Tak for dine mange gode forslag.
I går mandag oppede dansk fjernsyn sig, sendte nogle BBC-udsendelser om
Konflikten på Balkan.
Indtrykket der stod tilbage var: Serberne kommer, serberne kommer. (KVJs
afskaffelse af TV ligger lige for).
Men, men man kunne ikke komme uden om at det var Tyskland(EU), der sammen
med Kroatien startede det hele.
Udsendelser gjorde det til person-spørgsmål. Men igen. En fredsbevarende
politi-officer(kroater) blev myrdet af sine egne.
Myrderier på det serbiske mindretal i Kroatien. Den Jugoslaviske hær
opførte sig som Partiet ville have; forsøgte at forsvare sig og bilægge
stridigheder i Slovenien. Tingene gik galt. Serberne tillod Serbiske
Frikorps.
EU's svar: en fredskonference hvor alle meldte sig ud af Jugoslavien.
Hurra, fri konkurrence, flere præsidenter, flere lokale hære osv. Serbien
forsøger at holde sammen på Jugoslavien ud fra forfatningen fra 1974. Men
nationalismen er der mere haus i.
Fy for den!!!!!!!!
Tyskland går enegang: Godkender Kroatien. Resten er kendt.
Igen tak for de gode forslag.
Prøv dem alle.
Danmark og Norge ud af NATO NU!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
FN-konferencer og kæmpe krigsskade-erstatning fra NATOs side. Tak!!!!!!
Danmark og Norge har efter min bedste overbevisning brudt op til mange
udmærket internationale aftaler.
Hold dem fast på dem!!!!!!!!!!!!!!!
Fagbevægelsen på banen.
Prøv at læse Jugoslaviens forfatning.
Den er sgu' ikke så dårlig endda.
I Information i går er der en artikel, som siger at Albaniens forskellige
partier, og albanernes organisationer i Kosovo nu har bilagt de fleste
interne stridigheder. Og kræver NATOs intervention. Løsrivelse af
Kosovo!!!!
Er der nogen der ved noget om disse ting?
Kammeratlig hilsen
Per Rasmussen
----- Oprindelig meddelelse-----
Fra: Arnulf Kolstad [SMTP:arnulfk@psipsy.uct.ac.za]
Sendt: 12. april 1999 12:34
Til: klassekampen-forum@aksess.no
Emne: Bondevik og krigen
Oddmund Garvik støtter USA's og NATO's krig mot Jugoslavia. Han påstår
jeg sprer myter når jeg skriver at "Bombekrigen bidrar kun til aa
gjøre alt mye verre". Han mener antakelig krigen gjør situasjonen
bedre for Kosovo-albanerne, for folkene på Balkan og for folk I
alminnelighet. For hvis resultatet ville vært det samme er det vel
ingen grunn til å støtte krigen?
Garvik må være en av de aller siste som hevder at bombekrigen var (er)
"vellykket". Selv de største krigshisserne lengst inne I NATO har
innsett at resultatet har blitt mye verre enn de trodde. At krigen har
utviklet seg helt annerledes, og med langt større lidelser for
sivilbefolkningen enn de forutså. Serberne ville ikke i same omfang
fordrevet og terrorisert kosovo-albanerne hvis NATO og spesielt
amerikanerne
ikke hadde startet
bombekrigen. Det gjorde kosovo-albanerne til fiender I en krig. Og de
eneste fiendene som serberne kunne nå.
Etter at Nato startet bombekrigen i Jugoslavia har serberne støttet
opp om Milosevic mer enn noensinne tidligere. Dette måtte en vente.
Den serbiske befolkningen opplevde at landet deres ble angrepet av
fiendtlige NATO bombefly. De kunne ikke annet enn å tolke dette som
om landet var i krig med vestmaktene. Hva ville f.eks. den norske
befolkningen ha trodd hvis den tidligere Warshawa -pakten hadde
innledet et massivt luftangrep på Norge? De fleste nordmenn ville
reagert som serberne og tolket det som et angrep på landet deres.
Da gjaldt det å stå sammen. Gamle motsetninger glemmes, opposisjonen
forsvinner. Det gjelder å stå sammen mot fienden.
Og hvem er fienden for serberne? Hvem kan de slåss mot? Hvem kan de la
hat og sin frykt gå ut over? Ikke dem som bomber, NATO-flygerne,
de flyr for høyt og er for teknisk avanserte. Når de klarer å skyte
ned et amerikansk fly så sørger amerikanerne for å bringe flygeren i
sikkerhet. Hvem kan serberne nå, hvem
kan de uskadeliggjøre? Kosovo-albanerne selvfølgelig. De ble fienden i
en åpen, utilslørt krig, der alt er tillatt.
