Jeg slenger med leppa på KK-forum. Jeg nekter meg NESTEN ingenting på KK-forum. Men legg merke til hva jeg IKKE gjør:
- Jeg beskylder ikke folk for å ljuge.
- Jeg beskylder ikke folk for å stå i ledtog med Satan.
- Jeg beskylder ingen for å tale gjennom munnkurv eller på vegne av andre.
- Jeg prøver ikke å mistenkeliggjøre andre, og deres motiver.
Legg så merke til hva jeg GJØR:
- Jeg lytter til det folk har å komme med av fakta og forslag.
- Til dette tar jeg stilling.
- Jeg leser hva folk skriver og prøver å huske på det til neste runde.
- Jeg bruker av og til grovkorna karakteristikker, men bare når jeg går til motangrep på folk som jeg mener framfører påstander som er uhyre skadelige for KK, og innen den polemiske rimelighetens grenser.
- Jeg prøver å ikke betrakte folk som fiender, selv om de framsetter fiendtlige påstander.
Skal KK-forum ha livets rett, mener jeg at det faktisk er noe å lære av denne typen debattstil. Det skader heller ikke med litt bevisst munterhet fra redaktørens side når verden går Klassekampen imot.
Det hender - pussig nok! -at jeg i farta misforstår, feiltolker, stokker om på ting og glemmer saker.
Etter denne prinsipielle innledning, over til Arne Eriksen. Og dette er rødnebbternas siste skrik i denne omgang. Jeg tror jeg aldri hørt terna skrike etter at den har gått inn for landing på reirplass.
Jeg utfordra ham på spørsmålet om aksjesalg nettopp fordi det aner meg at han har peiling. Kanskje jeg har bundet meg for sterkt opp til emisjons-modellen som var grunnlaget for aksjekampanjen 1997. Det jeg skrev var ikke et bevisst forsøk på å spre "usannheter om nødvendige formaliteter", som Arne E. hevder. Han må holde opp med å skrive sånt. HVIS det blir en emisjon, og jeg kan vanskelig se for meg noen annen prosess dersom det skal selges aksjer i STOR STIL - 2.800 aksjer - da MÅ vi gjennom den byråkratiske mølla.
Jeg skjønner, når jeg får tenkt meg om og lest grundig, at Arne E. går inn for et salg som skal være en overdragelse fra AKP til andre. Et direktesalg. Men jeg tror ikke på metoden sånn uten videre. Og hvorfor det? Skal aksjene selges fritt til enkeltkjøpere kan, etter mitt beste skjønn, den effekten Arne E. m.fl. er ute etter, umulig bli oppnådd. Et slikt "spredd for alle vinder"-salg vil ikke få inn eiere i Klassekampen som forandrer synderlig på eiersitsen.
Kan det tenkes at det er mulig å selge en blokk aksjer direkte til en gruppering som kan komme inn og få en fornuftig innvirkning? Vis meg da den blokken slik den forekommer i dag, i virkelighetens verden. Fondet og foreningen for venstresidas dagsavis (sic transit gloria mundi!) var i sin levetid som fond tross alt - tross absolutt alt - en ganske nærstående blokk-kjøper. Som nekta plent å kjøpe en blokk en bloc. Som da fondet ble oppløst valgte å sende penga tilbake til andelshaverne.
Tanke-eksperiment: La oss si at det dukker opp en hyggelig gruppering kalt
Foreninga Sosialistiske Fruer Ved Havet (FSFVH) og at denne gruppa ønsker å kjøpe 999 aksjer i Klassekampen av AKP. Da måtte AKP, hvis partiet ikke mot formodning skulle velge å legge seg helt flatt med snoppen i været for disse fruer, måtte gruble en stund på hva FSFVH egentlig kunne tilføre Klassekampen og avisas styre.
