Jeg har egentlig ikke tid til å gi meg i kast med Klassekampen-debatt med
dere, men jeg er så forferdet over Fremskrittspartiets stadig mer utildekte
rasisme og fremgang, i forhold til norsk venstresides puslethet at jeg
føler ansvar for å komme med et bidrag. Særlig fordi det ikke er noen andre
her på forumet eller på norsk venstreside som gir uttrykk for det jeg mener.
At 16:20 19.01.99 +0100, Paal Hellesnes wrote:
>Etter det eg kan sjå er TA sitt svar her at det grunnleggande problemet i
>prinsippet er organisatorisk - KK har for snever eigarstruktur, ein må dra
>med breiare lag av venstresida. Eg meinar at det store problemet i
>prinsippet er politisk: Det mangler ei kraftfull revolusjonær rørsle som
>avisa KK kan vera eit uttrykk for. Venstresida i Noreg er svak og
>oppsplitta i mange grupper. RV, som er den "største gruppa" er sjølv
>ekstremt smansett, og dessutan i dag for dårleg organisert til å kunna
>utgjera noko kjerne.
Paal Hellesnes virker å være en realistisk mann. Han forstår at et
avissprosjekt som klassekampen er knyttet til en politisk struktur, og at
Klassekampen ikke kan overleve uten at denne politiske strukturen virker.
Klassekampens krise er RV`s krise, og RV`s krise er den norske maoismens
krise.
Når jeg går ut og forsvarer porno på Cinemateket så er det bare fordi jeg i
desperasjon vil provosere norske maoister til å tenke litt lenger. Aslak
Sira Myhre har tatt intiativ til å utvikle RV`s forståelse av verden. Men
problemet er at RV bare kan eksistere innenfor visse forståelsesgrenser. RV
er bygd på et maoistisk grunnlag, og dersom maoistene i RV kommer til at
maoismen ikke hadde noe for seg allikevel, ja da må hele RV revurderes. Det
er dette som vil skje i tiden framover. Verden gjorde seg egentlig ferdig
med kulturrevolusjonen allerede på 30-tallet, i hele etterkrigstida har
forholdene konsolidert seg raskt med den tekniske og vitenskaplige
utviklingen, og autoritære strukturer lar seg ikke lenger opprettholde i
lengden.
Problemet på norsk venstresdie er at den marxistiske kjernen, NKP, ikke har
klart presset under den kalde krigen og i dag ligger med brukket rygg og
vel så det. Men i den grad man erkjenner at marxismen har vist sin styrke
som forståelsesapparat gjennom århundret, så betyr ikke det at NKP er
avgått med døden, men at det fremdeles er en ungdom, bare lenket fast i
kjelleren til det kryptofascistiske AP som alles syndebukk og mobbeoffer.
Alle gode krefter burde derfor settes inn på å frigjøre marxismens harde
kjerne i Norge, og utvikle NKP til en base og en generator for en reell
internasjonslisering av Norge, nasjonalismens opphevelse. Men sålenge den
maoistiske motkraften tviholder på sitt nevrotiske forhold til verden, med
overdimensjonerte symbolsaker som sexfilm på Cinemateket og Norges hellige
suverenitet (nasjonalisme, ikke marxisme) så forblir NKP i lenker.
Jeg vet at dere synes jeg er en gærning, og at jeg provoserer dere til
vanvidd, men sånn er demokratiet RV, liksom andre kulturrevolusjonære
partier (f.eks. det sovjetiske kommunistpartiet før Gorbatsjov, men ikke
dagens russiske..) ikke tør møte.
vennlig hilsen
Sigured Lydersen
PS:
Jeg kommer gjerne til Klassekampens begravelse. Det blir som å miste en
gammel bekjent. Men naturen er naturen.
DS.