>On Sun, 24 Nov 1996, Karsten V. Johansen wrote:
(mitt innlegg med doble sitattegn)
>
>>I stedet for å jobbe aktivt politisk, har jeg brukt en del av tida mi på å
>>lese bøker og drive journalistikk. Jeg har ikke stort mer å bidra med her.
>
>Hva mener du? Slik jeg oppfatter det, er du ferdig med "bøker og
>journalistikk". Så langt, så bra. Men hva er ditt alternativ?
Jeg er nok ikke ferdig med bøker og journalistikk. Snarere tvertimot. Jeg
mener at jeg ikke har så mye mer å bidra med her - i KK-forum.
>
>>Jeg har tidligere sagt og skrevet at jeg synes flere burde lese og diskutere
>>Fløgstads bok "Antipoder".
>
>Mulig det, men hvorfor?
Artikkelen om teknologi og radikal kulturkritikk (KK-Forum 3/12 - også på
papir i KK i dag) er blant annet ment som et svar på spørsmålet.
>
>Skjervheim er absolutt interessant. Men hva betyr det å leve med motsetningene
>uforsont? Det er noe veldig lite dynamisk over denne forståelse av
situasjonen.
>
>Hva nå hvis motsetningene tilspisses i en krisesituasjon? Hvis denne diskusjon
>overhodet skal bli interessant, må den hvile på en analyse av
>utviklingstendensene i dagens kapitalisme og ikke bare av Hegels eller Marx'
>tekster. Og i den forholder det seg f.eks. slik rent faktisk (i følge det
>erkeborgerlige The Economist, det er intet hegeliansk i denne innsikt), at
>færre og færre blir rikere og rikere, mens fler og fler blir fattigere og
>fattigere, globalt sett. Samtidig vokser motsetningen mellom økt "økonomisk
>effektivitet" på det privatøkonomiske plan på den ene side og økt
>samfunnsmessig irrasjonalitet/forvitring (av nettverk) og økologiske
>krisetendenser på den annen side. Les f.eks. kritikken av Brundtlandrapporten
>fra Herman E. Daly m.fl. eller Randers m.fl.: "Hinsides grenser for vekst".
>Ingen av de nevnte er marxister for andre enn fanatikere som Hagen. Men de
>kritiserer fenomener som Marx var en av de første og mest konsekvente til å
>analysere. En edruelig framskrivning av de nåværende tendenser viser uvegerlig
>mot alvorlige kriser foran oss og bare strutser og kynikere klarer
etterhvert å
>se bort fra dette.
Du trekker inn referanser jeg dessverre bare kjenner av omtale. Det er
vanskelig å være uenig, selvom spådom om kriser alltid har vært en stor
industri. Om jeg ikke er gammel nok til å huske hele 70-tallet, husker jeg
bøker som Dommedagsboken mfl. som spådde en adskillig verre utvikling enn vi
har sett.
>
>Min irritasjon over litteraturvitere og folk som diskuterer Kant osv. går
først
>og fremst på, at disse har en forferdelig UPRAKTISK tilgang til virkeligheten:
>De interesserer seg så å si (Arne Næss er et hederlig unntak) aldri for de
>ting, som kommer fram innenfor realvitenskapelige og andre analyser, som de
>selv umiddelbart er fremmed for. De later bare som om de ikke eksisterer.
>Eks.vis Strindberg og mange av datidens kulturpersonligheter var levende
>interessert i naturvitenskap og i helheten. Så ikke Solstad og Hoem f.eks.
>(Solstad er mer opptatt av fotball enn av økologi). I dag har arbeidsdelingen
>og "de uforsonte motsetningene" fått utvikle seg så langt, at tilstanden
>innenfor visse av de isolerte intellektuelle leirer ("de to kulturer" osv.)
>nærmer seg helt ufruktbar innavl, sykelig virkelighetsflukt og verdensfjern
>obskurantisme. Man analyserer og analyserer: film, filmanalyser, bøker,
>bokanalyser, musikk, musikkanalyser, mediene og analyser av dem i en uendelig
>selvspeiling (dette gjelder f.eks. KKs kultursider og dessverre mye mer enn
>f.eks. Aftenpostens) uten minste interesse for hvordan det ellers går med den
>verden, det hele tross alt dreier seg om.
>
Igjen er det vanskelig å være uenig. Dette er jo på den ene siden et ganske
banalt kapasitetsproblem. Det krever omfattende arbeid å sette seg inn i
begge kulturer (der overbeviser heller ikke realistene meg). Samtidig blir
det klarere at dette er en etisk fordring til folk som ønsker å bedrive
kritikk: Å gå på tvers av faggrensene.