Ting tar tid. Handling i den økonomiske sfæren rundt KK krever et rasjonelt grunnlag og en grundig analyse. Et hurtigsalg, uten en viss gransking av kjøper, til FSFVH kunne f.eks. føre til at vi fikk inn en representant for en flokk skrullete anarko-fundamentalistiske fyrvokter-enker i KK-styret. Vedkommende ville kunne lage helsikes mye bråk for å få gjennomslag for FSFVH-parolen "Flere frodige fyrvokter-friskuser for folkets forlatte fyrtårn!" som underlogo i Klassekampen. (Faen-paen, nå blei jeg morosam igjen. Kan jeg aldri lære?)
Tanke-eksperiment nr.2: La oss si at et herværende parti som vi kjenner melder sin interesse for å kjøpe 999 aksjer i KK. Partiet er selveste Sosialistisk Venstreparti. Måtte det ikke da debatteres en smule om dette aksjesalget? Hva det ville bety for KK? Erik Solheim inn i Klassekampens styre?!
(SV er i dag ingen sannsynlig kjøper, mener jeg. Det står jeg på.)
Nr.3: Peismontøras Fagforening. Peismontøra kjenner vi også. Det er disse folka som farter rundt og monterer peiser som aldri brenner, men som personlig har den røde glød. Jeg har diskutert blokk-kjøp av KK-aksjer med en forening som likner på Peismontøras tidligere. Det var ikke fagforeningspolitisk mulig å få til noe storsalg. Slikt kan forandre seg. Men jeg gjentar: Vis meg de mulige storkjøperne som finnes her og nå og som raskt kan gi KK et løft!
Forklar meg (jeg er kanskje bare KØRKA DUM rett og slett) hvordan - i praksis! - "AKP kan gjøre dette raskt", som Arne E. påstår om sitt direktesalg, som altså skal omfatte 2.800 aksjer og gi 2,7 millioner.
Til dette med rosa japp. Jeg bare kødda. Sorry! Den djupere mening var at Arne E. tenker for mye på A/S KK som et tradisjonelt A/S samtidig som han tenker for mye på det som et AKP-A/S. Modellen hans for kjapt salg av schwære greier BLIR for lik en modell for vanlige børsklipp.
Arne E. framholder som "det store salgsargumentet" at ved salg av aksjer fra AKP vil AKPs eierandel bli redusert til maksimalt 30 %. Er nå dette et så fryktelig stort salgsargument, ute blant potensielle kjøpere? Det er et sentralt argument blant harde huer på KK-forum, javel. Men hvor representativt er det for folk flest? Erfaringene fra aksjekampanjen var at det store salgsargumentet var at Klassekampen trengs, som avis. VELDIG FÅ var opptatt av hvorvidt AKP havna over eller under 50 prosent. For akkurat denne påstanden har jeg godt underlagsmateriale.
Det samme har jeg når det gjelder motivet til de leserne som pr. i dag sier opp avisa. Ringerne våre blir bedt om å registrere oppsigelsesgrunner. Det finnes to totalt dominante grunner: 1. Ha'kke tid til å lese avisa, får nok pappir i postkassa som det er. 2. Ha'kke råd. Renta, veit dere.
(Dette blei litt for banalt. Jeg kan ved høve gå grundigere gjennom de mer reflekterte motargumentene. Alle som sier opp er jo ikke duster, selv om de fleste er geirfugler eller dodo'er, etter en viss sjøfarers høyst ornitologiske oppfatning, basert på iakttakelser i museer på Island og Mauritius.)
Argumenter som går på redaktørkonflikten forekommer nå bare perifert. Enda mer perifert forekommende er spørsmålet om eierforholdet. Og dette er altså i utsagnsbunken fra folk som i utgangspunktet ikke er særlig vennlig innstilt til blekka, de sier'n jo opp, vi'kke ha'n.
At situasjonen er alvorlig for Klassekampen "er AKPs ansvar", hevder Arne E.
