>Essensen i dette er altså følgende: Poenget med et sitat er ikke hva det
>sier, men hvem som har sagt det! Jommen sa jeg smør! Om for eksempel
>Georg Johannessen (som tydeligvis er en av de riktige personene for KVJ)
>hadde sagt at "du må ikke prate tull", så ville det vært riktig, men så
>lenge *despoten* (med vektt på *despoten*, som vitterlig har lite å
>gjøre med filosofien) Mao Tsetung har sagt det, da er det etterplapring,
>heltedyrking, kineseri og jeg vet ikke hva. Min hensikt med å sitere
>Mao, er fordi han har rett i det spesifike tilfellet. Av samme grunn vil
>jeg ikke sitere Mao på at "Stalin var 70% bra og 30% dårlig", fordi det
>er feil. Men, huff, her siterte jeg igjen, og det er vel også galt. Kan
>du, KVJ, gi meg en liste over hvem som kan siteres og hvem som ikke kan
>siteres?
(Herregud) Hvis Georg Johannesen virkelig hadde vært så dum å utstede en
generell ordre om at "du må ikke prate tull" ville jeg evt. sitert ham for
det i kritisk øyemed, og jeg ville alvorlig begynt å overveie, om jeg hadde
tatt feil av mannen. Jeg siterer ellers folk for noe, jeg synes er godt
sagt, ikke for selvfølgeligheter som kunne kommet fra Ola Dunk. Men jeg vil
ikke skjerme noen for kritikk. Du er velkommen til å finne alt det vrøvl du
kan hos f.eks. G.J. og kritisere det. Mens du altså bare vil sitere din guru
for det som du synes stiller ham i et godt lys. Men hvorfor finnes denne
sitattradisjonen i ml-ismene og i de fleste marxismene? Det er fordi man
mener f.eks. Lenins kategorier f.eks. når det gjelder fysikk gir et
uttømmende begrepsapparat til å beskrive fysikkens verdensbilde på hans egen
tid for ikke å tale om verden vel 70 år etter hans død. I prinsippet ikke
forskjellig fra de bibeltros oppfattelse av "skriftens" - dvs. de bibelske
fortellingers historietranscenderende sannhet. Hvorledes dette skal forenes
med den kritiske tradisjonen fra det beste hos Marx m.fl. er meg en gåte.
Det komiske eller relikviske stadiet i sitattradisjonen ble nådd i det man i
Lenins "samlede verker" inntok f.eks. en lapp til Krupskaja om at han var
gått ned for å handle.
Men enda verre blir det, når man erstatter fortidens katekismussentenser på
kjøkkenveggen med oppbyggelige Mao-sitater. Da har man beveget seg fra
dogmatisk stivhet til kvasireligiøs og kvasifilosofisk totalitarisme.
Essensen i oppbyggelse fra despoter er een gang for alle sammenfattet i
nazi-uttrykket "Arbeit macht frei", det som i katekismusspråket heter "Bed
og arbeid" (Ora et labora). Ordren "Du må ikke prate tull" fra Mao høres i
dagens Norge bare ut som en platt banalitet, men den var på Maos tid
kodespråk for Kina-byråkratiets ordre: Du skal tenke som oss. Det er
tankepolitiets kinesiske variant. "Frykt ikke, du skal bare halshogges, så
erkjenner du sannheten".
I Norge må vi nøye oss med Gud. Hernes og hans byråkratis forsøk på å
"opplyse" den formørkede lærerstanden med pedagogiske tvangssentenser og dermed
forvandle den til et ensrettet ideologisk korps av statsfunksjonærer.
Vh. Karsten Johansen