"Så kommer Knut Johansen med en hel "ønskeliste" (som kanskje kan leses
som gode tips til KK-redaksjonen). .... Jeg skal ikke kommentere Johansens
liste, uten dette ene punktet:
>... en dobbeltside med masse stoff om Kunstig Intelligens-forskning
>hadde heller ikke vært av veien.
Dette forbauser meg litt. Har ikke den store optimismen rundt KI i store
trekk
kjølnet hen i løpet av det siste tiåret? Gått i stampe? (men det er kanskje
nettopp
DERFOR du ville ha ei slik dobbeltside: Desto mer overraskende?) Fint om du
kan kommentere dette, gjerne med noen interessante eksempler på
"state of the art" innen KI-forskning i dag."
Svar:
Jeg har ikke stort å komme med, bare følgende, til dem det måtte
interessere:
Det står en veldig spennende sak i Scientific Americans spesialnummer om
"Intelligence", høsten 1998, skrevet av Kenneth Ford og Patrick Hayes: ON
COMPUTATIONAL WINGS. Redifining the goals of Artificial Intelligence". Jeg
har sjekket www.scia.com, men artikkelen er dessverre ikke lagt ut på
nettet. Jeg må innrømme at jeg har vært veldig skeptisk til hele
forskningsfeltet lenge, men her var det nye ideer å hente.
Poenget med artikkelen er i korte trekk at forskningsfeltet er plaget av at
målet er feildefinert. Turing-testen, som går ut på at dersom man kan lage
et trekant-eksperiment hvor en person kommuniserer med en datamaskin OG et
menneske, og ikke klarer å oppfatte hvem som er hvem, er maskinen
intelligent.
Ford og Hayes mener at dette minner om tankene om Kunstig Flyvning i
forrige århundre. Det var folk som førte bevis for at det var komplett
umulig for mennesker å fly, nørmere bestemt som fugler! Selv etter at
brødrene Wright hadde kommet seg på vingene, mente noen fortsatt like
halstarrig at det ikke var mulig å fly - for det Wright-brødrene drev med
VAR IKKE Å FLY.
Parallelt mener Ford og Hayes at vi må innse at det i dag er skapt
intelligente maskiner - som fungerer, selv om de - ganske selvfølgelig -
ikke fungerer etter de samme prinsipper som menneskehjerner.
Dette synes jeg hørtes lurt ut.
Knut Johansen