>Det er én ting vi bør være enige om, alle som skriver (eller bare følger
>med) på dette forumet, og det er at Klassekampen trengs.
"Det er sikkert og visst" er en frase fra folkeventyrene. Men trenger vi
fler eventyr? Sikkert på kanten av mange moderne barnesenger, men ikke i
politikken. Men Falck messer som om det ovenstående skulle være enda et
dogme som gjelder hinsides diskusjon. Jeg må banne i kjerka og si:
etterhvert som tida går, og de som bestemmer over KK viser stadige
tilbakefall til AKP-selvmedlidenheten og ingen vilje til selvkritikk og
forandring i den nødvendige politiske retning, tviler jeg mer og mer på at
ovenstående er riktig. Det som trengs er intelligent opposisjon til den
altdominerende totalitær-liberalistiske vekselsang mellom 98 prosent av
norske avisredaksjoner, hvorav attpåtil fler og fler følger i TV2s fotspor
og blir direkte organer for Carl I. Hagen. Skal vi overleve, må slikt komme,
med eller uten KK. Spørsmålet er om KKs eiere vil bidra.
KK fyller i dag bare i begrenset grad og altfor defensivt denne rollen. Mye
av det som skrives i f.eks. Dag og Tid, Ny Tid, Bellona Magasin m.fl. om de
samme temaene er mer interessant enn det som står i KK. KK er ofte tannløs
("dull" som Jon M. skriver) og lite informativ om temaer som opposisjonen
til dagens lementogspolitikk brennende trenger opplysning om. Det meste av
det som står i KK fungerer som bekreftelse på et fastlagt verdensbilde, som
er det verdensbildet som man mener trengs for fortsatt å holde liv i restene
av AKP. Synspunkter fra hele det spekter av kapitalismekritiske retninger og
bevegelser som kan utfordre dette rest-AKPske verdensbilde på vesentlige
områder leter man forgjeves etter i KKs spalter. Utvikling, forandring,
nytenkning er fremmedord. For en kjenner av europeisk venstreside er dermed
KKs journalistikk tradisjonell, mangelfull og ofte feilinformerende på
ihvertfall ett uhyre vesentligt område. Flere kan nevnes, f.eks.
miljøpolitikken. Tenk hva et samarbeid, også internasjonalt med likesinnede
kunne bety for KK. I den nåværende norske medieørken vil tenkende mennesker
begeistres for og strømme til enhver oase.
>Det kan være noen er uenige med AKP i forskjellige politiske standpunkter -
>ja, det skulle ikke forundre meg. Men er ikke det greit, da? Går det ikke an
>å samarbeide om prosjektet Klassekampen for det? Tar jeg ikke veldig feil,
>er (f. eks.) Anders Ekeland uenig med AKP i synet på både Stalin og Mao. Men
>hva har det å si for arbeidet for Klassekampen, og AKPs vilje til innsats
>for avisa? Har ikke partiet dokumentert en ubegrenset vilje til å gjøre en
>sånn innsats - og gjort en innsats som ingen annen politisk gruppering i
>dagens Norge kan vise maken til?
Hvis AKP har en "ubegrenset" vilje kan man undre seg over at partiet ikke
utøver verdensherredømme (evt. sammen med gud), i det alle andre reelt
eksisterende viljer jo har sin begrensning. Men trass i den "ubegrensede"
viljen førte altså AKPs seneste kupp i KK-redaksjonen til tapet av over
tusen abonnenter og etterfølgende tilbakegang/stagnasjon i abonnenttallet.
Heller ikke kunne partirestens "ubegrensede" vilje forhindre at RV mistet
sitt mandat på Stortinget.
>Forklar vennligst en tungnem, gammal mann som meg hvorfor det ikke lar seg
>gjøre å drive aktivt støttearbeid for ei avis vi mener er bra, og som vi
>mener trengs, bare fordi AKP står som flertallseier, når nettopp AKP gjennom
>sin praksis har vist at dette eierskapet er en garanti for KKs eksistens og
>innretning.
Soleklart: det er fordi vårt ikke-medlemsskap i AKP skyldes at vi er onde og
agenter for borgerskapet. Vi venter bare på en passende anledning til sammen
med Belsebub, Gramsci, Luxemburg, Pannekoek og Trotskij m.fl. å ødelegge
arbeiderklassens strålende framtid og partiets "ubegrensede" vilje.
Spøk til side: Vi er ganske enkelt ikke enige i "at AKP gjennom sin praksis
har bevist at dette eierskapet er en garanti for KKs eksistens". Men derimot
nok for KKs innretning, og dermed dens politiske stagnasjon, først under de
frafalne, så under Michelet. Men det er det, AKP'ere ikke forstår: det
finnes massevis av folk som er mot kapitalismens galskap og som er
sosialister, men som samtidig og netopp derfor er helt uenige med AKP. De
tolker faktisk historien annerledes enn AKP! AKP kan ikke få disse til å
forsvinne eller falle på kne for seg. Da har man valget: diskuter og risiker
å måtte innrømme at AKPs politiske trosbekjennelse er et fatalt blindspor
eller fortsett i tradisjonen fra Stalintiden å late som om vi egentlig bare
eksisterer på grunn av ond vilje. Les de siste innleggene til Arne Eriksen,
Anders Ekeland, Trond Andresen, undertegnede og flere andre.
Spør deg selv: Hvorfor gikk Kina som en kjempekameleon rett fra AKP-fyrtårn
til verdens folkerikeste kapitalistiske diktaturstat? Hvorfor er Kinas
utvikling idag en hjørnesten i verdenskapitalismen, KKP (enda) en mafiøs
garant for "globaliseringen", Kina et hovednummer i nyliberalismens
propaganda for sin menneske- og naturfiendske pengeideologi og et
foregangsland når det gjelder å true miljøet, heve utbyttingsraten og tråkke
på arbeidskraftselgernes rettigheter og i det hele tatt
menneskerettighetene? Hvorfor gikk KK fra hemingsløs Kinahyllest til
rungende taushet om dette tema kombinert med "dull" og tradisjonell
utenrikskommentar og litteraturkritikk i samme periode? Hvorfor begynte vi
og ikke dere angrepet på denne utvikling? Hvorfor stagnerer avisa videre
etter forsøket på å ri på vår kritikk uten å gi oss rett? Hvorfor roper dere
så høyt nå?
Vh. Karsten Johansen