Først og femst er det faktisk ansvaret til alle vi som driver avisa. Vi har ikke gjort en god nok jobb. Ennå.
Styret har et også et tungt ansvar. Det er en fornærmelse mot styremedlemmene å påstå at de er en bande lydige AKP-kaniner. Prøv å si det ansikt til ansikt med tidligere disponent Toril Brekke, for eksempel, eller Arne Rolijordet. Eller Eva-Lill Bekkevad, som er AKPer, men ingen kanin. Jeg mener at styret alltid vil trenge fornyelse. Jeg foreslo Trond Andresen til styret. Jeg kan tenke meg å foreslå ham igjen, fordi han er en formidabel ressursperson (smisk, smisk!), men ikke før jeg har gått en jævlig grundig runde med ham om avisprosjekt X og forslagene hans om å endre formålsparagrafen, som jeg er motstander av ut fra en tankegang om hva som er til Klassekampens beste. (Jeg tenker for tida ikke på stort annet enn hva som er til avisas beste, jeg må være blitt monogam....nei, jeg mener MONOMAN.)
Heller enn å finne opp mulige hurtig-eiere, burde folk nå foreslå konkrete, representative (for miljøer) personer som kandidater til styret, komme med godt underbygde forslag.
Noe jeg lenge har tenkt å si om eierskapet:
AKP var i mange år nærmest å betrakte som at partiet utøvde eierskapet i Klassekampen som SKAP-EIER. AKP var en høyst underlig eier, som dreiv og eide ved å luske rundt inni skapet. Skapet rommet kjente AKPere som Sigurd Allern og Aksel Nærstad. Kom de med klare meldinger? Nei, de tøfla
byråkratisk og fordektig rundt i sitt herlige, mørke skap og pønska på ditt og datt.
Som en passe PASSIV og skjult eier var AKP helt OK. For mange. Også for meg. Så lenge det gikk bra med avisa. Fett nok. Fra EU-nei'et i 1994 falt opplagskurven (den totale kurven, kurven går alltid i berg og dalbane med sykliske svingninger). Trøbbel! Hissig og langvarig debatt. På kammerset. Så sprakk debatten opp. Opprop! Til sjuende og sist kom AKP ut av skapet og ble en AKTIV og SYNLIG eier.
Da ble det et lurveleven som jeg mener inneholdt en hel del anti-kommunistiske hyl og skrik. Så gjorde AKP, som eier, det helt vanvittige, naturstridige, ufattelige for en avis-eier. AKP utviste en smule MAKT ved et redaktørskifte. Sånt hadde da aldri forekommet før i norsk PRESSE, og iallfall ikke i rød eller rosa presse!!! Aldri! Helt unikt! Helt forferdelig!
Redaktør Reidar Hirsti fikk for eksempel skyven i Arbeiderbladet (som det het før det blei plysjt og Dagsavisen) fordi - og jeg sier det rett ut, som det var - han hadde PULTOST på skivene i matpakka si, og det går jo ikke an, det ga jo bladstyret i Arbeiderbladet rett til å avsette ham på dagen. Og, som vi alle husker, Finn Gustavsen ble fraktet inn i (eller var det ut av?) Ny Tid på en gullstol båret av engler fra SVs partiledelse. Da Kjell Cordtsen var redaktør av Orientering - som hadde 20.000 abonnenter - ble han etter et landsmøtevedtak i SV (Valgforbundet) kronet med en gullhjelm, som riktignok virket noe tyngende og som kunne oppfattes som en blank avskjedspresang, fordi den var pakka inn i grått papir) og så ble staute, slagkraftige Orientering til den relative fiaskoen Ny Tid, hvilket Cordtsen på en måte hadde motsatt seg.
I NKP ble redaktørskiftet i Friheten, som var Norges nest største avis i åra etterkrigen, og erklært kommunistisk, under partisplittelsen på 40-tallet løst ved at krigeren Osvald skjøt i taket i landsmøtelokalet med pistol, er det blitt meg fortalt. Kanskje det ikke er helt sant. Og det er jo uansett en stund siden.
