig tro på at Statens Medieforvaltning
vil godta, og slik at kommandittistene får lengst mulig tid på seg til
å innbetale ansvarskapitalen.
Hensynet til kreditorene
Braathen spør (hans pkt C) hvorfor KK å ta "hensyn til kreditorene".
Bakgrunnen for hans spørsmål er sannsynligvis følgende som står om
avvikling av KS'et i brevet som er sendt ut til kommandittistene:
"Avvikling kan av hensyn til kreditorene ikke gjennomføres uten at
ansvarskapitalen i sin helhet er tilført selskapet."
KS Klassekampen hadde ved årsavslutning i 1995 en negativ egenkapital
på 262 705 kroner medregnet den ikke innbetalte ansvarskapitalen på kr 2
240 000 kroner (årsoppgjøret for 1996 er ennå ikke ferdig). For å
nedlegge KS'et må de største kreditorene godta at AS'et overtar
forpliktelsene til KS'et og KS'ets disposisjoner i forbindelse med
avviklingen. Den eneste store kreditoren til Klassekampen er Statens
Lånekasse for aviser. Den vil helt sikkert ikke godta at KS'et frasier
seg over 2 millioner kroner i ansvarskapital, og dermed svekke AS'ets
økonomi med det tilsvarende. Kort sagt: uten innkalling av
ansvarskapitalen kan ikke KS''t avvikles, og Klassekampen ville stå i
overhengende fare for å miste pressestøtta, og dermed gjort det umulig å
drive videre.
Den økonomiske situasjonen til Klassekapen
Braathen ber styret (hans pkt D) om å redegjøre noe mer for den
økonomiske situasjonen til Klassekampen enn det som er gjort i brevet
til kommandittistene.
KK AS hadde ved årsavslutning 1995 en negativ egenkapital på kr 1 446
214,-. Aksjeutvidelsen i Klassekampen AS som ble avsluttet vinteren
1996, og avskriving av noe gammel gjeld, gjør at Klassekampen AS ved
avslutningen av 1996 sannsynligvis har en svakt positiv egenkapital, dvs
en positiv egenkapital på noen tusen kroner. Styret la et budsjett for
KS'et for 1996 som skulle gi selskapet en positiv egenkapital medregnet
ansvarskapitalen (se punktet over). En negativ opplagsutvikling har
ført til at inntektene har blitt mindre enn beregnet, og til tross for
harde innsparingstiltak vil årsregnskapet for 1996 bli gjort opp med
underskudd. Før årsoppgjøret er avsluttet, kan jeg ikke tallfeste det.
Underskuddet for KS'et i 1996 fører ikke til noen akutt krise for
Klassekampen, men det er helt klart at avisa ikke kan drive med
underskudd år etter år uten å kompensere for det ved å skaffe ny
kapital. Alternativet vil være å skjære ned utgiftene for å unngå
underskudd.
Klassekampen har i alle år vært avhengig av stor gratis innsats og
pengegaver. Den innsatsen som AKP og andre venner av avisa har gjort i
form av løssalg og abonnentsverving, har vært helt avgjørende for avisa.
Men det er gått drastisk tilbake. I 1996 var dette løssalget på ca 7% av
det det var i 1988! Store pengegaver har også vært nødvendig. hvert år
gir Foreningen Klassekampens Venner mellom 0,5 og 1 million kroner i
gaver til avisa takket være faste bidrag fra flere hundre av avisas
støttespillere. Gratis skriving eller skriving for lave honorarer fra
mange bidragsytere sparer også avisa for store beløp. De ansattes
innsats må også framheves. Selv om lønningene i Klassekampen nå er mer
normalisert enn de var for noen år siden, er det ingen tvil om at en
rekke av medarbeiderne kunne gått til bedre betalte jobber, og avisa
burde uten til hatt flere medarbeidere for at journalistene skulle
kunnet jobbe mer med stoffet. Det er utrolig hva den lille staben får
til!
