>Som motstander av NATOs bombing vil jeg si følgende:
>
>Antikrigsnettverket har to alvorlige mangler:
>
>1) Mangel på medfølelse
>
Den norske offentligheten rommer allerede nok medfølelse til å redde hele
menneskeheten tusenvis av ganger.
Det finnes ikke i denne verden mindre mangel på NOE enn offentliggjort og
til skue stillet sentimental norsk og amerikansk pressemedfølelse - på
papir, filmstrimler, video - med allverdens lidende stakler, hvaler,
sælunger osv. Hadde DET vært problemet, hadde alle vært reddet for lengst.
"Godhet" er det mer enn nok av - og almisser. Spørsmålet er: Når alle hele
tiden er så "gode" - hvorfor finnes det da så mange som lider? Problemet med
mye av denne medfølelsen er: den er ren propaganda, evt. bare
forfengelighet. Den evinnelige TV-sentimentaliteten og føleri-hysteriet er
et totalitært instrument som forkvakler enhver egentlig innfølingsevne. Den
er et "godhet"styranni som de perverse bruker til å tyrannisere de
ordentlige menneskene ved å gi dem dårlig samvittighet for de perverses
ondskap. Den brukes som middel som helliger andre mål, noe den spesielt
kristelige historie har budt på lang trening i. Jeg har bodd på Grønland.
Det er ikke noe grønlendere hater mer enn denne nedlatende medfølelsen
overfor staklene. Og jeg skjønner dem, ingen imperialisme har vært mer rik
på medfølelse enn den danske.
Det de forfulgte trenger er ikke offentlig "medfølelse" i pressa og på papir
osv. men effektiv hjelp - og så selvfølgelig medfølelse der hvor man møter
dem ansikt til ansikt - ikke i medienes fantomverden. Moral er til internt
bruk.
Den som har studert konsentrasjonsleirenes historie og i det hele tatt
historias slaktebenk grundig skjønner at "medfølelse" ikke er problemet. Det
er forståelse, innlevelse, besinnelse - forbundet med tankevirksomhet. Ved
nærmere ettertanke tror jeg du ser hvor jeg vil hen.
Vh. Karsten Johansen