Rødnebbternas_siste_skrik

Jon Michelet (jon.michelet@klassekampen.no)
Wed, 27 Jan 1999 15:12:14 +-100

RØDNEBBTERNAS SISTE SKRIK

"Vis oss at du er Admiral, og ikke en skrålende stormåse!" oppfordrer Arne Eriksen i et innlegg på KK-forum den 24. januar.

Jeg må innrømme at jeg misunner stormåsen dens makelige, feite og stasjonære liv. Så jeg kunne forsåvidt godt tenke meg å ta fram stormåsen i meg og skråle fornøyd bak hekken på en Tromsø-sjark, over torskhau' og hyse-pyse-slo.

Men for tida føler jeg meg mer beslektet med rødnebbterna, og det går i grunnen ikke mest på det der med det røde nebbet. Denne vesle terna hekker i Arktis når vi har sommer på den nordlige halvkule, og overvintrer i Antarktis når det er sommer der nede. Jeg sto i sin tid på kaia i Ny Ålesund på Svalbard og dukka for en flokk illsinte rødnebbterner. (Hadde jeg tråkka i reirene deres?) De arge fuglene beskjet meg etter alle fuglekunstens regler. Og jeg ble forbanna. Men det var vanskelig å gjøre gjengjeld (for en mann å skite på en terne i flukt? meget vanskelig, spør dere meg). Så jeg tilga dem, og tenkte: For et liv! Fy faen for et liv! Pendle mellom Arktis og Antarktis! Og ikke være større enn et sånt rekommandert brev du får fra ligningskontoret når de sender selvangivelsen din i retur, påstemplet makkverk/diktverk! Hvilken kamp for tilværelsen! Hvor forarget man har grunn til å bli når det kommer et tobeint vesen og tramper midt oppi reiret der alle de søte små egga ligger!
og venter på å få bli flygende fuggel! (Siste setning var svært metaforisk ment).

Nåvel. Jeg kom sikkert til å tenke på denne episoden fordi jeg 4.-6. februar er i Longyearbyen og skal holde foredrag for en forsamling tromla sammen av Polarinstituttet/Sysselmannen, om Svalbard som utgangspunkt for litteratur.
Dette til informasjon for alle forumfanter som er på de kanter da. Velkommen!
Hold tåta mens jeg snakker! Det blir anledning til spørsmål og kommentarer etterpå. Det blir nesten alltid anledning til spørsmål og kommentarer.

Til Longyearbyen kommer jeg, samma hva Arne Eriksen sier, til å ha med både verveblokk og en liten bunke aksjer til salg. Folka i Lyb har gryn. Jeg skal komme tilbake til Eriksen.

Først, nå, til Trond Andresen og hans allersiste innlegg på KK-forum, 27. januar kl. 12.10.

Noen ganger minner dere folka på KK-forum meg om flodhester. Ikke om flodhester som bestandig ligger og plasker i den samme deilige dammen, sammen med gakk-gakkene, men om flodhester som går på land for å markere revir. Flodhestene finner nesten all sin næring i plantevekst på land, og forlater natterstid dammen for å beite. Jeg sto en gang ved en flodhestpøl i Kenya, oppi en jeep, utstyrt med nattkikkert. Da kom en ganske liten flodhest, nærmest et flodføll, opp av vannet. Den begynte å rotere med halen, noe voldsomt, reine propellen. Så begynte den å avgi avføring i stor stil. Halepropellen spredde flodhestmøkka vidt og bredt, men heldigvis ikke oppi jeepen. Det er på denne måten flodhestene markerer revir.

Nåvel. Her blei det mye drittpreik, gitt!

Jeg har alltid oppfattet tonen på KK-forum som frisk og gemyttlig, samtidig som forumet gir høve til å diskutere FAKTA, TAKTIKK OG STRATEGIER knytta til Klassekampen på en uformell (men kameratslig) måte. Trond A. føler seg krenka av det der med pottetrening. Det var retta mot innpåslitne Dagens Næringsliv-journalister som stiller det samme spørsmålet tusen ganger. Dette forsto Anders Ekeland i sitt innlegg den 27.1. kl. 11.45. der han forholdt seg til det som var emnet for debatten om opplagstall, nemlig spørsmålet om publisering av slike, og kom med et innspill om foreløpige indikator-tall, som jeg skal tenke over. Jeg håper ikke Trond A. lar seg krenke av det der med flodhestenes propell. Det var MUNTERT ment. Det var bare for å ERTE dere litt, godtfolk. Jeg håper Trond A. i kommende innlegg kan la være å gjøre sånn som i sitt siste, der han bare henger seg opp i FORMEN, og dessuten glemmer alt hva jeg tidligere har sagt og skrevet både på KK-forum og i bleKKa om at jeg fak!
tisk ønsker et breiere eierskap for Klassekampen. Ikke "drastisk breiere" som Trond A. ønsker, men breiere. (Hva betyr egentlig "drastisk breiere"?)

Men jeg sitter IKKE i en maktposisjon der jeg kan gjøre noe med dette FORT.
INGEN enkeltperson sitter i en slik maktposisjon. Som redaktør har jeg møte- og talerett i KK-styret, men ikke stemmerett. Jeg kan også være veldig sta (jobben KREVER stahet, stahet, stahet, og så en smule åpenhet og friskhet, etter all den jævla staheten) i styret, men velger naturligvis en annen tone der enn på et debattforum. Styret i aksjeselskapet Klassekampen er for tida et meget alvorlig sted. Trøste og bære!

