Selv ønsker jeg meg og en fortsettelse på noen av debattene som stilnet hen
i desember. Kulturdebatten, selvfølgelig, men mer spesifikt debattene
om informasjonsteknologi (IT), politikk og utopi (med innlegg av bl.a.
Trond Buland, Trond Andresen, Tom Egil Hverven og undertegnede). Debatten
om "jenter og IT" (som ga KK-forum en liten "boom" av kvinnelige bidrag)
bør også tas opp igjen, etter en hel måned uten kvinnelig deltakelse!
I fredagens KK hadde jeg et innlegg som tar opp i seg noen av disse
linjene, selv om det i utgangspunktet var et (nytt) svar på innlegg fra
KK-frilans Cathrine Krøger Hammerstrøm. Mitt innlegg, som jeg sendte KK
rett før jul, legger jeg nå ut her på KK-forum, i håp om kommentarer.
KK-forum, ifølge Hammerstøm "en gutteklubb på Internett", tas opp i
selve innlegget. Er det noe jeg IKKE håper, er det at jeg med dette
innlegget bidrar til å gjøre karakteristikken enda sannere. Tvert i mot!
Frykt for en ny teknologi?
--------------------------
"Frykt for en ny generasjon?" spør Cathrine Krøger Hammerstrøm (CKH) i et
innlegg 7.11, der hun på vegne av "oss født på 60-tallet" og "vår måte å
se verden på", kommer med sin tolkning av høstens kulturdebatt i KK. Blant
mye annet. I mitt svar "Frekt for en ny generasjon" 18.11 i KK (og ufor-
kortet i KK-forum på Internett), beskrev jeg denne tolkningen som både
misforenklet og ganske frekk.
Siden CKH i et nytt innlegg den 3.12. ikke nevner "generasjons-
konflikten" med ett ord, er vi kanskje enige om dette.
For å vise at debatten bl.a handler om avisas politisk og moralsk
engasjerte profil, og at CKH og jeg - fra samme generasjon - tydelig (og
heldigvis?) ikke forholder oss helt likt til denne, trakk jeg fram hennes
egen KK-anmeldelse av Finn Carlings bok "Frokost i det skjønne". Boka kom
midt under EU-kampen, og var et kraftig oppgjør med utviklingen i EU og
ellers særlig innen områder som demokrati, økologi og informasjonstekno-
logi.
Greit nok at CKH ikke likte boka, utfra et syn hun utdyper i siste inn-
legg (moral har ingenting med litteratur å gjøre, litteratur skal ikke ha
for klart budskap), men mitt poeng var at bokas tema og problemstillinger
likevel burde vært tatt alvorlig i KK - "eneste avis med klart nei-stand-
punkt", "venstresidas dagsavis" osv. Jeg reagerte, ikke fordi CKH ikke
(programatisk?) var positiv til boka, men fordi hun ikke engang lot til å
gjøre et forsøk på å engasjere seg i den. Ensidig latterliggjorde hun både
bok og forfatter som moralistisk og for lite ironisk, av alle ting!
Hammerstrøm svarer med å hevde at jeg støtter Carling fordi jeg synes
det er fryktelig å slakte en roman skrevet av "den gamle funksjonshemmede
mannen". Dette er mildt sagt usaklig, det skulle gå tydelig fram hvorfor
jeg brukte eksempelet. Er angrep alltid det beste forsvar?
Kanskje det heller er Hammerstrøms forhold til "den gamle generasjon"
som er interessant her, ikke omvendt. Er det et krampaktig behov for å
distansere seg fra denne, som fører ut i ironien og frykten for klare bud-
skap? Rart ingen her i KK har reagert på måten CKH i siste innlegg karakt-
eriserer kulturkampen i 70-årene. Det er et tankekors at en åndsviter og
humanist (som CKH kaller seg) bare få år seinere får seg til å spørre om
det forresten kom noe ut av den kampen. For: "ikke et skudd ble løsnet i
lille Norge, ordet ble aldri handling". Dette er ikke bare historieløst,
jeg er målløs.
Det kom veldig mye ut av den politiske kampen i 70-årene. Ikke minst
innen kultur, utdanning og vitenskap. Og f.eks innen demokrati i arbeids-
livet: De teknologiske endringer som nå i 90-årene forandrer hverdagslivet
til mange, bl.a innen post, bank og handel, får i langt større grad virke
fritt i et apolitisk og udemokratisk (tids)rom. Ingen bedriftsleder kan,
etter 70-åras resultater, endre maskiner og produksjon på samme måte som
f.eks postledelsen nå raserer postkontorene til hele befolkningen. Uten
fnugg av (de små) brukernes innflytelse og medvirkning. Men er det rimelig
at forrige generasjon må ta denne kampen også?
Litt mer om mitt forhold til Finn Carling. Han har bl.a lenge vært
interessert i informasjonsteknologi (IT), noe som ikke akkurat preger alle
norske humanister og forfattere. Dette gjør kritikken i den omtalte boka
ekstra interessant, mener jeg. Såvisst også det faktum at Carling er
funksjonshemmet. For det er ingen hemmelighet at det i "kampen" (i reali-
teten vunnet på Walk Over, da kompetente kritikere ikke møter opp) for å
spre og ta i bruk ny IT i samfunnet, har vært mye fokus på de frigjørende
og funksjonsåpnende muligheter IT kan gi funksjonshemmede. "Suksesshist-
orier" ingen kan motstå. Men samtidig blir også negative konsekvenser som
IT-basert overvåkning, fjernstyring og fremmedgjøring av mennesker ekstra
synlige gjennom funksjonshemmedes IT-bruk (noe som sjeldnere kommer fram).
