P.g.a. det lave opplaget, redusert pressestøtte, dyrere porto, dyrere
trykke-utgifter, blør avisa nå ut 250.000 kroner hver eneste måned,
og redaktøren sier at KK er konkurs innen utgangen av 1999 hvis dette får
fortsette. Jeg tror ikke det er mulig å stampe opp ei ny kampanje som gir
ekstrainntekter i millionklassen (gjennom abonnement eller "lesernes egen
pressestøtte") så kort tid etter aksjekampanjen. Et sted går det ei grense.
Inntil for et par dager sida har de fleste bidragsytere og venner trodd at
avisa hadde fått et pusterom, ja til og med at det skulle investeres etter
at gjeld var betalt ned. Nå får vi vite at avisa er om mulig verre stilt enn
før aksjekampanjen starta. Hvem er interesserte i å tømme sine penger i ei
bøtte med et svært og voksende høl i?
Det eneste som kan redde KK nå, slik jeg ser det, er følgende strategi:
(1) Gi avisa støtte og verv abonnenter slik at den kan overleve ut året uten
for stor gjeldsøkning.
Men, og her kommer det som styret og redaksjonen ikke ser ut til å ville
innse, og som jeg foreslo allerede i mai 1996:
(2) Start samtidig et prosjekt for å SKAPE EI NY AVIS PÅ VENSTRESIDA
MED ET MYE BREIERE LESER- OG EIERGRUNNLAG.
AKP, som kontrollerer KK, må nå skjønne at maoismen i Norge er så svekka at
noe slikt må til. Spørsmålet er om AKP da mener at de heller vil ha ei lita,
ukeavis som de sjøl kontrollerer, eller om de tør å
satse på ei slik større avis. Dette bør de svare på i dette forum.
Dette dreier seg ikke så mye om at KK reelt sett er for snever i forhold
til andre på venstresida (sjøl om avisa kan være vel bråkjekk mot SV
av og til), men mer om at det må sendes et veldig tydelig signal til
potensielle samarbeidspartnere om at man er villig til å gi konsesjoner for å
få til et samarbeid. Dette må skje ikke minst fordi KK vil være den sterkeste part i et
slikt mulig prosjekt. Her er det historie, gammelt nag, psykologi,
personmotsetninger som er hinderet - mer enn avgjørende politisk uenighet
på de viktigste spørsmåla. Dette avisprosjektet bør antagelig hete noe annet enn
Klassekampen - det er en av de viktigste konsesjoner som kan gis. Men avisas
stab og apparat vil vel bli kjerna i det nye prosjektet, ganske enkelt fordi KK
vil være den største og sterkeste enhet blant dem som inngår. Jeg mener Ny
Tid også bør inngå, og hadde det vært opp til meg, skulle Dag og Tid også
vært med. Videre aksjonærer fra radikale fagforbund. Personer bak "Fondet
for Venstresidas Dagsavis" må også kontaktes - man har rett og slett ikke
noe valg. Noen av disse forbindelsene må opprettes, ikke fordi det finnes så
veldig mye penger i dem, men fordi det skaper den nødvendige bredde og
entusiasme for i neste runde å få med seg enkelte deler av
f.eks. fagbevegelsen, som har penger å investere i et slikt prosjekt.
Dette er sjølsagt ikke nye tanker, men etter min oppfatning har tidligere
framstøt i denne retninga blit kvalt i utgangspunktet fordi alle har starta
med innstillinga "dette går ikke likevel, og dessuten kan vi ikke fordra de
folka der". Nå må folk som ikke klarer å samarbeide p.g.a. gammelt nag
fra 70- og 80-tallet skyves til side, og så får de som skjønner potensialet til
et slikt prosjekt, la oss kalle det AVIS X, sette seg ned og diskutere.
Jeg tror at potensialet for ei slik avis er 10000 abonnenter på kort sikt, 30000
på lengre sikt. Jeg tror også Klassekampen kan bevare sin profil innafor et
slikt prosjekt. Det høres kanskje rart ut. Men da baserer jeg meg på en
meget spesiell organisasjonsmodell for Avis X: En stiftelse med et meget
gjennomarbeidet sett vedtekter hvor grunntanken er at avisa består av
"PARTNERE" med klart definerte rettigheter og plikter. La oss tenke høyt
rundt dette: En av partnerne er KK, med 45% innflytelse i avisa, den andre
er Ny Tid, med 15% innflytelse, den tredje er Bonde- og Småbrukarlaget med
2% innflytelse, den fjerde er Nei til EU med 5% innflytelse, den femte er
div. fagforeninger med 30% innflytelse,etc. etc. (Ikke heng dere for mye opp
i de eksakte tallene og de nevnte organisasjoner, det er prinsippet som er
poenget). Slik som skissen ser ut, kan ingen overkjøre KKs interesser i
dette samarbeidet, og det er naturlig, siden dette avisprosjektet bare er
liv laga hvis KK utgjør grunnstammen i det. Samtidig kan ikke KK tvinge
gjennom noe hvis mange nok av de andre partnerne er mot det. For at dette skal
fungere, må det i tillegg til de meget gjennomtenkte vedtektene være en
veldefinert og til en viss grad detaljert redaksjonell plattform for
prosjektet, dvs. et slags "prinsipp-program" (som jeg kommer tilbake til
nedenfor), slik at man unngår de fleste av kranglene
om redaksjonell linje og prioritering.
