Metoden for å stogga Frp er "interessekamp". Altså å få igjennom hjå arbeidarklassen at vi har sams interesser mot kaptialistane, og at rasismens viktigaste funksjon er å splitta arbeidsfolk.
Ein demokratisk sosialisme, som avviser alle idear om det overlegne Partiet som skal ordna opp på vegener av folk, samstundes som han set fokus på korleis eigedomstilhøva (den kapitalistiske privateigedomen) står i vegen for å løysa dei viktigste problema våre, og som også er medivten om at det TRENGST revolusjonær leiarskap (utan at Partiet dermed blir synonymt med "arbeidarklassen"), kan vera i stand til å leia arbeidarklassen i retning sosialismen, og til og med til ein proletarisk revolusjon, altså innføring av demokratisk styring over eigedom og økonomi.
Føresetnadene for ein slik sosialisme er, mellom anna, ei klår avgrensing frå "herskarmarxismen", altså den overbygnaden som vart reist til forsvar for eittpartistaten i Sovjet og Kina.
Det FINST politiske svar. Utfordringa er å formulera dei og vinna oppslutnad for dei. Begge delar burde vera mogleg.
Mignus
----------
Fra: Kai Braathen[SMTP:kaibraat@online.no]
Sendt: 26. februar 1999 20:37
Til: klassekampen-forum@aksess.no
Emne: Sosialisme, Hagen og noe annet
Jeg prøver å følge med på de debattene som går på forumet for tida.
For meg ligner det veldig på en debatt som like gjerne kunne vært ført
mellom troende av en eller annen religion.
For det første: Er det sånn at revolusjoner kun kan gjennomføres dersom folk
følger retningslinjene i en eller annen bok eller at de følger en eller
annen fører som har tolka visse bøker "korrekt"?
Uansett vil disse "tolkerne" eller "teologene" bli en slags overmennesker
som hele tida veit best. Dersom de skulle bli sagt imot, vil de bare slynge
et eller annet sitat i hodet på de personene som måtte være dristige nok til
å ha motforestillinger. Skulle ikke det være nok, vil nok noen
omskoleringsleire stå klare.
Dette har vært historia i alle de land som har forsøkt seg på