Jeg ble ganske overrasket da jeg så en leder med følgende overskrift "Kamp
mot ung lyrikk" i KK onsdag 7. nov.
Her leser vi:
"Forfatteren Per Olav Kaldestad har skrevet en pamflett om elendigheten i
nyere norsk lyrikk. Bare halvparten av den lyrikken som kommer ut er verdt
noe, mener han.
Mange er nok enig i det, men når han sier at dette skyldes at unge
forfattere er blitt kulturelle snobber og flanerende provokatører går han
over streken og blir urimelig.
Vi må slutte å dele lyrikken inn i intellektuell finkultur på den ene sida
og "organisk" folkekultur på den andre sida. La oss heller finne likheter og
kryssende overraskelser."
Spørsmålene står i kø: Står hele redaksjonen bak denne lederen
Er den
skrevet på bakgrunn av en diskusjon av Kaldestads pamflett? Mener
redaksjonen at det foregår en kamp mot ung lyrikk? Hvem er det som deler
lyrikken inn i finkultur og 'organisk' folkekultur? Mener redaksjonen
virkelig at en revolusjonær dagsavis skal ta stilling til et innlegg i en
debatt om norsk lyrikk på lederplass? Hvis ja - skal redaksjonen ta stilling
til Borums, Jan Erik Volds, Jan Thons mf. syn på kvalitet og kvantitet i
norsk lyrikk? Det er en interessant diskusjon. Den fortjener seriøs
behandling. Det ville være interessant med et intervju med Kaldestad, Vold,
Thon, Niels Fredik Dahl og ikke minst lederskribenten. Det ville vært
interssant med oversikt over opplag/salg/bruk av norsk lyrikk. Det kunne
vært nyttig og ikke minst underholdende med et historisk tilbakeblikk.
Denne debatten blusser jo opp med ujamne mellomrom: debattene om Ezra Pound,
Tåketale fra Parnasset, TO-FI, debatten med utgangspunkt i Erling Falks
artikkel "Publikum" for å nevne noen eksempler. Debatten om lyrikken
fortjener spalteplass, men ikke noe standpunkt på lederplass. Enda mindre
trenger vi en fordømmelse av en spesiell pamflett. Det kan jeg ikke huske at
skjedde i KK på syttitallet engang. Hva med en liten redgjørelse for den
redaksjonelle tankegangen bak denne lederen?
Anders Ekeland