Klassekampen har et for lite opplag til å bære utgiftene til en avis
med den størrelsen (sidetallet) og kvaliteten avisa har. I tida framover
er det nødvendig enten å få opplaget opp eller å skjære ned utgiftene
og dermed lage et dårligere og mindre produkt. I løpet av 1997 må
strategien videre legges.
Braathen spør (hans pkt E) "Hvor mye skyld har KKs nye kulturavis og
lørdagsmagasin-satsing i denne situasjonenBB Det høyeste opplaget hadde
Klassekampen i 1992. EU-kampen klarte å stabilisere opplaget etter en
liten nedgang fra 1992 til 1993. I 1995 og 1996 har det vært
opplagsnedgang. Det er ikke enkelt å analysere årsakene til
opplagsnedgangen de siste årene, men generell mindre politisk interesse
og hardere mediakonkurranse er to viktige årsaker. Satsinga på
lørdagsmagasinet var meget viktig for styrke avisa, og førte til
opplagsøkning på lørdag. Klassekampen har gjennom mange år satset på å
være en viktig kulturavis. Det er ikke mulig å se noen utslag på
opplagsstatistikken av debatten høsten 1996 om avisas kulturdekning.
Jeg vil seinere skrive mer om hva jeg mener må til for å øke opplaget
til KK nå, og om strategien framover.
"Mener styret at en innkaller ansvarskapitalen etter de opprinnelige
forutsetningerBB
Braathens første spørsmål (A) lyder som mellomoverskriften over.
Styret beklager meget sterkt at det er nødvendig å innkalle
ansvarskapitalen. Det hadde ikke skjedd dersom det ikke hadde vært for
statens pålegg om å drive som ett selskap - AS, og med de følgene det
vil få om pålegget ikke følges. Styret mener de opprinnelige
forutsetningen for innkalling av ansvarskapitalen foreligger, og mener
at det ikke foretar noen form for avtalebrudd.
Klassekampen - en god avis som må videreutvikles
Det er mange innlegg på KK-forum om innholdet i Klassekampen. Det er
bra, for det er helt nødvendig med løpende debatt og innspill for at
avisa skal utvikle seg. Jeg synes imidlertid at mange av innleggene
blir ensidige. Sjøl synes jeg det har skjedd mye positivt med avisa de
siste månedene. Det har blitt en skarpere prioritering og mer "trøkk" i
de sakene som prioriteres. Jeg synes f.eks. dekkinga av Lund-høringa,
Schengen-avtalen og Jagland-regjeringas ulike ministre i vanskelig vær,
har vært veldig bra! Jeg synes også omredigeringa av lørdagsavisa har
vært vellykka - sjøl om jeg gjerne skulle hatt samme headingen som før.
Etter å ha vært tre uker i utlandet i november-desember, satte jeg meg
og bladde gjennom og leste avisa for den perioden jeg hadde vært borte.
Det var en glede! Det gjorde meg enda sikrere på hvor viktig
Klassekampen er, og at vi må sørge for at den kan fortsette å komme ut
og få mulighetene til å bli enda bedre.
Det er langt i fra alt jeg er fornøyd med i Klassekampen, men jeg veit
at mange har andre oppfatninger enn meg, jeg veit at avisa jobber under
meget vanskelige betingelser, og jeg veit at ting endres over tid. Jeg
synes derfor ikke det er noen katastrofe om jeg i perioder er misfornøyd
med deler av innrettinga eller stoffprioriteringa.
Det trengs mye debatt i tida framover om hvordan Klassekampen skal
utvikles framover. Jeg kommer til å skrive mer, men dette får holde i
denne omgangen. Jeg håper innlegget har gitt svar på noen av spørsmålene
i forbindelse med innkallingen av ansvarskapitalen i Kommandittselskapet
Klassekampen.
Aksel Nærstad, styreleder i Klassekampen
-- - anarstad@aft.sn.no