Logikken i forslaget er fascistisk. Kollektiv avstraffelse og kollektiv
skyld er begreper som ikke hører hjemme i en rettsstat. Ganske vist dekker
man seg inn under, at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen. Men har
de det dermed for en ungdoms handlinger? Og har brødre og søstre (som jo
også skal utvises) også det? Skal vi begynne å dømme norske familier til
kollektiv soning for forbrytelser begått av avkommet? Og burde Hitlers
foreldre og søsken vært straffet for sønnens hhv. brorens forbrytelser?
Under nazismen, fascismen og under stalinismens terror straffet man
glattvekk folk for å ha "feil" gruppetilhørighet - "jøde", "sigøyner",
"kulakk", "feil" foreldre osv. Under Maos kulturrevolusjonære terror ble
folk bl.a. forfulgt og straffet ut fra slektskapsforhold. I DDR gikk det ut
over foreldrene, hvis barna f.eks. forsøkte "republikkflukt". Alt dette er
uttrykk for urgamle tankeganger basert på hevninstinkter slik vi f.eks.
finner det i det gamle testamentet eller i blodhevnen i det gamle
vikingesamfunnet. De går ut fra, at skylden ligger i "blodet" og opphever
dermed forestillingen om et individ med personlig originalitet og ansvar. De
benytter seg av ethvert påskudd til å kaste andre i ulykke i den tro dermed
å redde egen overlevelse. Forbundet med rasisme, som i dette forslaget, er
vi inne på klassisk fascistisk tankegods som egentlig ikke er tanker, men
bare beregninger av instinktreaksjoner og fordommer - dvs. av dumhet -
formulert som politikk av folk med baktanker.
Når noen forarges voldsomt over at Frp. settes på linje med f.eks. Le Pen i
Frankrike skyldes det bare nasjonale fordommer og historieløshet. Frp. er
barbari og middelalderske hekseforfølgelser med "norsk" ansikt, og det er
ikke mer menneskeligt enn et hvilketsomhelst annet barbari. Den utvikling vi
nå er vitne til i Frp. er langt mer farlig enn noen nynazistiske smågruppers
utskeielser. Men det øvrige politiske landskap i Norge viser heroverfor (som
man kunne forvente) en feig unnfallenhet som avslører at rettssamfunnet her
som ellers i den "moderne" verden i realiteten har et sviktende grunnlag.
Man kan ikke i lengden opprettholde et rettssamfunn blant kultur- og
historieløse byråkrater og kremmere uten sivilkurasje.
Nazismen og hele mellomkrigstidens barbari inkl. stalinismen var tidlige
symptomer på en grunnleggende sivilisasjonskrise som brøt ut i lys lue med
den første verdenskrig og som fortsatt eksisterer og utvikler seg.
Vh. Karsten Johansen