La meg kort gjenta logikken i mitt ressonement:
- Marx hevder at komplisert arbeid skaper mer verdi per time enn enkelt
gjennomsnittsarbeid.
- Marx er uklar, men den mest nærliggende tolkningen er at de observrte
lønningene (minus tilfeldigheter = statistisk støy) gjennspeiler denne
verdiskapende evnen.
- Jeg - og andre marxistiske økonomer som har skrevet om problemet de siste
ti åra - mener at dette skillet mellom enkelt og komplisert arbeid er
begreper som Marxi ukritisk overtok fra de klassiske økonomene og de står i
motstrid til begrepet abstrakt arbeid.
- Konklusjonen blir derfor at det ikke er noe ved typen arbeid (ingeniør
kontra dreier) som gjør at den ene fortjener mer lønn enn den andre (ser
bort fra studielån). Jeg går i det hele tatt vekk fra å se lønn som en
refleks av en fysisk målbar produktivitiet el. men som et FORHOLD MELLOM
MENNESKER som Sweezy sitatet viser er det den akkumulerte klassekampen som
avgjør hvordan dette forholdet - de relative lønningene - blir. Men jeg får
et steg lengre og sier: Når arbeiderklassen er på offensiven, er
radikalisert får vi en lønnsutjamning. Når arbeiderklassens verdier preger
samfunnet over en lengre periode får vi lønnsutjamning (Norge og Sverige
etter annen verdenskrig).
Etter min mening er disse observerte tendensene et argument for at
arbeiderklassen, vanlig folk, er egalitære, vil ha likelønn og at dette har
sin teoretiske forklaring i begrepet abstrakt arbeid. (Vi er likeverdige,
vår tid er like mye verdt). Konklusjonen blir derfor at vi bør arbeide for
lik og høy lønn, primært gjennom å kjempe for de lavtlønnte, kjempe mot
alle typer ideologi som forsøker å begrunne at de skal ha lavere lønn.
I praksis kjemper jo ikke den revolusjonære bevegelsen like hardt for
flygeledere som for førskolelærere. Det er etter min mening enda et uttrykk
for den grunnleggende egalitære tendens blant vanlig folk. Det finnes
selvsagt mange ikke-egalitære tendenser også.
Det er mange motsetninger mellom ulike grupper i arbeiderklassen, men
hovedmotsetningen går selvsagt mellom arbeid og kapital. Kapitalen vil
sjølsagt forsøke å skape splid og jeg mener at Marx bemerkninger om
komplisert og enkelt arbeid ikke er noe redskap til å skjære igjennom disse
motsetningene, tvert imot.
Vh
Anders Ekeland
At 17:25 17.02.99 +0100, Paul Brosche wrote:
>Öka arbetslösheten bland de välutbildade?
>
>Anders Ekeland, som vill öka utbudet av välutbildade och på så sätt sänka
>deras löner, ( i tre artiklar de senaste lördagarna i KK) glömmer han
bland annat att ta upp att facket, åtminstone i
>Skandinavien har en stor betydelse för lönenivån,
>därför återkommer jag här med ett nytt citat från Paul Sweezy,
>från Monthly Review aprilnr. 1972:
>
>"Let us pause here to review very briefly Marx´s theory of
>the accumulation process. Capitalists hire workers at wages
>which are equal to the value of labor power. The value of
>labor power in turn is determined, not as in the case of
>classical economics by a physical subsistence minimum, but by a
>historically conditioned conventional standard of living. I think
>the implication is that the extent to which this conventional
>minimum exceeds basic subsistence is determined in the final
>analysis by the cumulative effect of past class struggles. But us
>of any given period, this is a datum. Considering the important
>role it plays in the whole theory, this question of the determination
>of the value of labor power receives remarkably little
>attention from either Marx or his followers."
>
>I ett samhälle som dagens, som lever på att skapa olika motsättningar
>mellan olika befolkningsgrupper, föreslår alltså Anders Ekeland, att
>man ska rikta in kampen mot de med hög lön!
>
>Är det dessa som är huvudproblemet? Var går huvudmotsättningen
>egentligen?
>
>Med hälsningar:
>Paul Brosche
>paulkil@swipnet.se
>Kil 17 feb 1999
>
>