Trond A. behøver altså ikke prøve å slå noe inn i hue på meg som er der fra før.

Arne Eriksen skrev i sitt innlegg 24.1. at jeg "unngår behendig hovedpoenget" i forslaget hans om at AKPs aksjer i Klassekampen bør selges slik at partiets eierandel reduseres til minst 30%.

Alle som kan lese...

Bi litt! Arne E. er fra Tromsø og jeg husker en gang jeg sto på et skipsdekk i det stormpiskede Barentshavet sammen med et par garva selfangere fra fjordstrøka i Troms, fra Balsfjorden og Malangen.Han ene sa: "Der kjæm tromsøværingan". Jeg skuet ut over havet og så ingen tromsøværinger, spurte derfor ishavsgasten hva han mente med sitt utsagn. Han pekte på en flokk fugl, alkekonger, små og svarte, som kom flygende lavt over frådende bølgekammer. "Vi fra utkantan kaller fuglan tromsøværinger. Dem flyg i flokk og skrik høgt heile tida."

Nåvel. Arne E. er vel ikke noen typisk flokk-fugl. Men av og til skriker han høyt. Det kan jeg leve med (sånn er KK-forum). Det jeg IKKE kan leve med er at Arne E. spontant rykker ut og prøver å blokkere for et fornuftig prosjekt som kan skaffe Klassekampen drifts- og investeringsmidler NÅ.

Alle som kan lese ser at jeg i innlegget den 26.1. nettopp drøfter et AKP-salg av KK-aksjer. Arne E. kan være uenig i konklusjonene jeg trekker, men det blir for frekt når han påstår at jeg behendig vrir meg unna.

Et salg av de 1000 aksjene vi sitter med i ermet etter at vi fikk dem av AKP er
NATURLIGVIS ikke det samme som et salg av AKPs aksjer. Det har jeg da heller aldri påstått. Forsøket på salg av de 1000 er et forsøk på å skaffe oss penger i den slunkne kista her og nå.

Så enkelt er det. Om noen kjøper en eller flere av de 1000, kan det umulig få mye å si for den samme kjøperen ved en framtidig korsvei der AKP selger aksjer. Et slikt AKP-salg må nødvendigvis komme som en kampanje.
Det er komplett umulig å selge aksjer opp mot 2,7 millioner kroner uten at det er organisert både i hue og ræva, for å si det folkelig.

At Arne E, våger å kalle et forsøk på salg av de 1000 aksjene for et "håpløst utspill", tyder på at han ikke kan eller vil ta inn over seg alvoret i situasjonen.
Han oppfordres herved til å slutte med all mistenkeliggjøringa der han for gudene veit hvilken gang påstår - stikk i strid med det han kan lese i åpen tekst fra min hånd - at jeg ikke får lov til at diskutere AKP-aksjesalg.

Jeg trodde at Arne E. hadde peiling på formalitetene ved et større aksjesalg av typen emisjon. At han veit hvor lang tid det tar, og hvilket formidabelt byråkrati man må gjennom både før og etter. (Brønnøysund!)

Jeg trodde at Arne E. som alltid roper på demokrati skulle greie å forstå at et salg av arvesølvet i en politisk organisasjon - i dette tilfellet AKP - krever en grundig behandling i organisasjonen. En demokratisk behandling. I dette tilfellet: Partidemokrati.

Nå begynner Arne E. å minne meg om en av de rosa jappene han sjøl så skarpt har kritisert, der de havna i en fiskefarse. På jappe-manér ønsker han et kjappe-salg av AKP-aksjer.

Hans ærlige kamprop hvis han stevner fram som han gjør (hvilket jeg ikke håper) burde være:

PRIVATISER KLASSEKAMPEN!

TIL BØRSEN MED KLASSEKAMPEN, KAMERATER!

Men Klassekampen er faktisk ikke Telenor, og vi har ingen Tormod Hermansen luskende rundt i korridorene våre med erigert privatiseringspenis.

I går verva jeg en abonnent. Det var en fyr jeg kjenner. Han er en prins på sitt felt. Gammal raddis. Han ville ha meg med på ball. Han spurte om hvordan det gikk i Klassekampen. Jeg svarte at det gikk. Jeg la noe i tonefallet som var passe vervende, mild telefonterror. Han brøt umiddelbart sammen og tilsto at han ikke var abonnent.

Fyren tegna seg for et helårs. Jeg hadde verva min abonnent nr. 17.

Gakk hen og gjør likeså, KK-forum-kverriser!

(Forklaring på ordet "kverris"; sjekk kriminalromanen "Mannen på motorsykkelen", Oktober forlag, 1980-tallet)

Kjære Trond A. jeg tenker ikke på dere som SLAPPFISKER. Jeg minnes en brennheit dag i det vi sjøfolk kalte Helvetespassasjen (mellom Rødehavet og Det indiske osean) da jeg sto ved rekka og så flere trekantede finner bryte den ultramarine havflata ute om styrbord...

Nei, den der får vi ta en annen gang.

Bon voyage!

Admiral Smal(hans)