"La meg også bare kort nevne, at Tron Øgrim i store deler av den tida
som har gått fra da bidragene du nevner ble skrevet, har vært aktiv
som skribent på nettopp dette feltet. Ditt forsøk på å diskvalifisere
ham fra denne debatten faller derfor på sin egen urimelighet, og
skyldes åpenbart sider ved hans PERSON som vi kanskje kan holde
utenfor i denne sammenheng. Håper du er enig i dette."
Har jeg da påstått at Øgrim ikke har deltatt i debatten i samfunnet om
dette? Nei. Det jeg har sagt er, at når Øgrim går til angrep på AKP og RV
for ikke å være på høyde med IBM, _har han ikke minst sin egen innsats i AKP
å takke for at de ikke er det_. Når AKP konsekvent nekter å forholde seg til
hva f.eks. trotter som Winfried Wolf skriver om f.eks. teknikk nå (det er
ikke "eldre referanser") skyldes det bl.a. Øgrims politiske linje (som vi må
anta er uforandret, siden han aldri har tilkjennegitt noe annet), eller for
å si det i klartekst: hans dogmatiske fastholden ved den maoistiske variant
av stalinismen, særlig den del av dogmatikken som innebærer at man betrakter
alle ikke-ml-dogmatikere som ikke tilhørende den sosialistiske venstresida.
Man forkaster uten argumentasjon og ubesett hele den ikke-stalinistiske
tradisjonen. Gi meg ett eksempel på at Øgrim har referert til Winfried Wolf,
Ernest Mandel, engelske marxister, Vardøger, Otto Ullrich (og en lang rekke
andre teknologiteoretikere på tysk venstreside), og jeg skal premiere det.
Hvis det er "usaklig" å si det, er jo _enhver politisk personkritikk_
usaklig, og vi kan altså f.eks. ikke kritisere Stalins personlige virke i
bolsjevikkpartiet eller Erik Solheims i SV, uten enhver sammenligning
forøvrig. Nærum avskjærer også seg selv fra å kritisere min eller andres
innsats her, hvis han da skal være logisk sammenhengende.
Nærum _er_ imidlertid ikke logisk sammenhengende, for han insinuerer uten å
blunke at jeg nevner mine referanser for å vise hvor belest jeg er. "Saklig"
ikkesant? Han sender i det hele tatt ut en god del mellom sidebeinene og
dokumenterer dermed pånytt på det mest utmerkede det noe demagogiske i
"saklighets"retorikken.
Dette dreier seg ikke om "sider ved hans (Øgrims) person" som hans
nesevinkel eller slikt, men om sider ved _denne personens politiske virke_
som er relevante i sammenhengen. En diskusjon om teknikken og samfunnet er
i høyeste grad politisk og kan ikke løsrives fra synet på sosialisme og
dens historie.
Nærum hører antakeligvis til de, som synes det er usaklig å si, at folk
som Øgrim fortsatt ikke har kommet med selvkritikk for sin glødende støtte
til Stalins, Maos, Pol Pots og andres morderiske og tyranniske regimer. Jeg
og de mange andre, som fra første ferd og under byger av skjellsord og fule
triks fra folk som Øgrim har kritisert stalinismens forskjellige varianter
for å ødelegge sosialismen for generasjoner fremover, er derimot fortsatt
tvilsomme som sosialister for frilanseren, _men det er sannelig oss, som er
"usaklige"_ mener Nærum! Dette fungerer uansett hensikt som ren og skjær
brønnpissing. Når Øgrim i dag surfer rundt som foredragsholder og mediemann
har han flyktet fra sin egen fortid. _Sålenge en person geberder seg slik_,
kan ikke jeg ta ham alvorlig når han moteriktig musebuldrer sammen med
elefanten IBM og oppkaster seg til dommer over hele den norske venstresida.
Jeg skjønner ikke at han selv kan det. En mann som Rolf Jacobsen gikk i seg
selv og var taus i årtier på grunn av små feilsteg han ble skremt til i
forhold til Quisling-partiet. Han snakket ikke høyt om det, men viste i det
han skrev og sa etter tausheten, at han hadde tenkt over noe. Han er i dag
mindre omskrevet og omtalt i Norge enn Øgrim. Slik er "offentligheten".
"Når små mennesker kaster lange skygger går det mot kveld".
Jeg vil ikke Øgrim tillivs som politiker eller person (jeg kjenner ham
ikke), jeg vil bruke ham som eksempel på noe og hindre ham og andre i
politisk å skade seg selv og andre. Person og politikk kan ikke skilles
mekanisk fra hverandre, medmindre man vil avskaffe den personlige
ansvarligheten og dermed den personlige friheten. Politikk formuleres
av personer med grader av vitende og vilje. Kravet om en "snill" og
"saklig" debattstil er i mange tilfeller et (kanskje ubevisst) skalkeskjul
for lengselen etter å slippe politisk frihet og vanskelige konflikter.
Denne lengsel er sterk og voksende i nåtiden, noe som skyldes at den
egentlige kulturarven kastes overbord i jaget etter underholdning og penger.
Jeg kan være Nærum takknemmelig for å gi anledning til en presisering av
denne diskusjonen.
Vh. (selv om noe er skarpt i tonen kan det godt være vennlig ment)
Karsten Johansen