Trond Andresen
***************************
Klassekampen 16.01.1999
Leder: TV2s ballespark
TV2 hadde et innslag om Klassekampen i 21-nyhetene torsdag som var et
ufyselig og ubegripelig ballespark mot avisa. TV2, som vi samarbeider med når
det gjelder nyhetsutveksling, hadde fått tilgang til den informasjonen vi hadde lagt
ut på Internett til kampanjeaktivistene våre, og som leserne får i dag. Denne
informasjonen greide TV2 å vri og vrenge på. Kombinert med en vanvittig
klipping og kryssklipping ble resultatet uredelig desinformasjon om situasjonen i
Klassekampen både før og nå.
Slik viste journalister i en velfødd, kommersiell tv-kanal en total mangel på
respekt overfor kolleger i en hardt kjempende liten dagsavis. Verst gikk det
utover undertegnede. Mine utsagn i det som i utgangspunktet var et greit og
ryddig intervju ble kappa i fillebiter sånn at jeg ble framstilt som en tulling.
Klassekampen mottar ikke ti millioner kroner i pressestøtte, slik det ble hevdet i
TV2-innslaget. Begrepet pressestøtte blir brukt om det statlige
produksjonstilskuddet til aviser. I fjor fikk Klassekampen 5,6 millioner i slikt
tilskudd. Vi hadde også 4,6 millioner kroner i inntekt på statsannonser, som er
noe ganske annet enn pressestøtte. Det er om pressestøtten det nå står politisk
strid, ikke om statsannonsene. Derfor er det så viktig å unngå sammensausing av
begrepene.
Klassekampen ber ikke sine venner om «titalls millioner» for å redde dagsavisa.
Det vi ber om er økt innsats sånn at den abonnementskampanjen som drives av
frivillige aktivister skal gå i mål. Samtidig ønsker vi å møte kutt i den statlige
pressestøtten ved å reorganisere og utvide vår egen pressestøtte fra foreningen
Klassekampens Venner.
Klassekampens opplag har naturligvis ikke «gått rett i dass» etter at jeg tok over
som redaktør. Jeg brukte dette som en spøkefull formulering. Den viktige
tilleggsinformasjonen om at vi nå endelig har greid å snu en negativ
opplagsutvikling kutta TV2 glatt vekk. Alt har heller ikke gått galt i avisa etter
redaktørskiftet. Det meste har faktisk gått forbausende bra, og vi driver avisa
etter fastlagte, fornuftige planer, med god kontroll og på en forsvarlig måte. På
ett eneste område har vi alvorlig trøbbel, og det er når det gjelder å sikre gamle
abonnenter og verve de nye vi trenger.
Etter en topp under EU-kampen i 1994, pekte avisas opplagskurve nedover på en
måte som satte avisas fortsatte eksistens i fare. Dette har en ung og iherdig ny
stab prøvd å gjøre noe med fra høsten 1997. Vi har ennå ikke lykkes godt nok.
Men vi skal lykkes – uten å selge sjela vår og uten å produsere såpe.
JON MICHELET
**************************************************
Klassekampen 16.01.1999
Redd Klassekampen!
Hvorfor snakker vi på nytt om å redde Klassekampen? Fordi
aksjekampanja bare var første del i en plan for å konsolidere avisa.
Abonnementskampanja er trinn to, og vi ser at det blir verva for få
abonnenter til at avisa kan drive i balanse.
Av Rolv Rynning Hansen og Marga van der Wal
Avisas venner må få vite hvordan den økonomiske situasjonen er, og hvordan
den blir hvis ikke de (mange flere enn nå) bryr seg med situasjonen og tar
ansvar.
Hvis vi ikke øker abonnementstallet vil avisa påføres 200.000 kroner i
underskudd hver måned. Det betyr at avisa kan drives utover i året. Men når
1999 nærmer seg slutten, vil avisa havne i skifteretten. Da slås avisa helt sikkert
konkurs. Det vil si at for hver måned vi ikke når målet, er vi 200.000 kroner
nærmere konkurs.
Samtidig veit vi at 200.000 er 4/5 del av et årsverk når vi tar med feriepenger og
sosiale utgifter. Avisa vil kunne unngå et slikt underskudd gjennom et kutt på 10
stillinger. Det er i dag 24 stillinger i redaksjonen, 4,5 årsverk i typografisk og
omtrent 10 ansatte i administrasjonen. Alle kan da tenke seg hvordan avisas
kvalitet ville bli.
Det er en vei vekk fra konkurs. Det er at avisa får flere abonnenter. Da målet for
abonnementskampanja ble satt til 3.500 abonnenter, var det ut fra et behov avisa
hadde. Vi mener det er mulig å nå dette målet. Men det krever sjølsagt at mange
flere verver abonnenter.
