(Dette er ikke bare et svar til Trond A. Det jeg siterer fra Aftenposten er noe jeg ønsker å legge ut på KK-forum som en nøktern dokumentasjon. Aviser forsvinner, KK-forum er en dokumentasjonsbrønn for evigheten (?))
En lyttermåling gjort av P4-radioen viste i går at 55 prosent tror på Nato-propagandaen, mens 45 prosent ikke tror på den. Det er ikke så ille i Nato-landet Norge. Jeg vet ikke hva slags, om noen, debatt som gikk forut for målinga, men jobber for å finne det ut.
Det er i det hele tatt forbanna mye jobb med denne krigen! Klart at KK også tar noen feilskjær i alt strevet, selv om vi kommer oss rimelig støtt rundt banen. Etter min mening.
Trond A svarer meg med å gjenta påstandene sine om at vi ikke gjør en bra jobb. Nå heter det at vi "retusjerer virkeligheta". Når jeg kommer med eksempler fra denne virkeligheta, hopper han bare elegant forbi dem og sier at de ikke beviser noe som helst.
La meg da gå tilbake til det eksempelet Trond A ikke har kommentert, og som det er lagt ut en bit av på forum av Lars Staurset. Det er fra Aftenposten torsdag 15. april, en reportasje skrevet av Per Annar Holm, fra Jankovic, sendt fra Skopje, Makedonia. Tittelen er "Flyktet fra et Pristina i flammer". Artikkelen handler om familien Zyneki som flyktet fra Pristina 12. april.
"Etter at leiligheten mandag kveld sto i flammer etter NATO-bombing, flyktet familien Zyneki fra Pristina i ly av mørket: - Situasjonen er meget vanskelig. Det er lite mat og vann. Sikkerhetsstyrkene jakter hele tiden på unge menn, og jeg var selv vitne til at en mann druknet da han forsøkte å unnslippe, forteller Femij Zyneki."
Dette korte avsnittet viser krigens doble gru - bomber fra himmelen, terror på bakken - som jeg beskrev i den lederen fra 14.4 som Trond A. besværer seg over - en leder som for øvrig drøftet både årsakene til flyktningstrømmen inne i Kosovo og muligheten for å avhjelpe nøden.
Hvordan beskriver en representant for FNs høykommisær for flyktninger situasjonen ved grenseovergangen Jankovic overfor Aftenposten?
Pressetalskvinne Paula Ghedini: " - Helsetilstanden for de som kommer nå er ikke dårlig. Vi har heller ikke fått rapporter om at det skal ha brutt ut epidemier i Kosovo eller Serbia. De fleste kvinnene som ankom onsdag har fått beholde sine smykker, og politiet har beslaglagtbare noe av pengene de hadde med seg, sier Ghedini.
Flyktningene som krysset over til Makedonia i går ankom grensen med tog fra Ferizasi. - Ingen ble tvunget om bord på toget, men de fleste fikk svært kort tid til å pakke før de måtte flykte. Vi har også opplysninger om at 2000 venter på stasjonen, sier Ghedini.
Situasjonen ved grenseovergangen Jankovic er likevel spent. Plutselig høres et dumpt drønn av en granateksplosjon..."
43-år gamle Zyneki kom over grensa i bil, som det er bilde av i Aftenposten. Med seg (synlige på bildet) har han kone og tre barn. Familien var en av 7 som denne dagen slapp over grensa i egne biler. Serbiske styrker beslaglegger biler.
Zyneki var etter ferden til og med i stand til å spøke litt med Aftenpostens utsendte: " - De syntes nok ikke denne 20 år gamle Zastavaen var noe å ta,"
bemerket han tørt.
"43-åringen drev eget transportfirma, men i likhet med svært mye annet i Pristina sentrum er også dette bygget lagt i grus: - Da vi flyktet så vi UCK-geriljaen i kampmed serbiske styrker ikke langt fra Pristina. Det var tanks mot geværer, sier Zyneki, som håper å kunne bo hos familie i Skopje så snart han har registrert seg i flyktningeleiren Blace."
Siden Trond A ikke har tatt seg bryet med å analysere den virkeligheten som denne teksten gjenspeiler, skal jeg gjøre det. (Først, i parentes bemerket, jeg kjenner reporter Holm gjennom mange år og har alltid regnet ham som en proff fagmann som ikke "tukler med virkeligheta", for å bruke T.A.s uttrykk. Jeg kan heller ikke skjønne at Holm skulle ha noen som helst grunn til å
forfalske eller tone ned vitnesbyrdene fra Zyneki og Ghedini.)
Etter at bombekrigen brøt ut 24. mars, og straks med angrep på mål nær Pristina, flyktet Zyneki-familien først den 12. april, ifølge reportasjen. Nato prøvde en stund å benekte at sentrale Pristina ble bombet, men har nå gitt opp det i sin propaganda. Teksten sier svært eksplisitt at familien flyktet etter Nato-bombing. Dette høres mer enn plausibelt ut. Hvorfor skulle en flyktning som selv er kosovoalbaner (det står ikke eksplisitt nevnt i teksten, men navnet tyder på det, og jeg har ikke hørt om noen serbere fra Pristina som har flyktet til Makedonia) fortelle om Nato-bombing hvis det ikke var Nato-bombing?
