"Ressurskrevende"? - bare tull!

Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Thu, 14 Jan 1999 00:02:33 +0100

Jeg sitter her og ser på redaksjon 21. Tilhengerne av søndagsåpne butikker
har som sitt store (og omtrent eneste) poeng at politiet "kan ikke
prioritere sine ressurser på dette". Det høres jo rimelig ut, eller hva?

Man ser for seg biler med blålys, politisperringer, fotografer,
åstedsgranskere, nitid laboratoriearbeid, innsamling og systematisering av
bevismateriale. Mens "ungdommer av utenlandsk opprinnelse" i fred og ro
får mishandle og rane våre eldre.

Men dette er ikke ressurskrevende i det hele tatt! Å konstatere om en butikk
på over 100 m2 holder åpent på en søndag, er gjort i løpet av et par
minutter. Jeg forutsetter da at politiet har en oversikt over hvilke
butikker som oppfyller kravene til søndagsåpent. Siden butikker ikke
kan bygges om eller flyttes fra uke til uke, er dette en oversikt som sjelden må
ajourføres, dessuten kan man om nødvendig få kjøpmannen til å "egenmelde"
hva butikkens areal er, mer om det nedenfor.

Her følger en oppskrift for bekymrede politimestre:

Vent rolig på innringt beskjed til vakta på en søndag. Politiet trenger ikke
bevege seg en millimeter, men ta i mot tipset fra den våkne forbruker
- 50% av oss er mot søndagsåpent, så vi er mange nok - eller ikke minst den
konkurrerende kjøpmann, som sjølsagt vil ringe og sladre på konkurrenten som
bryter regelverket og får en urimelig konkurransefordel.

Ring så opp den aktuelle butikk. Når noen tar telefonen,
si at det er fra politiet og spør om det er så at butikken er åpen. I en
sånn situasjon vil enhver butikksjef skjønne at han må svare sannferdig,
fordi det er uhyre lett å konstatere hvis han prøver å bløffe, og da blir
han skyld i mened, ikke bare brudd på åpningsloven. Spør så sjefen om
butikken tilfredsstilller arealkravet. Gjør oppmerksom på at et usant svar
her er lett å kontrollere, og at løgn i denne situasjonen er et ytterligere
lovbrudd.

Når butikksjefen så innrømmer at, ja, de holder åpent og at arealet er større
enn 100m2, er det bare for vakthavende å be butikksjefen bekrefte disse to
fakta umiddelbart med underskrift pr. telefaks. Politiet vil troppe opp hvis
faksen ikke dukker opp innen en halv time. Denne trussel vil sikre at
telefaksen kommer til kammeret innen et kvarter eller noe slikt.

Etterforskningen er dermed fullført med 100% holdbart bevismateriale. Hvis
juridisk nødvendig, kan man i forbindelse med samtalen instruere
butikksjefen om å komme på kammeret innen noen dager og bekrefte faksen med
personlig oppmøte og ny underskrift. Så er bare å bøtelegge.

Og vakthavende trenger ikke en gang snakke mange minutter med den mistenkte
butikksjef. For når butikksjef har innrømmet forholdet på telefon, er det bare å
sende over en ferdigtrykt instruks pr. faks om hva butikksjef skal gjøre.

For ytterligere å redusere denne allerede lille arbeidsbelastning omtrent
til null, kan politiet en gang for alle sende et rundskriv til alle byens
dagligvarebutikker om at politiet vil følge ovennevnte prosedyre. Dette vil
være det spillteoretikerne kaller en troverdig trussel. Slike trusler har
den virkning at de allerede i utgangspunktet får de fleste til å avstå fra i
det hele tatt å forsøke seg.

Så enkelt er det: Håndheving av loven uten å løfte baken fra kontorstolen på
politikammeret. Fryyyyyyktelig "ressurskrevende", eller hva???

Trond Andresen