Når NATO-flygerne slipper sin dødbringende last i sikker høyde,
NATO-generalene gir sine ordre i trygg avstand fra slagmarken og
politikerne gjentar sine krav om mer massiv bombing fra metropolene,
da er det kosovo-albanerne det går ut over. De er de
eneste som kan nås.
Også før en innleder en krig bør en prøve å sette seg inn i
motpartens, tanker, følelser og sannsynlige reaksjoner. Statsminister
Bondevik forsto ikke engang at det var en krig han startet, eller at
serberne nødvendigvis måtte oppleve det slik. Det sier noe om hans
empati, hans evne til å sette seg inn i andrs reaksjonsmåter og atferd.
Det som Bondevik og den norske regjeringen har vaert med paa aa
sette igang er ikke bare en uovertruffen dumhet, men det er også en
forbrytelse mot sivilbefolkningen i Kosovo. Derfor bør også den norske
regjeringen stilles til ansvar for sine handlinger og mangel på
forståelse av konsekvensene av sine handlinger. Det bør derfor
opprettes et tribunal som behandler den norske regjeringens ansvar for
og bidrag til den største forbrytelsen mot sivilbefolkningen i Europa
siden 2. verdenskrig.
Qddmund Garvik mener "Det er eit heilt meiningslaust forslag. Ikkje
berre fordi det er eit slag I lufta, men fordi det er basert på ei
forvrenging av røyndomen; Norge er eit lite land I NATO, og den norske
krigsinnsatsen er tilsvarende liten, og fører IKKJE til lidingar
"Først og fremst for sivilbefolkningen.""
De som husker tilbake til Vietnamkrigen vet at den samme
argumentsjonen ble ført fram mot dem som foreslo opprettelsen av
Russetribunalet: "Meiningslaust, eit slag I lufta, urealistisk". For
dem som støttet amerikanerne (og NATO) I Vietnam var tanken på aa
maatte staa ansvarlig for ugjerningene overfor hjemmebefolkningen
plagsom. Derfor ble forslagene latterliggjort og motarbeidet. Akkurat
den måten å argumentere på tar jeg ikke så tungt.
Påstandene om at Norge skulle være uskyldig, og på en måte ikke delta
I krigen fordi landet er så lite og krigsflyene så få, er jeg uenig i.
Norge er som NATO-medlem endel av NATO's krigsmaskin. Den norske
regjeringa har ikke reservert seg mot NATO-angrepet, men støttet det
aktivt. Det er som del av NATO at den norske regjeringa er ansvarlig.
Noe nasjonalt, selvstendig militærapparat har vi knapt lenger, og
dermed blir vi medansvarlig for hva NATO-styrkene foretar seg. Det er
I øyeblikket en ubehagelig realitet.
Under Vietnamkrigen argumenterte endel av oss på samme måte, selv om
Norge ikke hadde soldater I Vietnam. Vi nektet militærtjeneste på et
politisk grunnlag fordi å gjøre militærtjeneste innebar å gjøre
militærtjeneste I NATO, og dermed støtte NATO-krigsmaskinens (USA's)
aktive krigføring I Vietnam, Portugals kolonikriger I Mocambique og
Angola, NATO-juntaens kupp I Hellas, osv. Vi så altså på det norske
militærapparatet som endel av NATO's, og ville ikke støtte dette
gjennom å gjøre militærtjeneste I Norge. I dag er det enda større
grunn til å se Norge som medansvarlig ettersom det er NATO som har
startet krigen og fordi norske soldater og krigsfly deltar I en felles
NATO-strategi. Jeg har større sans for dem som tar ansvar for at også
Norge er med I krigen mot Jugoslavia, fremfor de nordmenn som forsøker
å gi Norge en særstatus som ikke-krigførende ettersom vi er så få og
spesielle.
At Garvik I andre sammenhenger har ment at Norge ville vært ansvarlig,
og hatt like mye "blod på hendene" dersom landet ikke hadde deltatt I
krigen, men stått for helt andre løsninger, gjør ikke argumentasjonen
hans mer konsistent. At alle de som ikke deltar I en krig Garvik mener
er rettferdig og nødvendig skulle ha like mye "blod på hendene" som de
krigførende parter er en så absurd påstand at her må det ligge mye
fransk rødvin bak tenkningen.
Garvik ber meg komme med forslag til andre løsninger på
Balkan-konflikten. Logisk sett er det et uendelig antall alternativer.