Tilbake til vår egen nære fortid:
Altså; AKP passiv eier = pluss i boka.
AKP aktiv eier = minus i boka.
Noen syntes dette smakte vel mye av McChartyisme. De sa da: Det er ikke det at AKP er eier som er så forskrekkelig, det er HVA AKP AKTER Å GJØRE MED kLASSEKAMPEN som skremmer oss så kaldsvetten renner ned i støvla våre. Vi får mareritt om natta! Vi ser for oss en redaktør som ørene vokser ut på, kanin-kanin-partikanin!, og som får det til å yngle av fæle RØDE UNGDOMMER i avishuset. Han kommer til å lage ei rein evangelisk partiblekke. Det er garantert! Vi kjenner'n jo. Han har alltid vært det mest servile som har gått i to sailor-sko. Han var den siste norske sjømann som fikk mangelsykdommen beri-beri og det har gjort ham dum som et brød. Han kan leies rundt som en patetisk loff i et reip som AKP til slutt kommer til å henge ham i hvis han, mot formodning, viser det minste tegn til selvstendighet.
Osv. Gøyale meldinger. Jadda! Min selvbiografi skal hete "Jeg - en lakei."
Nå har vi snart halvannet års praksis. Folk veit åssen pæra smaker. For noen smaker den ennå surt. Greit, så lenge det skyldes reelle motsigelser SOM GJELDER AVISA. Ugreit, så lenge det skyldes gammalt grugg fra forgangne partistrider, personkamper og intriger som det nåværende regimet i Klassekampen ikke kan gjøre noe særlig med.
Tilbake til Arne Eriksen. Jeg beklager at jeg ikke visste at han var fra Hummerfest. Jeg liker byen Hummerfest. Lobster Party forever! Og jeg husker en gang jeg kjørte snøscooter innover vidda fra Skaidi, som er en slags hytteforstad til Hummerfest, og i snøstorm kjørt meg vill og endelig kom fram til en lavvo fordi jeg kjørte etter røyklukta og da jeg titta inn i lavvoen satt det en hel gjeng nakne samer...eller damer...oi,oi, jeg begynner å bli servil igjen
..jeg mener SENIL, for helvete...vi kan snakke om den lavvoen en annen gang.
Men jeg beklager IKKE at jeg må gå til hardt motangrep mot Arne E. Hvorfor må jeg det? Fordi jeg er satt på en kommandopost der jeg må slåss med alt jeg har (det vesle som er) for at dagsavisa KK skal overleve. Da må jeg rive ned de stengslene som Arne E. slenger ut. Et slikt er påstanden hans: "Ved å kjøpe aksjene som Michelet fallbyr, hjelper man AKP. Det vil jeg fremdeles ikke anbefale."
Nei, nei, nei!
VED Å KJØPE DE AKSJENE SOM MICHELET FALLBYR
HJELPER MAN KLASSEKAMPEN.
Som støtte til AKP, er det en uhyre indirekte støtte. Jeg tror man må være av Arne Es konspiratoriske kaliber for å tolke EN DIREKTE STØTTE til Klassekampen som noe vesentlig annet enn...en direkte støtte til Klassekampen. Det er også en indirekte støtte til for eksempel alle de nei-folka som bruker avisa som et redskap mot EU. Det er en støtte til tamilske asylsøkere som slåss for å ikke bli deportert. Det er altså en støtte til de som avisa støtter, gjennom kamp med skriften som våpen.
Jeg fallbyr gjerne. Jeg gjør meg til en kremmer. Jeg tar Shakespeares oppdiktede jøde fra "Kjøpmannen i Venedig" som forbilde: "With the extreame
crueltie of Shylocke the Iewe towards the sayd Merchant, in cutting a iust pound of his flesh..."
