Først:
FLASH, FLASH, STOPP PRESSA: Klassekampen har vunnet to diplomer og Årets Spesialpris i en schwær, diger reklamekonurranse! Mer om dette i morgendagens papirutgave. (Dere heldiggriser som har abonnert på den elektroniske utgaven kan lese om denne høyst overraskende triumf allerede ved midnattsleite.)
Olav Randen skriver at han kanskje kommer tilbake med et tilsvar til meg.
Jeg synes han burde føle seg forplikta til å gjøre det. Det åpne brevet hans var retta til AKP. Men mye av kritikken hans dreide seg om Klassekampen som avisprodukt, og da er AKP definitivt feil adresse. Av den enkle grunn at det ikke er AKP som fastlegger den redaksjonelle linja i Klassekampen. Å gjøre det, er redaktørens ansvar, i samarbeid med redaksjonen. Når Randen har gått ut med en så omfattende kritikk av Klassekampen som han har gjort, og jeg har svart grundig, bør Randen svare meg. Det er Admiralen som har trebeinet på og veit hvor det trøkker.
Så til Trond Andresen. Jeg vil kritisere ham skarpt for innlegget på KK-forum den 6. mars kl. 15.16, med tittelen "Om avisprosjekt og politisk pyskoterapi".
Også dette innlegget var retta mot AKP, men det berører i høyeste grad redaktør og redaksjon. Jeg skulle for den framtidige debatten ønske at en debatterer eierskapet med 49-prosents-eier AKP (og andre eiere), og at
saker som angår redaksjonen og redaksjonell profil i utgangspunktet blir tatt opp med oss i avisa.
Andresen skriver om et sannsynlig scenario: "Avisas opplag fortsetter å synke på tross av stadig mer desperate kampanjer. For færrre og færre utafor AKPs rekker tror prosjektet er liv laga."
Som jeg har vist i avisa har vi hver uke hittil i 1999 hatt en netto økning i antallet abonnenter. Det må vi ha, og det har vi iverksatt en kampanje for å få. Men det er uansett et faktum at opplaget stiger i første del av 1999. Vi kommer tilbake med en oppsummering og analyse av abonnementkampanjen i avisa lørdag den 13. mars. Når vi vet nøyaktig hvor vi står, vil vi legge praktiske planer (som nå er på beddingen) for sikring av vervede abonnenter og verving av nye, som en etterbyrd etter kampanjen. Det mest sannsynlige scenarioet er at Klassekampen vil øke opplaget, om enn beskjedent, fram mot sommeren i år. Da må vi ta krafttak for å hindre lekkasjen i form av sommerstopp som i alle år har vært en pest og en plage for avisa.
Har kampanjene vært desperate? Vil nye kampanjer bli det? Jeg mener at kampanjene har vært nødvendige og at aksjekampanjen i 1998 var godt planlagt og iverksatt. Med abonnementskampanjen har vi hatt større problemer, men begge kampanjene er likevel de største kampanjesuksessene i Klassekampens historie. De erfaringene vi har gjort oss sier oss at kommende kampanjer vil bli godt organisert og iverksatt, og komme først når det er behov og mulighet for dem.
Jeg reagerer på Andresens defaitisme. Det går til helvete. Bare forstokka tullinger tror på Klassekampen. Hele det bedrøvelige opplegget er styrt av gammal kaders behov for psykoterapi.
I avisas stab er det i dag et flertall av ikke-AKP-ere. (Flesteparten av de gamle KK-AKPerne er jo i Dagens Næringsliv.) I avishuset er det en tro på Klassekampens framtid som jeg synes debattantene på KK-forum viser veldig liten forståelse for, og har en lei tendens til å se bort fra. Skal KK-forum være det navnet tilsier, et debattforum der Klassekampen skal kunne drøftes (pluss, naturligvis, andre emner) bør forum-ånden ikke være så jævlig overkjørende i forhold til redaksjonen som den av og til blir.
Denne overkjøringa gir seg et ekstremt utslag i Andresens dystre spådom om at hele redaksjonen kommer til å bli destillert som en sekk poteter, og at dinosaurer som i pur trass ikke forlater skuta blir sittende igjen med mos og skall.
Jeg siterer: "Videre må man også regne med en "destillasjonsprosess" i KK-redaksjonen, hvor de dyktigste folka etterhvert gir opp og ser seg om etter noe annet, og det blir et lite miljø igjen som består av mer eller mindre politisk-religiøse folk. Avisa blir dermed dårligere ikke bare pga. knappere ressurser og færre stillinger, men også pga. karakteren til den staben som blir igjen. Dette påskynder tilbakegangsprosessen."
Legg merke til den glidende overgangen i Andresens prosa, fra futurum til presens, altså; fra noe som kan hende til noe som er i ferd med å hende nå.
Andresen har sjøl på KK-forum advart folk mot å komme med selvoppfyllende profetier. Her leverer han en.
En forutsetning i det Andresen skriver er at AKP ikke opptrer som eier slik Andresen (og andre debattanter) ønsker at partiet skal. Det jeg synes er så grovt og urimelig er at Andresen i det AKP-dragsuget han ser for seg også drar med hele redaksjonen. Det blir som om redaksjonen ikke har noen sjølstendig vilje.
