American Psycho

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Fri, 23 Apr 1999 22:12:01 +0200 (MET DST)

Noen tror alltid at de i en konflikt mellom forskjellige varianter av
kapitalistisk galskap må ta parti for den ene. I konflikten mellom den lille
organisasjon av jugoslavian psychos og den verdensbeherskende av american
psychos må vi velge den ene. Som om verdens sterkeste militærmakt eller en
mindre lokal bande hvis egentlige forbilde er den store militærmakten
trengte vår hjelp.

Jeg er opptatt av hvordan vi skal overleve ALLE psykopatene og det system de
er uttrykk for, selvom jeg etterhvert tviler på det er mulig. Denne krigen
går sin gang helt uavhengig av hva vi mener. Her er ikke mye demokrati igjen
verken her eller der. Her er galskap, falskspill og jævelskap. Her er ikke
tale om politiske prosesser, men om menneskelige naturkatastrofer. Nesten
ingen er lenger interessert i hva rettskafne og tenkende mennesker mener, de
tolereres i høyden som "dårlig underholdning". Alle er interessert i penger,
makt og prestisje.

Jeg tar ikke parti i krigen mellom forskjellige former for barbari og løgn
som gjensidig understøtter og symbiotisk lever av hverandre tross deres
tilsynelatende motsetingsforhold. Mafiakapitalismen i Jugoslavia og Russland
er en konsekvens av vestlig politikk. Jeg ønsker motstand mot barbariet i
seg selv. Og den begynner her med tenkning og opprør mot det åndelige
slaveri av Dagsrevyens sinnsyke pengereligion. Jeg lar meg ikke terrorisere
av noe propagandafremstøt og "moral blackmail" til å falle på plass i noens
fold. Jeg blir ikke overbevist av verken Trond Andresens nyutviklede
NATO-dagbladisme ("at jeg mener NATO bør tilby våpenhvile på visse
betingelser. Oppfattet?" Jawoll, vi har oppfattet at Trond dessverre lever
med i en slags utbredt krigspsykose hvor man tror man styrer NATO) eller
andre former for moralisme, liktellinger, kaldkloke og nærsynte oppgjørelser
over rettferdighetens prosentvise fordeling utfra et skjønnsomt utvalg av
halvfordøyd krigspropaganda osv. Det er altsammen noe kortsynt og
livstruende vrøvl, som tildekker den virkelige katastrofale situasjonen for
menneskeheten.

Jeg er døv for moralismen til folk i NATO som i årevis har vært uberørt av
dødsskvadroner og morderbander fra Algeriet over Tibet, Tyrkia og Ruanda til
Kroatia. I USA har man alltid bare merket den "kommunistiske" ondskapen,
gråten har vært nøye styrt av manus. Selv har man drept uten å merke det.

Det er som forfatteren av "American Psycho" sier i dagens Dagblad: "Bare
skru på TV'en, så får du se hva jeg snakker om. Krig og elendighet
presenteres ved siden av parfyme- og sjokoladereklame. "Mer om krigen i
Kosovo - rett etter disse meldingene". Vi lever i en verden, som på mange
måter er verre enn den jeg skriver om. Vi har bare sluttet å reagere. Vi
tror det skal være sånn." Flyktningers lidelser, sjokolade, fotball, flere
lidelser, porno, valutakurser, massemord i en skolegård, parfyme, hårsjampo,
massevoldtekt, voldskrim, kristelighet osv. osv. Eller som Georg Johannesen
skrev: "Hva er frihet? Frihet er det vi er vant til". Frihet er slaveri (1984).

Ljubisa Rajic fra Beograd: "Den nye overklassen er mindre synlig nå enn før.
Mafiafolk har store Pajero jeeper med mørke ruter, supermoderne
mobiltelefoner, pistol og blondiner som kjennemerke, privatkapitalistene har
BMW eller Volvo, mobiltelefon, livvakter og blondine, statskapitalistene og
store politikere Mercedes, mobiltelefon med hemmelig nummer, livvakter og
kone. Underklassen har ingenting." USAs erobring av Beograd og Pristina vil
bare sette ytterligere fart i dette. Hjelpesendinger til flyktningene i
Albania røves i følge en bisetning i NRK av den albanske mafia - USA
bekymrer seg ikke over det. Dette er ikke noe som truer oss fra Beograd. Det
truer oss fra USA og fra oss selv. Vi er raskt på vei dit. Det er vår
situasjon om ca. ti år, hvis ting fortsetter som nå. Det er den uhemmede
kapitalismens uunngåelige konsekvens: Barbari.

Vh. Karsten Johansen