På Klassekampen-forum påpeker Kai Braathen at den serbiske hær ikke er en
hær men en morder- og voldtektsbande. Jeg tror dette er en riktig
framstilling av de serbiske styrkene i Kosovo, uten at den dermed er
spesielt mye annerledes enn så veldig mange andre hærstyrker i krig (jfr.
Karoline Frogners kronikk i Aftenposten tirsdag og KK i dag, hvor hun blant
annet forteller om kvinner voldtatt av russiske og amerikanske soldater mot
slutten av 2.verdenskrig). Det er ingen som helst tvil om at de serbiske
overgrepene i Kosovo er forferdelige, at ingenting kan rettferdiggjøre dem.
Men i motsetning til Braathen har jeg ikke tro på at Nato kan stoppe denne
hæren i sine overgrep, og langt mindre at Nato-angrepene kan bygge varig
fred i området. Jeg hører til dem som var svært skeptisk til Natos
trussellinje, som var mot at bombinga da den startet og som gjennom den
siste måneden har blitt bare mer overbevist om at dette var feil. Blant
annet fordi:
* Tilbaketrekkinga av OSSE-observatører, samt utvisning av utenlandske
journalister gav den serbiske hæren fritt spillerom til å handle uten
vitner. Jeg gruer meg til den dagen vi får bedre oversikt over hva som
virkelig har skjedd i Kosovo den siste måneden.
* Bombinga har gjort den serbiske hæren enda mer rasende enn den var i
utgangspunktet. Ett av resultatene er at man tar igjen på de som er
tilgjengelige: Kosovoalbansk sivilbefolkning. En av krigens første dager
ble en serbisk soldat gjengitt i Aftenposten: "Jeg gleder meg til Nato
bomber, for da kan jeg pule så mange albanske jenter jeg vil."
* Bombinga har umuliggjort en varig, fredelig løsning i området.
Jeg mener Natos bombing har gitt Milosevic og den serbiske hæren mulighet
til etnisk rensing i Kosovo. Men det fritar selvfølgelig ikke serberne for
skyld for sine handlinger. Samtidig kan ikke de serbiske overgrepene i
Kosovo være en blankofullmakt til Nato for å bombe Jugoslavia sønder og
sammen. Det eneste man oppnår er enda mer vold. Og det er faktisk mulig å
ha to tanker i hodet samtidig, å både ta avstand fra serbernes overgrep og
fra Natos bombing.
I krigens startfase var det mange som sa at bombing i utgangspunktet er
feil, men alle andre midler er prøvd. Det er et syn jeg i utgangspunktet
hadde stor respekt for, men som jeg har blitt mer og mer uenig i. Jeg mener
det er uendelig mye som ikke har blitt prøvd i Kosovo.
Brennpunkt-programmet "før bombene falt" på NRK viser det. Her ble det
fortalt om et prosjekt hvor man førte serbisk og albansk ungdom sammen og
forsøkte å se konflikten fra flere sider. Andre prosjekter, blant annet med
barneleire etc, har vært forsøkt både her og andre steder. Poenget er å
bygge forutsetninger for dialog mellom ulike folkegrupper, forsøke å skape
tillit, respekt og toleranse mellom folk som i utgangspunktet ser på den
andre gruppen som fiender.
Jeg sier ikke at dette er enkelt. Jeg sier ikke at dette gir fred på kort
sikt. Men hvis man hadde brukt en brøkdel av de pengene som er svidd av
over Balkan den siste måneden på slike tiltak, så hadde man kanskje oppnådd
at noen flere serbere oppdaget av albanerne faktisk var mennesker de også.
Og omvendt. Hvis man hadde tidoblet OSSE-korpset, istedenfor å trekke dem
ut, kunne ikke overgrepene skjedd uten vitner. Hvis man hadde ført reelle
forhandlinger mellom partene, istedenfor å presentere et Pentagon-skrevet
dokument med beskjeden "skriv under, ellers bomber vi dere", kunne man
kanskje oppnådd noe i retning av en avtale begge sider kunne levd med. Hvis
man hadde gjort et seriøst forsøk på å få med russerne på forhånd, kunne
kanskje en slik avtale blitt gjennomført under oppsyn av en FN-styrke. En
fredsbevarende styrke, istedenfor fredsopprettende bomber og krysserraketter.
Jeg sier ikke at jeg er sikker på at dette ville virket. Det finnes ingen
enkle løsninger på konflikten på Balkan. Det jeg sier, er at hver eneste
bombe som faller gjør muligheten for løsning av konflikten enda
vanskeligere. Derfor går jeg inn for bombestans nå. Uten at jeg har noen
klar strategi for hvordan man skal klare å skape varig fred på Balkan,
etter det som har skjedd.
Men akkurat det svaret, svaret på hva vi skal gjøre etter bombinga, det
synes jeg faktisk de som støtter fortsatt bombing har det største ansvaret
for å komme med.
steinar alsos