Om kirkefedre:
Noe av det viktigste marxister gjør i dag, er å kvitte seg med over
hundre års marxistisk overtro, slik den ble skapt i SPD og overført til
Bolsjevikene. Det betyr fremfor alt å ikke forsøke å predike noen "sann"
marxisme. Det viktigste vi gjør i forhold til den marxistiske teorien er
å *diskutere* den. Men i så tilfelle må man kjenne teorien i hovedtrekk.
Problemet med Øst-Europas "kirkefedre" var at de på den ene siden levde
innen en sovjet-teologisk retning, og på den andre siden ikke ville
gjøre noe med den. Men hva det så har med meg å gjøre, det skjønner jeg
ærlig talt ikke. Jeg har en følelse av at KVJ tillegger meg meninger jeg
slett ikke har.
Om Nietzsche:
Jeg kan godt foreta enkelte virtuelle knebøyninger for at jeg trakk inn
Nietzsche. Som sagt kjenner jeg ikke mye til ham. Men kanskje noen andre
gjorde det. Og hvis jeg hadde rett i min forståelse av hans begrep om
Guds død, og det begrepet alene, ville man kanskje forstå bedre hva jeg
mente med min analyse av forvirringen på venstresiden i dag.
Om mennesket:
Marxismen har et snevert menneskesyn, hevder KVJ. Men hvilken marxisme
er det han tenker på? Den som går løs på Marx' ungdomsskrifter, vil
finne en helt annen Marx, hvor komunismen er beskrevet som "det bevisste
samvirke av frie individer". Marxismens hovedmål er å frigjøre
individet. Men for å klare det, må man benytte metoder som stemmer
overens med dagens ikke-frigjorte samfunn. Men selvsagt, her må det
utvikles mer. Tross alt har den debatten ligget død i ca 150 år nå, så
det er nok å blåse støv av og rette opp igjen.
--- Mathias