Hadde CKH vært engasjert i slike problemstillinger, ville hun kanskje møtt
Carlings bok på en litt annen måte.
Men er ikke Hammerstrøm opptatt av slike problemstillinger? Ihvertfall
kom hun i sitt første innlegg med flere IT-relaterte påstander, etter min
mening det mest interessante ved hele innlegget. Typisk nok har dessverre
ingen her i KK kommentert akkurat dette. Men det er kanskje fordi CKH mest
bruker påstandene polemisk - mot "de gammelrevolusjonære", personifisert
ved Trond Andresen, Pål Steigan og Anders Ekeland, tre sentrale kritikere
av kulturjournalistikken i KK.
Hammerstrøm påstår at: 1) KK-forum er en "gutteklubb på Internett".
2) De uten tilgang til teknologien blir utelukket fra debatten. 3) "Det er
en kjensgjerning at i fremtiden vil den nye oppdelingen av folk versus
elite nettopp dreie seg om tilgang på teknologi." 4) "De gammelrevolusjon-
ære utmerker seg først og fremst med en voldsom begeistring for den nye
teknologi, for Internett".
Om påstandene er ment polemisk eller ironisk, velger jeg uansett å ta
dem på alvor her. Jeg vil også støtte flere av dem. De tilhører et problem-
område som i det hele tatt fortjener langt mer plass og alvorlig, kritisk
belysning i KK (på dette området er faktisk en avis som Morgenbladet mye
bedre). Dessverre tillater plassen her bare en kort kommentar til hver av
påstandene:
1) Ja, debattene på KK-forum som i mange andre Internettfora er dess-
verre dominert av menn. Det har riktignok vært perioder med bra kvinne-
deltakelse, særlig etter at problemet avfødte egne debatter. Men nå har
det gått en måned uten ett kvinnelig bidrag!
2 og 3) Alvorlige påstander, både lokalt for "vår" debatt og generelt.
Får vi plutselig helt nye grupper av utestengte og reelt funksjonshemmede
i vårt samfunn? Hva med dem som aldri vil få tilgang til Internett? Hvilke
konsekvenser får nedleggelsen av alle postkontorene? Viktige spørsmål, men
er det en "kjensgjerning" at teknologitilgang vil bli det neste store
sosiale skillet? Fins det ikke alternative utviklingsveier (f.eks post,
skoler og biblioteker utviklet til et nett av offentlige og kollektive IT-
sentra), som det vil være mulig å kjempe for? Jovisst, men dette innebærer
at venstresida (og "venstresidas avis") og ellers både humanister og andre
må ta IT-spørsmål på alvor. Men gjør de/du/vi det?
4) Hvem er "de gammelrevolusjonære som er så begeistret for IT"? At
ihvertfall noen er interessert, som de nevnte "gutter", er jeg veldig glad
for. For i all hovedsak er bildet dessverre helt motsatt.
Skal jeg kritisere eldre generasjoner av radikale og intellektuelle
idag, må det være for deres forhold (eller ikke-forhold) til IT. Et intell-
ektuelt svik? Skyldes det frykt for den nye teknologien, eller hva? Om vi
ønsker å påvirke utviklingen, noe det altså er mange grunner til å gjøre,
er det nødvendig å møte den med kunnskap og kritisk interesse. Ikke med
frykt. Og ikke med kokett åndssnobberi: "Nei, teknologi, datamaskiner, det
har jeg virkelig ikke greie på!". Vi har alle hørt den. Min generasjon har
vokst opp med den. Ingen av mine lærere lærte seg å slå på en videomaskin.
Her har vi den norske "kultureliten"!
Mitt nyttårsønske er at KK i langt større grad og fra mange ulike vink-
ler vil gå inn i disse viktige men vanskelige sammenhengene i 1997. Så vil
kanskje både Hammerstrøm og andre spørre om dette har noe med kultur å
gjøre, og med litteratur? Selvsagt har det! Det bør være nok å vise til
Tom Egil Hvervens artikler her i KK, hvor han hevder at ikke engang Kjartan
Fløgstad har språk for det IT-samfunnet som er i utvikling.
Når kulturredaktør Røssaak i KK 12.10 skriver engasjert om sin nylesn-
ing av C.P. Snows "De to kulturer" fra 1959, gir det grunn til forventning.
Snow var bekymret over den "avgrunn av gjensidig mangel på forståelse" han
så mellom de teknisk-naturvitenskapelige og de litterært-humanistiske bast-
ioner. Denne boka er dessverre ikke mindre aktuell idag, noe som også be-
kymrer Hans Skjervheim (se "Teknologi som kultur" i hans nylig utgitte
"Teknikk, politikk og utopi"). La meg avslutte med å sitere Skjervheim,
som avrunder avsnittet "moderne tider" slik:
"Teknologi og teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt
fenomen som litteratur og litterær evne, også for humanistar".
Bjarne Nærum