Trond Andrsen skrev 12:03 06.04.99 +0200:
...
>Videre ser jeg likheter mellom Israel-vennene i Norge på 50- og 60-tallet,
>og "Jugoslavia"- vennene på 90-tallet. Man er fullstendig forblindet og
>sentimental p.g.a. vennskapsarbeidet, personlige bekjente, reisene. Og man
>har den gode fiende, USA.
Hvem er "man" i dette tilfelle? Kan du gi oss eksempler: navn og
uttalelser, og eksempler på dem som er "fullstendig forblindet" og
"sentimental".
>Man vil ikke snakke om sakas kjerne: Massakrering og fordriving av et helt
>folk. I stedet maner man fram annen verdenskrig, og viderebefordrer serbisk
>propagandavrøvl om at NATOs strategi er terrorbombing av sivile serbere.
Saken har iallefall to kjerner: Den du nevner (massakrene og fordrivelsene)
og NATOs angrep på en selvstendig stat (i strid med all folkerett). Er det
siste uten betydning for deg? Ser du bare den ene kjernen?
>... MEN: Jeg mener det er blitt nødvendig med militær aksjon for å stoppe
serbernes
>etniske rensing i Kosovo.
Da må du vel mene at Kissinger (og Kristin Halvorsen) har det rette syn:
full ildkraft pluss bakkestyrker. Hvordan vil du ellers stoppe den etniske
rensingen? (Som forøvrig synes å være avsluttet om kort tid). Og samtidig
må du gå inn for andre lands rett til å gjøre det samme i situasjoner de
måtte definere tilsvarende. Foruten antakelig å argumentere sterkt for å
sende våpen til KLA.
Er det ikke heller slik at andre land faktisk ikke har mye å stille opp med
utenom diplomati, dvs utforsking av alle slike kanaler og at feilen ble
gjort på det planet for lenge siden.
Jeg konkluderer foreløpig med overraskelse hvor lett noen folk på
venstre-siden tar til orde for og har stor tro på voldelige midler når
frustrasjonen brer seg (f.eks. Oddmund Garvik, Trond Andresen). Det henger
vel noe sammen med den leninistiske/staliniske tradisjonen. Kan
språkføringen deres ha en viss sammenheng med denne tradisjonen også?
Vennlig hilsen Knut Rognes