>Kritikken av utopiene som i dag er like utbredt som den er banal og platt
>hviler nesten alltid på en skjult antagelse om, at kapitalismen ikke er
>utopistisk. Men det stemmer ganske enkelt ikke og misforståelsen henger sammen
>med, at kapitalismens/liberalismens utopi på en måte er underforstått. F.eks.
>er forestillingen om fri konkurranse en utopi, som selvfølgelig aldri blir
>realisert, men som liberalistiske økonomer "bare" forutsetter allerede i det
>vesentlige ER realisert, på en måte som i sin dogmatikk ikke står tilbake for
>den, hvorpå Stalin forutsatte at kommunismen i det vesentlige var realisert i
>1936 i Sovjet. Det samme gjelder forestillingen om det økonomisk effektive og
>perfekte menneske som ligger under økonomenes ideer om samfunnet.
Dette blir litt repetitivt: Igjen enig. Et eksempel jeg har interessert meg
for, er tidsskriftet Wired's funksjon innenfor koplingen teknologi og
nyliberalisme. Jeg henviste til dette i den første Fløgstad-artikkelen.
Siden da har jeg funnet en interessant referanse i Le Monde Diplomatique,
dessverre bare tilgjengelig i tysk oversettelse, så vidt jeg vet:
http://www.taz.de/~taz/monde/961115/lm_T961115.262.html
Artikkelen diskutere nettopp Wireds rolle innen noe av det samme
perspektivet som du trekker opp. Forfatteren Herbert I Schiller skriver
blant annet (datert 15/11-96):
"I hvert nummer av Wired kommer forfattere til orde som tilber
framskrittsdogmet og opptrer som klakører for den amerikanske og
internasjonale computer-industrien"
"Den digitale opplysningen ser ut til å ha formørket blikket til redaktørene
slik at de ikke lenger ser hvor mange mennesker som fremdeles må kjempe med
svært banale problemer som ikke har opphørt å eksistere siden begynnelsen av
den industrielle revolusjon (usikkerhet, fattigdom, arbeidsløshet, utbytting)."
Jeg har oversatt raskt fra tysk. Kanskje noen i KK-forum kjenner den franske
originalen og kan få den oversatt?
>
>Men det er jo bare modeller, lyder svaret: men dette svar glemmer, at disse
>modellidealene jo kreves oppfyllt av deg og meg hver dag og hver time og det i
>sterkere og sterkere grad: fler og fler skal forholde seg til
"konkurransen" på
>verdensmarkedet, effektivitet osv., uansett hvor menneskefiendtlig og
>ødeleggende dette måtte være. Hvis vi ikke gjør det, straffes vi med
utskvising
>(i mange tilfeller skvises også de, som prøver å leve opp til kapitalismens
>idealer, men bare ikke makter det). Reklamen oppfyller hverdagen med en stadig
>mer allestedsnærværende og utspekulert propaganda for den
>liberalistiske/kapitalistiske utopi og det i en grad som gjør at vi idag
nærmer
>oss en liberalistisk totalitarisme: En kapitalistisk "forsoning" av alle
>motsetninger ved ganske enkelt å gjøre opposisjon mentalt umulig (som allerede
>påpekt av Georg Johannesen i "Finnes det ytringsfrihet i Norge" og flere
>tekster i "Om den norske skrivemåten"). Det at kapitalen som Marx sa er blitt
>en realabstraksjon, dvs. en abstraksjon/utopi som behersker våre liv med
>praktiske og "uskyldige" hverdagslige midler som lønn, skatt, rente,
valutakurs
>osv., gjør dens totalitære trussel til langt farligere enn noen annen. Det
>uløselige problem for kapitalismen blir, at den likevel ikke klarer å få bukt
>med den uregjerlige naturen uten å utslette sit eget eksistensgrunnlag. Bare
>den matematiske (kapital-)ekspansjon er uendelig, det jordiske system oppfører
>seg ikke i henhold til dette verdensfjerne ideal.
>
Dette hører jeg gjerne mer om. Har du lest Erling Fossens "Marx i
Cyberspace" (Tiden 1995)? Såvidt jeg skjønte, imponerte den ikke
Marx-spesialister (jeg avslører vel ikke mye om jeg tilkjennegir meg som
ikke tilhørende den gruppen). Boka inneholder likevel interessante synspunkter.
Vennlig hilsen
Tom Egil Hverven