Denne partner-modellen kan gjennomføres i mange sammenhenger: Ansettelser
(dvs. årsverk) kan svare til andelen som partneren har. Redaktørposisjon og
ledere kan gå på omgang grovt sett proporsjonalt med partnerens innflytelse.
Redaksjonelt stoff kan signeres med medarbeiderens eventuelle
partner-tilknytning i tillegg til navnet, i den grad medarbeideren sjøl
ønsker det. Dvs. "..av Line Schou (Klassekampen)". Avis X skal presenteres
utad som et PARTNERSKAP på venstresida, og det skal ikke på noen måte gis
inntrykk av at det er enhet i redaksjonen på saker hvor det faktisk ikke er
det. Hvis dette håndteres riktig kan det eksplisitt uttrykte mangfoldet (med
synlig partner-tilknytning for en del av medarbeiderne, og at uenighet i
visse saker av og til kommer fram ) kanskje gi avisa en særskilt
attraksjonsverdi. Det burde i hvert fall stimulere til gode debattsider med
deltaking fra mange miljøer.
Partnernes logoer kan stå under avisnavnet. Partnerne kan til og med ha egne
sider eller bilag på bestemte dager. Mange løsninger er mulig.
Hvem skal være ansvarlig redaktør i avis X? Kanskje stillingen bør gå på
omgang, med varighet proporsjonal med partnerens andel i prosjektet? Og at
ingen kan være redaktør hvis mer en 33% av partnerstemmene er mot
vedkommende person? Dette må diskuteres.
Fordelen med dette prosjektet er følgende:
- Nyhetens interesse og stor legitimitet, dette gir mange kjøpere/abonnenter.
- Legitimitet og entusiasme ("endelig enhet på venstresida") åpner diverse
pengepunger for å investere i prosjektet.
- Legitimitet og entusiasme åpner også for at miljøer som ikke har penger å
investere, bidrar med aktivisme rundt prosjektet og verver abonnenter i sitt
miljø, miljøer som i dag ikke gjør noe for KK.
- Entusiasme i staben, fordi det endelig skjer noe nytt og spennende, ikke
bare de velkjente appellene om mer penger i bøtta med høl i.
- Rasjonaliseringsgevinst: Felles lokaler, et trykkeri og felles
distribusjon av noe som kom ut separat tidligere. Større opplag gir mye
større lønnsomhet. (Lønnsomhet i avisproduksjon er ekstremt avhengig av
opplag på grunn av de store faste kostnadene som man må ut med uavhengig av
opplaget).
- Politisk stimulans til den øvrige venstresida om å lære seg å samarbeide
om det man faktisk er enige om, i stedet for tradisjonen med å lete etter
det verste hos konkurrenten og bruke dette som begrunnelse for hvorfor det
er umulig å samarbeide.
Grunnforutsetningen for at dette skal lykkes, er at man blir enige om to ting
før oppstart:
(a) Vedtektene som skal styre avisa. De får jeg evt. komme
tilbake til, men stikkord her er mindretallsbeskyttelse når det gjelder valg
av personer og endring av vedtekter, rotasjon på verv, aksept av mangfold i
spaltene, styremedlemmer som *kan* samarbeide (gamle krigere fra 70-tallet
som ikke tåler trynet på hverandre holdes utafor, men andre gamle krigere er
sjølsagt velkomne).
(b) En redaksjonell plattform som skal være omforent, og som ikke kan endres
seinere uten brei enighet. Dette gir trygghet for partnerne. Her er et
utkast som jeg ville fremmet overfor andre partnere i denne prosessen. Som
det sikkert framgår, skjønner man at jeg har et RV/Klassekampen-ståsted. Men
utkastet som presenters nedenfor er bare det et FØRSTEUTKAST - dvs. det kan
sjølsagt endres hvis andre potensielle partnere har endringsforlag. Her
følger utkastet, som er nesten identisk med det jeg jeg lanserte våren 1996:
Redaksjonell plattform for Avis X (et utkast):
Avis X vil bidra til å utvikle et ikke-autoritært og miljøvennlig
samfunnssystem hvor menneskene, ikke kapitalinteressene, har den
avgjørende makt. Samfunnet skal bringes i økologisk balanse sjøl
om det betyr en kraftig endring av folks levemåte. Livsstil og forbruk
i rike land må endres inntil levestandarden er jevnt fordelt i verden som
helhet.
