Ad dekningen av venstresiden i utlandet:
Klassekampen står pr dags dato uten utenrikskorrespondenter.
Utenriksjournalistene er alle godt forankret på Grønlandsleiret. Jeg
mener likevel at det de får til der, er ganske imponerende. For eksempel
har jeg hatt godt utbytte av artikler om f.eks. Colombia og Venezuela;
jeg tror jeg ikke i like stor grad hadde skjønt hva som skjer der i dag
om det ikke var for artiklene i avisa.
Men jeg kan være enig i at dekningen av det som skjer i Europa, er noe
svak. For eksempel kunne det vært interessant å fått en reportasje fra
Kristianstad i Sverige hvor kommunistpartiet KPML(r) er det nest største
i kommunestyret. Eller en nærmere sak om det såkalte Enhetsinitiativet i
Sverige. Likeledes ville det vært spennende å lese hvordan det går på
venstresiden i Danmark, både innenfor og utenfor Enhedslisten. Og det er
absolutt påkrevet å gå nærmere inn på de "nye venstrepartienes" styrkede
oppslutning i land som Italia, Frankrike og Tyskland. Men i alle
tilfellene må reportasjene være politisk fundamentert. Avisa, med sin
formålsparagraf, bør absolutt se på for eksempel regjeringsdeltakelse
med et særdeles kritisk blikk. Den må heller ikke gå blind for deres
påstander, men faktisk undersøke virkeligheten.
Men hvorfor skjer ikke dette? Det er i hovedsak fordi avisa rett og
slett ikke har ressurser til å drive slik dekning. Utenriksreportasjene
skrives av de tre medlemmene av utenriksredaksjonen, pluss av en og
annen freelance bidragsyter. Det er begrenset hvor mange områder de kan
sette seg inn i før det hele blir overflatisk. Derfor trenger
Klassekampen en sterkere økonomi. Det kan muligens hevdes at avisas
økonomi er så svak som den er fordi den dekker Europa dårlig. Men det er
minst like riktig å si at avisa dekker Europa såvidt dårlig fordi
økonomien er dårlig. Men ønsker KVJ, eller andre, å gjøre noe med dette
for å redde avisa, foreslår jeg dem å ta kontakt med redaksjonen for å
komme med egne bidrag. For all del - når avisas økonomi en gang tilsier
flere utenriksreportere, ønsker jeg at Europa skal være et viktig
prioriteringsområde.
Ad lettlesthet:
Avisa ligger i dag på et nogenlunde greit nivå, med både lettere og
tyngre artikler. En slik balansegang må man nå for å nå flere typer
lesere. Hovedkritikken mot en tung avis, var i hovedsak i forhold til
kultursidene. Og jeg må innrømme at jeg selv i dag blar over
kultursidene. Rett og slett fordi det ikke interesserer meg. Men ta for
eksempel Magasinet. Der synes jeg lesbarheten har bedret seg
betraktelig. Dersom man vil tilbake til tiden før, er det bare å lese
Morgenbladet.
Klassekampen må nå mange grupper. Det sentrale er imidlertid å nå folk i
de kampene som føres. Det må utvikles et gjensidig bånd, hvor
bevegelsene kan benytte Klassekampen som talerør og samtidig som en
informasjonskilde. En viktig front her, er Nei Til EU, som bestå av alt
fra halv-rasister via "bondesosialister" til kommunister. Derfor må også
stoffutvalget være bredt. Jeg tror for eksempel at temaet om mat og
"globalisering" kan være høyaktuelt. Her vil man kunne knytte
nødvendigheten av nasjonal kamp sammen med bøndenes daglige kamp.
Lignende perspektiver må nås i forhold til faglige miljøer,
universistetsmiljøer etc. Klassekampen må kort sagt knytte seg opp til
de kampene som føres. Det sentrale i så måte, er først og fremst å
*oppspore* disse aktivistmiljøene. Det er kun på denne måten avisa kan
bli levedyktig.
Og så må vi selvsagt også nå ut til de intellektuelle. Men det må ikke
gå på bekostning av de andre gruppene. Avisa må vise en bred apell. Det
er nettopp i denne sammenhengen 100-kroners abonnementene kan ha en god
funksjon. Ved at man får lest avisa daglig i fire uker, vil man kunne
spore bredden. Bredden er pr. i dag ikke bra nok, men den er bedre enn
den var. Og den blir ikke bedre av at de sentrale politiske diskusjonene
på det som ynder å kalle seg venstresiden blir hovedtemaet for avisa.
Personlig synes jeg dette er interessant stoff, men om man ser på
Dagbladet Arbejderen i Danmark, og på deres minimale oppslutning, så ser
man klart at dette i dagens virkelighet ikke er noen farbar vei.
--- Mathias