Det har redaksjonen vist at den har gjennom seinhøsten og førjulsvinteren 1997, hele 1998 og de første par månedene av 1999. Antakelig har dette vært den tøffeste perioden noensinne for en KK-redaksjon, med motbør fra mange kanter og motgang opplagsmessig og økonomisk. Men denne motgangen har herda og stålsatt en ung redaksjon, som er blitt uhyre oppegående og autonom.
Selv om vi skulle møte fortsatt motgang av samme type - eller verre! - lar ikke denne redaksjonen seg destillere. Det finnes ingen tegn til at de dyktigste og mest sjølstendige medarbeiderne ser seg om etter noe annet å gjøre, selv om det avishuset i dag kan by dem er churchillske væsker; blod, svette og tårer, men ingen whisky.
Det finnes svært gode grunner for redaksjonelle og andre medarbeidere til å bli i Klassekampen, selv i en beinhard periode. Og da tenker jeg ikke på at arbeidsmarkedet i pressa veldig raskt blir sterkt forverret på grunn av oppsigelser og masseoppsigelser i store aviser som går med overskudd og mindre aviser som går med underskudd. Det har noe spesielt ved seg å få utføre det journalistiske håndverket sitt i Klassekampen, fordi en her slipper å drive med tabloid-dill, eller forsvar av markedliberalismen og EUs herligheter.
Avisa har betydelig tiltrekningskraft for unge skribenter som har en anti-kapitalistisk og anti-imperialistisk grunnholdning, eller bare en relativt løs holdning. Hvis en eller annen farsott skulle spre seg i redaksjonen i dag og kverke hele redaksjonen, bortsett fra redaktøren, ville jeg imorra - på dagen, på timen! - kunne ansette en helt ny redaksjon bestående av SUere, AUFere
og senterungdommer, pluss, antakelig, en persilledusk fra Unge Venstre og en jernstøvel fra Blitz. For at det hele ikke skulle tippe over og bli et hvalpelag, ville jeg nok også leite etter noen solide gamlinger med politisk og journalistisk erfaring.
Andresen skriver videre, etter at han har sett for seg en uvtikling i retning ukeavis: "Paradokset akkurat nå er at de folka som jobber hardest for å selge avisa og verve abonnenter - er de folka som har minst forutsetninger for å skjønne hva som må til på andre måter for at avisa skal reddes og vokse."
Noen av de folka som faktisk jobber aller, aller hardest for å selge avisa og verve abonnenter tilhører den ungdommelige staben i Klassekampen. De har vært med på å drive sammenhengende kampanje i ett år, redaksjonelt, på gata og i møter med aktivister og folk som har tvilt, men som er kommet utpå med støtte til avisa, med skriving i avisa.
Synes Andresen det det er respektfullt å si at de som har stått i fronten for å redde avisa gjennom en historisk bølgedal har "minst forutsetninger" for å skjønne hva som skal til for å berge avisa videre?
"Dette må også være et problem for de av avisas redaksjonelle medarbeidere som innser at avisa i stigende grad holdes i live av politisk-religiøse aktivister som ikke evner å kommunisere med det potensiale på tusenvis av folk som begeistra kunne tatt et tak for avisa, men heller støter den fra seg."
Jeg synes Andresen her farlig nærmer seg primitiv anti-kommunisme ("politisk-religiøse"), og at han prøver å grave ei grøft mellom redaksjon og aktivister; glupe folk i redaksjonen må bryte bruene til de avfeldige, autistiske non-kommunikatorene som ikke evner å se den begeistrede potens.
Vi drøfter i redaksjonen svært åpent de motsetningene som har eksistert når det gjelder kampanjearbeidet, og som vil eksistere i det fortsatte arbeidet. Her vil det finnes generasjonskløfter, erfaringskløfter og ideologiske kløfter som vil skape trøbbel. Men de unge folka i redaksjonen - og de kan være ganske gærne, de er unge løver, de kan knurre, de kan brøle - ser at de intet fornuftig oppnår dersom de ikke bestreber seg på å bygge bruer over disse kløftene.
Andresen opererer nærmest med et "Fangene-på-fortet"-bilde av Klassekampen. Inni fortet er en hel del smarte fanger som kommer til å bryte ut fordi folka som padler på havet og prøver å gi fortet litt støtte er en gjeng av totalt kørka navigatører som bruker kart som gikk ut på dato i Magellans tid.
Det finnes en ytre kraft. Men det finnes en indre kraft som er viktigst. Uten denne indre kraft, ingen avis. Intet 8.marsnummer. Ingenting.
Avisa holdes først og fremst i live av dem som driver den, i det daglige arbeidet. Og dette er mennesker som faktisk evner å kommunisere med nye lesergrupper,som er i ferd med å vinne nytt land for Klassekampen.
Når Andresen ikke ser dette, ikke vil se det, kan hans kritikk av gubbeveldet og behovet for psykoterapi faktisk slå fryktelig tilbake, innover ham sjøl.
Andresens innlegg var ubetenksomt, overilt og spontanistisk. Jeg anmoder ham om å ta sjølkritikk på det. En slik sjøkritikk fra KK-forums gründer tror jeg også ville ha den effekten at den vil stimulere unge debattanter til å delta på et forum som de i dag skremmes vekk fra, grunnet den kritisistiske stilen med nådeløse slag som har fått bre seg.
Admiral Potensial Kolossal