Avis X er grunnleggende kritisk til dagens markedsliberalistiske fri-
flyt-system, og ønsker i stedet langt mer samfunnsmessig styring. De
folkevalgte organene i dagens samfunn har liten reell makt, og
flertallet av representanter følger dessuten kapitalinteressenes
ønsker. Avis X vil kjempe for utvidelse av folkelig makt og
innflytelse. Avis X vil støtte folkevalgte organers makt
mot markedskreftene.
Avis X vil ha vekk privilegier og frynsegoder for kapitaleiere,
politikere , topp-byråkrater og andre i maktposisjoner. Slike folk skal
ha ei lønn og en levestandard som ikke skiller seg for mye fra den
vanlige mennesker har.
Trygdede, arbeidsløse, gjeldsofre, lavtlønte skal sikres ei inntekt
som det går an å leve av. Dette kan finansieres ved å beskatte
storkapitalen og den mest velstående del av befolkninga kraftigere.
Goder skal omfordeles fra de rike til de fattige, både nasjonalt
og på verdensbasis.
Avis X godtar ikke de rammer staten setter for offentlige budsjetter,
så lenge grunnleggende behov innen helse, omsorg, utdanning ikke
dekkes, og penger i stedet brukes til å subsidiere rike foretak og til
overforbruk for de rike og velstående.
Avis X bekjemper deregulering og
privatisering av offentlige etater og bedrifter.
Samtidig er Avis X mot byråkratisering og maktkåthet i det
offentlige apparatet, og vil kjempe for maksimalt innsyn og åpenhet
i forvaltningen.
Avis X støtter aksjoner for miljøet, for rimelige lønnskrav, for
forsvar og utvidelse av fellesgoder, for kvinnekrav og likestilling.
Denne støtten er ikke betinget av at aksjonene alltid er "lovlige" sett
med makthavernes øyne.
Avis X støtter arbeidet for kvinnefrigjøring og likestilling, og kampen
mot seksuell trakassering og vold, mot sex-industri, prostitusjon og
kvinneforakt..
Avis X er mot enhver innskrenking, og for enhver utvidelse, av
demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet, i Norge som i andre
land.
Avis X vil ha en kompromissløs miljøpolitikk, også der hvor den
innebærer at vanlige folk må ofre noe.
Avis X er for kraftig opptrapping av norsk matvareproduksjon og
landbruk. Avis X støtter kystbefolkningas kamp for råderetten over
fiskeressursene. Rein mat, spredt bosetting og økologisk bruk av
naturressursene er overordnet lave matvarepriser.
Avis X er mot all imperialisme, og Pengefondets, Verdensbankens
og de multinasjonale selskapers overkjøring av de enkelte stater og
folk. Vi støtter kampen for gjeldssanering for den 3. verden.
Avis X er mot overnasjonale ordninger som svinebinder landene,
slik som EØS, EU, NAFTA, WTO, MAI.
Samtidig er Avis X for utstrakt internasjonalt samarbeid gjennom
forpliktende avtaler basert på likeverdighet og det enkelte lands frivillige
tilslutning, i FN-systemet, og i tilsvarende regionale organer.
Avis X er mot all rasisme, og for internasjonal solidaritet og kulturelt
samkvem. Avis X arbeider for en liberal asyl- og
innvandringspolitikk.
Avis X prioriterer å dekke den den kampen mennesker fører verden
over mot urettferdighet, undertrykking og utbytting, og å bringe
informasjon og debatt om løsninger på slike problemer.
Avis X er motstander av den allstedsnærværende
kommersialisering i media, i bybildet, i idretten, i kulturen. Avis X
vil støtte reformer som begrenser annonnsørinnflytelse i media. Avis
X vil ha desentralisert eierskap i media, og kraftig beskatning av de
største medier for å skape mer like konkurransevilkår.
Avis X er for almenkringkasting, og mot reklamefinansierte
etermedia.
Avis X sverger til folkeopplysningstanken, og tror at god
informasjon også er den beste underholdning. Avis X er sterkt kritisk
til den fordummende tabloidiseringsbølgen dominert av kriminal-,
privatsfære- og kjendisstoff.
Avis X prioriterer kulturstoff høyt, og ønsker på dette feltet å
kombinere det folkelige med det intelligente. Dermed vil man søke
å ikke falle i den snobbete utilgjengelige grøfta, samtidig som intet
tema i utgangspunktet skal defineres som "for vanskelig" for leseren.
Trond Andresen