Det er grotesk hva propagandasituasjonen nå kan få fornuftige folk til å
skrive.
Trond har ikke dyp historisk sans, og med all respekt er det merkbart i slikt
som ovenstående. Parallellen mellom andre verdenskrig og det som foregår nå
er fullstendig malplassert og halter i alle henseender. Det engelske
borgerskap forholdt seg i en lang periode forsonlig til regimet i Tyskland,
noe som skyldtes håpet om å få den tyske ekspansjonen til å gå mot øst.
Tyskland var en sterk imperialistisk makt og i en lang periode fra ca. 1870
en voksende trussel mot Storbritannias stilling som verdens dominerende
makt, Serbia er en ubetydelig makt og et land i økonomisk oppløsning som
ikke har sjanse for f.eks. å true med å erobre England (eller bare Albania).
Erobring av England kunne Hitler faktisk ha lykkes med etter Dunkerque, men
han vaklet av grunner som ennå er dunkle, men sannsynligvis var at han ennå
håpet på alliansen med det ariske England mot "undermenneskene" i øst.
Churchills politikk mot Tyskland begynte ikke å vinne fram før tidligst etter
pakten mellom Hitler og Stalin i 1939. Den voldsomme engelske satsingen i
Narvik-området våren 1940 var dels motivert av ønsket om å ha kontroll med
jernmalmen fra Sverige, men også av ideer om å kunne angripe Sovjet ad denne
vei i tilfelle separatfred med Hitler (dette var før blitzen over London).
Krigen med Tyskland og Churchills linje tok ikke fart før med "Battle of
Britain", da ethvert håp om en allianse mot Sovjet var ute. Denne
politikken var motivert av ønsket om å bevare England som verdensmakt og
holde Tyskland og andre kontinentmakter nede, helt tradisjonell engelsk
politikk helt fra Napoleonskrigene. Siden Hitler var den som hisset til krig
hele tiden, økte sin makt og erobret fler og fler naboland er det klart at
en ikke kan si Churchill var en krigshisser, men en konsekvent fortaler for
forsvar. Hitler ble agressoren, fordi han representerte den oppstigende
stormakten. Serbias makt har hele tiden siden 1991 vært på retur, med en
voksende indre opposisjon. Rett før krigen nå demonstrerte ca. 25
(femogtyve) mennesker i Beograd til støtte for å beholde Kosovo. Hitlers
indre opposisjon var lik null i 1940 og han mobiliserte sant og si mer enn
femogtyve mennesker (!) til sine masseopptrinn. Det er opplagt meningsløst å
snakke om nazisme i Serbia, det som finnes er et politistatsregime med
fascistoide trekk. Opposisjonen i Serbia sitter ikke i KZ-leire så vidt jeg
vet. Det lages ikke såpe av de åndssvake osv.
Det går heller ikke an å sammenligne Clinton/Blair anno 1999 med
Churchill/Roosevelt anno dazumal. Et blikk på personene er nok. Det
forteller om et avgrunnsdypt fall i vestens politiske kultur på 60 år. Det
som dengang ennå var et borgerligt demokrati med en viss kultur er i dag en
TV- og gallup-manipulert halvtotalitær tilstand av samfunnsoppløsning. Det
er interessant å lese hva den mann sier, som i 1996 ble tildelt den svenske
dynamittkongen Nobels norske fredspris, Jose Ramos-Horta fra Øst-Timor. En
mer fullstendig knusende dom over det vestlige grenseløse hykleri kan
vanskelig tenkes - og en politiker som raskere nærmer seg verdensrekord i
dette hykleri kan vanskeligt tenkes enn Tony Blair. Han er så og si den
politiske hykleren par exellence, det definitive sluttproduktet av
uthulingen av enhver politisk moral til fordel for reklametricks og
opportunistiske stemmegevinster, han leverer den teknisk perfeksjonerte
utgaven av hykleriet som "demokratisk" levebrød - "job". Det er typisk at
han i enhver sammenheng - også når det dreier seg om å bombe et folk i senk
- bruker vendingen "to get the job done".
I morges hørte jeg på BBC en amerikansk økonom uttale seg om utviklingen i
Russland. Han sa, at den er katastrofal, fordi alle moralske normer er i
sammenbrudd og det skaper en lovløs tilstand. Han formulerer problemet i
dette slik, at Russland ikke tilbyr "an environment for profitable
investment". Altså: samfunnets, kulturens oppgave er å være "an environment
for profitable investment". Økonomen aner ikke, hvilken _intim_ sammenheng
det er mellom dette totalitært altdominerende og fullstendig nihilistiske
synet hans og så at to amerikanske skoleelever oppfører seg på presis samme
måten som Milosevitjs massemordere. Han skjønner ikke, at det er de krefter
som hans syn representerer som får den russiske kulturens oppløsning til å
aksellerere. Churchill tenkte faktisk ikke som denne økonomen, han var langt
fra denne perversitet. Hadde Churchill og hans miljø vært som Blair og hans,
hadde England tapt krigen. Først med Harry Truman dukker det for første gang
i vesten opp en politiker som moralsk står nede i nærheten av Hitlers og
Stalins nivå.
Og hva er egentlig denne "jobben" som alltid må gjøres? Svaret på det fikk
vi allerede, dengang det på 70-tallet ble avslørt, at tyske politikere hadde
lagt nøye planer for den fotografiske gjenoppbyggingen av historiske tyske
byer _etter en atomkrig_. Det er: det rasjonaliserte og velkalkulerte totalt
amoralske ravende vanvidd. Det samme svaret får vi, når kjemigiganten
Monsanto nå finner opp genetisk manipulerte frø, som er "programmert"
genetisk til å dø ved slutten av vekstsesongen, slik at bøndene i India og
andre steder blir tvunget til å kjøpe nye frø hos Monsanto neste år. De kan
ikke lenger gjøre hva bønder har gjort i titusen år, samle såsæd til neste
år. De er redusert til "an environment for profitable investment". Man kan
ikke si annet om en slik tankegang, enn at den er simpelthen djevelsk. Det
er pur, infam, utspekulert ondskap. De forskerne, som selger seg til slikt,
er faktisk ikke bedre enn kantianeren Adolf Eichmann eller Milosevitjs
etniske rensings-byråkrater. Men en slik tankegang er det, Tony Blairs
parti styres av og som de jobber og jobber og jobber for å gjøre
allestedsnærværende under de falske varebetegnelsene "demokrati" og
"markedsøkonomi". De begriper det nok ikke, men sålenge dette styrer verden,
vil vi bare oppleve mer og mer etnisk rensing, massemord og skolemassakrer,
incest og faenskap. Milosevitj vil bare være den spede begynnelsen og Hitler
den profetiske forløperen for det som da vil komme.
Vh. Karsten Johansen