Det krever en form for uavhengig, kreativ tenkning å utforme dem, og
denslags virksomhet har som kjent ikke de beste vilkår blant
politikere, generaler og diplomati. Her som på andre områder er det
imidlertig nødvendig for folk flest å tenke annerledes enn måten de
herskende tenker på dersom vi skal skape et annerledes samfunn med
andre forhold mellom menneskene. De herskendes tanker blir lett de
herskende tanker, og Garvik er ikke alene om å tro at bare bombekrig
kunne løse problemene på Balkan. For sosialister kan det være grunn
til å stille seg kritisk til de løsningene som USA og NATO tyr til som
de "eneste". Da bør varselslampa lyse for alle opposisjonelle. For
Garvik vil nok alle alternativer til bombekrigen være "meiningslause"
eller "patetisk kvekking"som han karakteriserer mitt tidligere innlegg
som. Men jeg skal nevne noen alternativer.
A. Ikke NATO-angrep, men la folk på Balkan holde på slik de gjorde
(gjør) I Rwanda, Sudan, Afghanistan, Tyrkia, Øst-Timor, Indonesiakrig,
etc, og regne med at om 200 år er det orden også I Jugoslavia. Jeg har
fulgt litt med på Europeernes og amerikanernes tilbøylighet til å
ville "ordne opp", skape siviliserte samfunn andre steder på kloden,
fra Columbus, Engelskmennene og Franskmennene I Stillehavet og
Australia, USA I Chile, Vietnam og Irak, for bare å nevne noen få
eksempler, og jeg vil konkludere med at det overalt er blitt mye verre
for folk flest enn det var før vi skulle spre euro-amerikansk
sivilisasjon og/eller produksjonsmåte.
B. Bruke konfliktforskere mer
effektivt, og ikke bare karrierediplomater med hovedfag I
statsvitenskap og nært knyttet til det politiske og det
militær-industrielle kompleks. Sende ned noen tusen som har faglige
forutsetninger, kunnskaper og erfaringer med etniske, politiske og
religiøse konflikter. Som kjenner hvilke fallgruver det er lett å
havne I (Gruppetenkning, Demonisering, Forenkling, Undervurdering,
Ønsketenkning, osv), når folk med politisk prestisje å ta hensyn til
tenker og uttaler seg. Gjeninnføre ressurser fra vitenskapen og fra
deler av det sivile, humane og opplyste samfunnet ved konfliktløsning.
C. Bruke kirka mer aktivt ved religiøse konlikter. Sende ned muslimer
og kristne I tusentall for å dempe ihvertfall slike motsetninger. Da
kunne man muligens opplevd at selv kirka hadde bidratt til noe
positivt
D. Penger, brukt f.eks. milliarder av det norske oljefondet
til å bedre leveforhold I området, og stoette til demokratiske
(sosialistiske)
bevegelser i omraadet. Det ville I alle tilfelle vært
bedre anvendelse enn børsspekulasjon og investering I aksjer ettersom
de pengene ville være tapt ved neste sammenbrudd I den kapitalistiske
økonomien.
E. Gått foran med ikke-voldelig personlig og uegennyttig
innsats etter Gandhis mønster. En norsk kristelig-demokratisk
regjering kan ikke være helt fremmed for slik tenkning, men har ikke
personlig styrke nok til å motstå de enkle, krigshissende løsningene
fra USA, spesielt når regjeringa kan spille på lag med den
tilsynelatende militært sterkeste.
Jeg skal foreløpig slutte der, bl.a. for ikke å provosere Garviks
blodtrykk ytterligere. Det meste av dette vil han nok karakterisere
som "meningslaust" og "slag I lufta", slik all alternativ tenkning
blir møtt av dem som bare tenker innenfor de herskende tanker.
For tida oppholder jeg meg I Sør-Afrika. Her er motsetningene større
enn mange andre steder på kloden uten at det har brutt ut krig.
Tvertimot foregår det en usedvanlig human og sivilisatorisk, ikke
voldelig konfliktløsning basert på helt andre premisser enn den
militære makt. Det er altså (mange) eksempler på at andre løsninger er
mulige. Men det trengs innflytelsesrike personer som har tro på at
konflikter kan reduseres uten krig og bombing. Dem er det ikke så
mange av blant det politiske establishment I Vesten. Og heller ikke
blant opposisjonelle og venstreorienterte hvis vi skal tro Garvik. De
som hevder denslags er ifølge Garvik "I ferd med ikkje berre å drite
seg ut, men å bli helt isolert". Jeg foretrekker både det ene og det
andre fremfor å tenke herskernes tanker og hyle med de krigshisserne
Garvik solidariserer seg med.
Arnulf Kolstad