Takker for svar fra Randen og Andresen.
Randen skriver at han har foreslått "visse endringar innafor konseptet Klassekampen for å gjera avisa til ei riksavis og ikkje ei Oslo-avis." Jeg er helt enig i at vi må foreta endringer for å komme oss ut av O-gryta. Dette diskuteres for tida livlig i redaksjonen. Vi har meget konkrete planer for snarlig iverksettelse.
Klassekampen er allerede riksdekkende. Det er bare et fåtall av landets kommuner der vi ikke har abonnenter. Vi har mer enn 700 abonnenter både i Bergen og Trondheim. I disse byene har vi bygd lokalredaksjoner. Den i Trondheim er operativ fra 1. mars.
Randen beskriver de tiltakene jeg har skissert som fugler som ikke engang er i handa, men i lufta. Å lande høytflygende fugler tar tid, det er så. Men det er etter min mening verdt å debattere nye ideer knytta til det konkrete avisprosjektet Klassekampen, selv om disse ideene kan synes luftige, svevende. Noen slike ideer har vi faktisk jobba ganske lenge og målrettet med, uten foreløpig å ha oppnådd resultater. Når jeg tillot meg å nevne Guovdageaidnu som et "punkt" der det bør kunne satses på å opprette ei skrivegruppe for KK, er ikke dette så fjernt som det kan virke når faktamateriale om stoda ikke er presentert. Vi har allerede skribenter der som bidrar med stoff (Guri og Heikka Skum, Svein Lund). Vi har en grunnstamme av abonnenter på plassen, et lite dusin. Vi har arbeidet for å bygge opp en fast skare av samiske bidragsytere fra hele landet, med Guovdageaidnu som senter for aktivismen i dette prosjektet. Det gikk skeis. Antakelig gjorde vi flere feil. Men selv om planen!
e er lagt på is, er de ikke døde. På sikt tror jeg på KKs framtid som avis av en viss betydning i Sapmi.
Randen skriver at jeg "på lettvint vis" har avvist å skjære ned på kulturstoffet til fordel for miljøstoffet. Anklagen om lettvinthet oppfatter jeg som urettferdig, siden jeg eksplisitt skrev at spørsmålet om kulturstoffet må drøftes i en større debatt. Hvis vi gjennomførte Randens forslag til omdisponering brått, er jeg overbevist om at det ville koste oss en mengde abonnenter, og kanskje ta knekken på lørdagsabonnement.
"Small is beautiful" ser jeg på som en taktisk parole, betinget av det nåværende politiske klimaet (og forsåvidt også av det klimaet som meteorologene beskjeftiger seg med; havet når ennå ikke oss østfoldinger til knærne, vi som bor på bunnen av fjorder der vikingskipene seilte - klimakrisa utløser ikke opprør langs verken Glommas eller Brahmaputras bredder).
Randen skriver: "At vi som meiner verda har gått av hengslene i staden for å pusle med det vesle og vakre for oss sjølve, kan nå breitt ut og endre norsk tenking."
KK kan neppe beskyldes for å pusle med det vesle og vakre. Kanskje vi skulle pusla mer med det, at vi maler verden for svart? Ønsket om å nå bredt ut for å endre norsk tenking har vært sosialistavisers devise gjennom hele århundret, i gode og dårlige tider, fra Mot Dag til i dag. Ingen sosialistaviser har lykkes. Avis aleine gjør ikke susen. Tenking endres gjennom bevegelse, ny praksis.
Et eksempel på at det ikke hjelper å være stor - kjempestor! - sosialistavis:
Friheten. Etter krigen var Friheten Norges nest største avis, bakom Aftenposten, som hadde feita seg ved å sope annonsemarkedet under hele okkupasjonen. Friheten hadde det stikk motsatte utgangpunktet. Illegal avis som kom ut av krigen med masse kredibilitet. Trakk til seg skribenter som Johan Borgen. Stor bredde, stort nedslagsfelt. Men Friheten forandret ikke tenking. Den sementerte tenking. Gradvis forsvant bredden, og nedslagsfeltet krympa. Årsakene til dette er naturligvis også utenom-avis-messige. Men jeg lærer noe når jeg studerer Frihetens fall. Denne lærdommen kommer jeg gjerne tilbake til.
Andresen mener at jeg har lest hans innlegg om psykoterapi feil. Nå er tekstlesing noe av det jeg har litt greie på. (Man er ikke forfatter for ingenting!).
Det jeg leste i Andresens tekst var en undertekst som jeg løfta til overflaten. Min hensikt var bl.a. å ta tak i dette med at debattanter på KK-forum altfor ofte glemmer å "gå tjenestevei": Kritikk av avias majoritetseier bør rettes til AKP, kritikk av redaksjonell profil til redaktør og redaksjon.
Jeg synes jeg gjennom debattens siste runder har fått til en avklaring her.
Andresen motsetter seg på prinsipielt grunnlag å ta sjølkritikk. Han oppfatter selve begrepet sjølkritikk som hersketeknikk og jantelov, og henviser til erfaringene sine fra m-l-rørsla. Mange av oss har liknende - bitre - erfaringer.
Men det var fordi vi ble TVUNGET til å ta sjølkritikk. Slik kritikk under tvang er ikke en positiv metode for endring av holdninger og meninger.
Brukt fornuftig og frivillig, er sjølkritikk etter min oppfatning en utmerka anti-hersketeknikk og ikke jantelov-fremmende. ( Jeg tar sjølkritikk på jobben så å si hver dag.) Det ville være synd om vi på venstresida skulle gi fra oss sjølkritikken til borgerskapet, som i dag bruker metoden flittig på møter, kurs og konferanser.
Andresen mener at jeg spilte "ungdomskortet" på en billig måte.
Vi skal ikke uavlatelig debattere stilen på KK-forum. Men det er etter min mening nødvendig å se i øynene at KK-forum ikke appellerer til den viktigste ressursen vi har, til ungdom (som det ellers myldrer av på andre nettsteder).
Jeg får svært ofte negative tilbakemeldinger fra ungdommer som jeg har oppfordret til å kikke innom forum. De sier at de blir skremt vekk. Det er definitivt ikke bare debattstilen som får dem til å stikke. At de så å si alltid nevner stilen som utslagsgivende, kan være kamuflasje for at de ikke finner tematikken og innholdet engasjerende. Men vi gjør, som bestandig, klokt i å ta talernes ord som en advarsel, og det de unge talerne sier om stilen er for eksempel at den er:
- aggressiv
- sjølhøytidelig, preget av besserwissen
- ikke-inkluderende
Det skal vi ta alvorlig. Siden Randen bruker nasareeren, bruker jeg aramittene, de som ropte "mene tekel!" og med det mente; høytidelig advarsel, truende ulykke, nær forestående dom.
Admiral Hellige Gral
(Skinnhellige Gral?)