mens resten diskuterer Klassekampen, diskuterer jeg og Bismo politikk.
Bismo skrev:
Oppfordringen (Maos oppfordring om å bombe hovedkvarteret) var heller
en
>spissformulering av det stadig gjeldende sosialistiske prinsippet om
>klassekampens fortsatte eksistens under sosialismen.
Jeg svarer:
AKP`eren Bismo holder altså fast på at argumentasjon og diskusjon ikke er
et middel i denne klassekampen. AKP vil ha vold og blod.
Bismo fortsatte:
>En annen ting vi kan trekke ut av dette, er at partiet bør være i
opposisjon under sosialismen.
Jeg svarer:
Hva ligger i dette, som altså er AKP`s politikk. Revolusjonen skal være
voldelig, og når den er gjennomført så skal altså det sosialistiske
partiet gå i opposisjon???! Hvor kommer denne ideen fra? Marx ?? Lenin??
Hvem skal isåfall administerere proletariates diktatur? Spontane
grupperinger? Er ikke dette rav ruskende "revisjonisme" i forhold til den
opprinnelige marxismen, ja da vet ikke jeg.
Bismo skrev videre:
>Hva så med Sovjetunionen? Jeg angriper dem overhodet ikke fordi de
ikke
>utfordret den kapitalistiske verden til krig. Tvert imot,
>arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk, om den importeres
>betyr det i realiteten et patron-klient forhold. Og en
klient-sosialisme
>er ingen reell sosialisme som kan eksistere uavhengig. Det jeg
angriper
>dem for, er at de i virkeligheten obstruerte en hver mulighet til å
>realisere kommunismen. Kommunismens virkeliggjøring ble etter hvert
>avhengig av Sovjetunionens fall.
jeg svarer:
Det er jeg faktisk enig med deg i. Men det gjør ikke Krushchev til
revisjonist.
Bismo:
>Hva jeg mener med det? For å ta et eksempel: Etter 2. verdenskrig var
>det en revolusjonær situasjon i Hellas. Storbritannia gikk så inn i
>landet for å stoppe revolusjonen. Sovjetunionen løftet ikke en finger
>for å drive ut okkupanten. Dermed godtok de passivt den
imperialistiske
>krigen, på lik linje med vestmaktenes aksept av den spanske fascismen
på
>30-tallet, som den gang ble skarpt kritisert av Sovjetunionen. Et
annet
>eksempel: I Eritrea støttet de direkte kontrarevolusjonen, slik
Tyskland
>og Italia gjorde i Spania. På denne måten gikk de inn og forhindret en
>virkeliggjøring av sosialismen ved å beskytte den gamle staten.
jeg svarer:
På den ene siden påstår du at du ikke kritiserer Sovjetunionen for at de
ikke gikk til krig mot det kapitalisiske Vesten, på den andre kritiserer
du dem for at de ikke ved en del tilfeller aktivt støttet opp om
frigjøringskriger rundt om på kloden. For meg blir dette
motsetningsfullt. Du er venstreradikal Bismo, ingen kommunist. Du tror at
framtiden avhenger av din aktive medvirken, og gjør dette til grunnlag
for en ideell sosialistisk konstruksjon som skulle gå aktivt inn over
hele kloden og vekke folk til kamp. En slik idealistisk praksis ville
imidlerid ganske raskt ha ført til krig med det kapitalistiske Vesten.
Sovjetunionen gjorde rett i å drive med realpolitikk.
Bismo:
>Krustsjovs geniale løsning, var å forandre Stalins teori om sosialisme
i
>ett land til en teori om kommunisme i ett land. En slik teori er
direkte
>anti-marxistisk. Det kommunistiske samfunn er menneskenes frie
samspill,
>uten en stat og uten den materielle fremmedfjøringen. Det sier seg
selv
>at dette ikke kan oppstå i ett eller flere land, så lenge kapitalismen
>og klassesamfunnet fortsatt eksisterer.
Jeg svarer:
Du burde lese Zil`bermans artikkel, for han forklarer det grunnløse i
disse forestillingene. Han påpeker at Sovjetunionen praktiserte et mye
mer materialisisk forhold til språk enn vi gjør her i Vest.
Kommunistpartiets politikk bestod av gamle fraser som folk, etterhvert
som forholdene roet seg, begynte å skue bak. Kanskje har Krushchev gitt
uttrykk for at Sovjeunionen allerede var kommunistisk, det blir i alle
tilfelle et fortolkningspørsmål. Han ble imidlertid senere byttet ut med
Brezhnev som var mye klarere på at Sovjetunionen ikke var kommunistisk
ennå, men var med å legge grunnlag for kommunismen.
Og hva er så kommunismen? Jo det er det 21. århundret, når gamle kalde
krigere dør ut og folk innser det tåpelige med å skulle gå rundt å
forsvare kapitalismen, når det knapt finnes arbeidere eller borgerskap
igjen, bare fandenivoldske individer.
Bismo :
>Dermed ble også Krustsjov nødt til å avskaffe selve marxismen. Når
>kommunismen ikke lenger var en materielt annet tilstand enn
kapitalismen
>og sosialismen, så var det heller ikke noen grunn til å anta at det
var
>materiell handling som var det sentrale. Etter at Stalin hadde
omformet
>dialektikken til mekanikk, ble Krustsjovs verk å omforme materialismen
>til idealisme. Kan hende med et noe mer dialektisk preg enn hos
Stalin.
>Men så lenge det gjelder bare ord og tanker, så er dialektikken
>ubrukelig i den revolusjonære prosessen. Det er i den sammenhengen jeg
>kan forstå det sovjetiske statsautoriserte leksiskonets påstand:
"Språk
>er verdens sterkeste sprengstoff, sterkere enn atombomben."
jeg svarer:
Hva er dette slags synsing og skvalder? Hva mener du egentlig med at
Stalin reduserte dialektikken til mekanikk? Stalin kan beskyldes for mye,
men mekanikken går han fri. Les <italic>Leninismen problemer</italic>
hvor han forsvarer Sovjetunionens fortsatte eksistens med at
Sovjetunionen med sin "blotte eksistens" revolusjonerer verden. Er dette
mekanikk? Et synspunkt som henger nøye sammen med hans teori om språk i
<italic>Marxismen og Lingvistikkens problemer</italic> . Stalin
argumenter her for at språk er et produksjonsredskap og tilhører følgelig
ikke overbygningen, men samfunnets materielle basis.
Hvis man skal bruke det infame ordet "revisjonisme", så passer det best
på Bismo og AKP som kløyver denne sentrale marxist-leninistiske
erkjennelsen og plasserer språket tilbake i overbygning. Ergo må folk som
sier de gale ordene klubbes ned,for diskusjon er idealistisk og
kontrarevolsujonært. Ikke sant, Bismo?
Bismo:
>Lenins toeri om revolusjonen handlet om å knuse det borgerlige
>statsapparatet og erstatte det med et proletarisk. Et statsapparat er
>høyst konkret. Krustsjovs teori ligger milevidt fra dette. Det er
derfor
>fullt ut riktig å kalle Krustsjov for revisjonist, og gjerne også det
>som verre er.
jeg svarer:
Forestillingen om Krushchev som revisjonist er et småborgelig
forsvarsverk mot marxismen-leninismen og det 20. århundrets historie. Og
tjener bl.a. til at AKP-eren Jon Michelet kan stå og bable på fjernsynet
og bli presentert som marxist-leninist. Nei, jeg sier bare:
Cut the crap!!!
Sigurd Lydersen
Bresjnevist