Først etter 20 døgns - tre ukers - krig flyktet familien. Det er intet i det Zyneki sier som tyder på at flukten var motivert av serbisk terror. Det han sier om forfølgelsen av unge menn er et eksempel på terror. De serbiske styrkene som utfører den befinner seg i eller næren by som i store deler er en rykende grushaug, - etter det vi i dag vet både som følge av at serberne har tent på albanske hus og at Nato har bombet. Zyneki forteller om kamper der geriljaen
deltar, like ved byen. Altså; serbiske styrker i krig med en gerilja forfølger menn som de enten regner med at er med i denne geriljaen eller vil slutte seg til den eller sympatiserer med den. Det er rått. Men det er sånn krig er, særlig når den har borgerkrigs-karakter og utkjempes av styrker som på begge sider har en halv-militær karakter (på serbisk side store innslag av politistyrker og paramilitære, i tilleg til ordinære styrker).
Zyneki-familien greier å ta seg gjennom hele krigssonen til grensa. Uskadde, i en uskadd bil. Langs veien må det utvilsomt ha vært betydelige serbiske styrker og politi. Det politiet gjør er at de lopper folk for "noe av pengene".
På stasjonen i Ferizasi ble ingen tvunget om bord i toget. Hvorfor flykter da folk? Årsaken er helt opplagt sammensatt. Men når et landskap blir så hardt bombet som Kosovo, ville det være svært merkelig om det ikke skulle utløse bombefrykt i folket.
Trond A skriver at han ikke har sett noe i nyhetsbildet som tyder på at folk flykter fordi de er redde for luftangrep. Han mener også at det er massiv støtte til fortsatt luftkrig fra Kosovo-flyktningenes side. Så kommer det: "KK må gjerne ønske at de albanske flyktningene mener noe annet, men det rokker ikke ved at det er slik."
KK bedriver faktisk ikke ønsketenkning om hva flyktninger skal mene. Det vi gjør er å prøve å stille opp motbilder til den etablerte Nato-propagandaen når vi har belegg for det. Mens andre medier i to-tre uker ensidig har formidlet det nyhetsbildet som Trond A stoler på - og der det finnes beretninger som neppe vil tåle en kildekritisk gransking - har vi lett etter noe annet. Jeg vil ikke driste meg til å kalle det verken sannheten eller helheten, men jeg våger å kalle det helt nødvendig motstrøms arbeid, utført av en marginal stab med et marginalt sidetall til rådighet.
Med helt andre ressurser ville Klassekampen ha vært i stand til å formidle et større bilde av krigen og flyktningstrømmen - og de serbiske overgrepene. Da ville vi kunne hatt reportere i eller nær krigsområdene. Og disse ville, med den politiske bakgrunn og journalistiske skolering de har, kanskje vært i stand til å gi andre bilder, mer korrekte og mer nyanserte, enn de som kom fra nyhetsbyråer og tabloid-reportere på krigshugget.
Husk at det er reporter-haukene som alltid kommer først til fronten. Når Holm formidler et annet bilde enn det gjengse, er det fordi han kom seint, og kanskje ikke hadde det samme presset på seg fra nyhetsdesken hjemme om å "levere varen". Det er også sånn at han skriver på et tidspunkt da selv en Nato-propagandist som Aftenposten har fått et mer nyansert bilde av krigen og dens bakgrunn og årsaker enn avisa hadde i de første dagene.
Vår gamle venn på venstresida, norskprofessor Ljubisa Rajic, skriver i dagens Dagbladet-spalte fra Beograd: "Jeg husker den berømte replikken fra en fjernsynsjournalist under Biafrakrigen: Er det noen her som er blitt voldtatt og snakker engelsk?"
Det er noe rot i det elektroniske systemet mitt, så jeg finner ikke en artikkel som jeg fikk tidlig under krigen, enten via KK-forum eller på direkte e-post. Den var skrevet av en svenske som het Carlquist (?). Han skrev noe sånt som at serberne under sitt ti år lange undertrykkende vanstyre i Kosovo hadde tatt livet av 75 sivile kosovoalbanere. Jeg går ikke god for denne påstanden og ville aldri, uten nøye sjekking, ha publisert den i avisa. Men på et fristed som forum må det gå an å skrive: Hvis denne påstanden er riktig, har Nato med flyangrepet ved Djakovica greid å utslette like mange kosovoalbanere på noen sekunder som serberne greide på ti år.
Dette er retorikk. Men i denne krigen trengs det faktisk motstands-retorikk, sånn som når vår mest kjente retoriker, SF-stifteren og AKP-hateren Georg Johannesen, i Søndagsposten anbefaler at Kristin Halvorsen bør bli flyvertinne ombord i et bombefly.
Trond A avslutter med denne påstanden: "I lørdagsavisa i dag fortsetter KK dessverre med denne usmakelige og skadelige pyntinga på virkeligheta. Mer om det seinere."
Det har forundret meg at Trond A bruker så mye energi på å slå ned på journalistikken i den eneste dagsavisa som er mot krigen og som bestreber seg alt den kan på å presentere veldokumenterte artikler som kan bygge opp under motstanden.
Det holder ikke for meg dersom han sier at den man elsker tukter man.
Usmakelig. Skadelig.
Det er jævla sterke ord.
Jeg tror Trond A slår så hardt fordi han er begynt å tvile på sitt eget standpunkt til Natos bombekrig, og fordi han nå føler at han har tatt ja-til-bombekrig-standpunktet fordi han ble forført av Nato-propagandaen.
At Klassekampen skal bli gjort til syndebukk for dette, finner jeg meg faen ikke i.
Jon M.