Konsolidering
Etter redaktørskiftet høsten 1997 har styret i avisa fulgt en langsiktig plan for å
konsolidere Klassekampen økonomisk. Planen inneholdt disse hovedpunktene:
• å forbedre egenkapitalsituasjonen
• å øke opplaget gjennom vervekampanja og kvalitetsforbedringer
• å bedre produktiviteten gjennom organisatoriske tiltak internt i avisa
Målet med disse tiltakene er å få ei avis som går i økonomisk balanse og har
positiv egenkapital.
Aksjekampanja
Klassekampen har mange venner, men ikke mange nok til at disse tiltaka kunne
gjennomføres samtidig. Det mest prekære var egenkapitalsituasjonen.
Klassekampen hadde et udekt underskudd på omtrent 3,8 millioner kroner ved
årsskiftet 1997/98. Statens Mediaforvaltning har pålagt alle aviser som ønsker
statsstøtte å organisere seg som et aksjeselskap. Derfor måtte KS Klassekampen
slås sammen med AS Klassekampen. For å kunne gjøre det måtte det tas tiltak
for å dekke underskuddet. Derfor satsa vi våren 1998 på å forbedre
egenkapitalsituasjonen gjennom aksjekampanja.
Denne første fasen i konsolideringa lyktes strålende. Aksjekampanja ble
overoppfylt og resultatet ble 5,9 millioner kroner.
Abonnementskampanja
Neste fase er å sikre avisa faste, stabile og tilstrekkelige driftsinntekter. Derfor
starta abonnementskampanja høsten 1998. Striden omkring Klassekampen høsten
1997 hadde kosta, også i form av abonnenter. Så mye som 1000 abonnenter kan
avisa ha tapt på grunn av dette.
Mens vi sloss for å få i land aksjekampanja våren 1998, fortsatte
abonnementstallet å synke. Etter en travel vår tok det tid før avisas venner var i
gang, og høstens innsats var ikke nok til å ta igjen det vi tapte tidligere på året. Så
når dette skrives ved inngangen til 1999, ligger vi ytterligere 500 til 600
abonnenter under starten på 1998. Men omsider har abonnementskampanja
begynt å virke. Tallet på abonnenter steg i desember, men for sakte.
Økninga kom altfor seint til at avisa vil kunne gå i balanse. Også i 1998 kommer
Klassekampen til å gå med underskudd. Kapitalforhøyelsen tok høyde for at dette
ville kunne skje, men underskuddet blir større enn forventet.
Produktivitetsøkning
Samtidig med abonnementskampanja starta også et arbeid med å bedre
produktiviteten i avisa. Hovedsaken er å bedre organiseringa av drifta for å senke
kostnadene. De ansatte har allerede gjort en kjempeinnsats under svært
vanskelige forhold.
Bedre organisering har gjort det mulig å effektivisere arbeidet, og i budsjettet for
1999 har styret redusert personalkostnadene ytterligere. Alle ansatte er engasjert i
å begrense utgiftene. Derfor er det også hyggelig å se at når det gjelder utgiftene,
har avisa i 1998 overholdt budsjettet.
Sammen med økonomisk orienterte produktivitetskrav, vil vi i tida framover også
måtte sette større krav til det redaksjonelle produktet. En bedre organisering av
avisa forventes å gi bedre tid til å høyne kvaliteten. Det er to grunner folk i
hovedsak oppgir når de ikke fornyer abonnementet på avisa:
• egen dårlig økonomi
• avisa er for tung å lese/for mye stoff
Det siste punktet må redaksjonen ta tiltak for å løse. Kontakten med leserne er
blitt mye bedre. Avisas ansatte er blitt mye mer tilgjengelige og vi har faktisk
ansatt en nettverksansvarlig som i tillegg til å være en ressurs for journalistene
også skal samle inn ideer og stoff fra «utsida».
Redaksjonen vil også satse på stoffområder hvor avisa er best, og der vi har
størst potensiale til både å skape bevegelse og til å verve abonnenter. For
eksempel er Klassekampen nå i ferd med å gjøre seg til «Avisa som forsvarer
folkets nei». Dette er helt i tråd med avisas tradisjon og formål: «Være et
uunnværlig redskap for radikale folk i klassekampen».
Økonomi-utfordringen
Mange forstår ikke at avisa kan ha økonomiske problemer etter den
kjempevellykka aksjekampanja. Aksjekampanja løste problemet med udekt
underskudd sommeren 1998. Men vi har for få abonnenter, og derfor er de
løpende inntektene ikke nok til å dekke avisas utgifter.
Målet for styret er at avisa i 1999 kommer opp i samme abonnementstall som i
1997.
Rolv Rynning Hanssen er styreleder og Marga van der Wal er daglig leder i
Klassekampen.