Alt for KK! Kannibalisme, om så må til.
Arne E skriver om "hvis viljen (AKPs vilje, min anm.) til å redde Klassekampen
er til stede", som om det ikke skulle finnes noen sånn vilje hos AKP og den jevne (eller ujevne) AKPer. Det er en simpel anklage.Skammelig! Det er en anklage fremmet av en person som framstår som en utrolig besserwisser. Jeg aleine vite! Den som ikke støtter mine geniale forslag, kan like gjerne gå i døden, i dass, til skifteretten, på pletten.
Mens jeg skriver dette i en kveldstime, forlater de siste av de frivillige ringerne som verver abonnenter Klassekampens lokaler. To kvinnfolk. Godt voksne. Mobilisert av Oslo AKP, som de er medlemmer av. De har vært med i abonnementskampanjen siden starten. De har hatt en tøff tid og opplevd motgang. Det har vi alle, vi som verver, fordi kampanjen har gått så treigt. Vi er prega av det. Men vi gir ikke opp. Vi ser at det snur seg. Løfter seg litt. Mot det nesten absurd høye målet på 3.500 som vi i avisledelsen satte.
Jeg gadd se Arne E stå i korridoren her og si til disse to damene at AKP ikke har noen vilje til å redde avisa. At det eneste som kan redde den IKKE er møysommelig innsats for å legge stein på stein, men eventyrpolitiske salgsforslag og konstruksjon av luftslott.
Så kan Arne E innvende at dette gjør AKP for å redde seg sjøl, sitt eget skinn. Partiet er lite og gammalt og har ikke så mye å kjempe for, og alt det der. Det finnes antakelig et ELEMENT av "la oss gjøre det vi kan som parti" i partifolkas holdning til blekka. Men GRUNNELEMENTET er tro på at avisa må overleve, fordi den tjener folket. Det finnes INGEN la skure-mentalitet hos de partiaktvistene jeg kjenner og som nå jobber halve døgnet for avisa.
Jeg mistenkeliggjør IKKE Arne E. Jeg slåss mot ham med blanke våpen. Jeg vil ha ham til å gi seg og ikke ture fram med sine begredeligheter. Etter en påstand om at et salg kan "treneres i det uendelige" - som ser bort fra at det forrige store aksjesalget faktisk ble så raskt iverksatt som det var forsvarlig å gjøre det, og at det tok KORT tid fra landsmøtevedtaket om aksjesalg til kampanjen var i gang - framfører han følgende: "Jeg ser at Jon Michelet anfører partidemokratiet som noe som tar tid for AKP. De skal jeg la være å kommentere."
Dette valget er jævlig avslørende. Her kommer hånfliret fram! Det finnes naturligvis ikke noe partidemokrati i AKP! Ha-ha! Partiet er bare ei rusten byråkratmølle som maler stalinistisk støv!
Jeg fulgte prosessen som ledet fram til landsmøtevedtaket i 1997, som invitert observatør. I perioder var det nesten som å være på KK-forum. Innbitt krangling! Hårkløveri & flisespikkeri! Resolusjonskverning. Time out. Endeløse runder. Innvikla prosedyrer. Utvikla utlegninger. Bevare oss vel! Men det er sånn valgte forsamlinger kan fungere når de skal fatte viktige vedtak.
"Noe som tar tid"?
Det ser ut som om Arne E mener at AKP ville vært EKTE DEMOKRATISK dersom partiledelsen kunne trumfe et aksjesalg gjennom uten debatt og overkjøre et grunnplan som ER skeptisk til å selge verdier dette grunnplanet har skapt (sammen med mange andre).
Landing. Forvandling til dyr som kan dykke djupt. Klar til dykk. Ned!
Nå får jeg skrive litt i AVISA igjen. Lenge nok har jeg sømmet min forplikt. Forsømmet min plikt!
God motbør, alle sammen!
Heller harpunert en konkurs!
Admiral Spermhval